Bioteknologi: Sprik mellom politikere og velgere

Flertallet av de folkevalgte er i utakt med velgerne i synet på genforskning og bruk av denne forskningen i nye medisinske metoder, viser en meningsmåling Ukebrevet har fått utført. Norge har i dag noen av verdens strengeste lovbestemmelser på området. Tradisjonelt har også allmennheten i Norge vært skeptisk til bioteknologi og genteknologi. Men nå er folket så avgjort på glid. På konkrete spørsmål sier mange ja til både stamcelleteknologi og gentesting, viser Mandag Morgens undersøkelse (se tekstboks).

«Undersøkelsen avdekker et sprik mellom det offisielle Norges holdninger til nye behandlingsmetoder og befolkningens holdninger. Den viser at uansett hvor restriktiv linje norske politikere kjører, vil folk flest skaffe seg adgang til nye behandlingsmetoder hvis de ønsker det. Dette tror jeg våre politikere må ta inn over seg,» sier Eric Cameron, styreformann i kommunikasjonsbyrået Gambit H&K med erfaring fra legemiddelindustrien.

«KrF har låst regjeringspartnerne Høyre og Venstre fast i spørsmål knyttet til moderne genforskning,» sier professor ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for stamcelleforskning Steinar Funderud. «Slik har KrF fått vetorett for sitt verdisyn – og politisk flertall for et regelverk for forskning på stamceller som er et av de strengeste i hele verden. Vi er mer konservative enn de mest katolske landene på dette området.»

Når det gjelder behandling ved hjelp av stamceller, hvor Norge har den strengeste lovgivningen i den vestlige verden, sier henholdsvis 72 prosent av de spurte kvinnene og 77 prosent av mennene seg enige i at «det er bra dersom folk kan få gjenoppbygd for eksempel hjerte eller hjerne ved hjelp av denne teknologien.» Resten er enige i utsagnet om at «legene ikke skal leke Gud og dyrke organer eller organdeler til pasientene» (se figur).

Det er også et overveldende flertall både blant kvinner og menn som er positive til selv å ta en gentest som kan vise om de er disponert for en alvorlig sykdom. 65 prosent av kvinnene og 69 prosent av mennene svarer at de ønsker å kunne gjøre dette.

Ukebrevets undersøkelse peker i samme retning som undersøkelsen Eurobarometeret, som viser at nordmenn er blitt mer positive til ny teknologi i løpet av de siste fem årene. Mer enn halvparten av befolkningen sier seg nå positive til bioteknologi og genteknologi, ifølge barometeret.

Vil ha forskerne på banen

Eric Cameron i Gambit råder seriøse forskere og forskningsmiljøer som arbeider innen bioteknologi til å komme mer på banen. «Forskerne er flinke til å kommunisere i vitenskapelige miljøer, men ikke med allmennheten om disse spørsmålene. Hvis allmennheten får mer innblikk i denne forskningen, kan det bidra til en mindre polarisert debatt,» sier han.

En av forskerne Cameron sikter til er professor Steinar Funderud. Funderud er ikke overrasket over resultatene i Mandag Morgens undersøkelse. «Den sittende regjeringen, med Høybråten og Bondevik i spissen, har med sitt sterke fokus på de negative

sidene ved embryonale stamceller bidratt til at all forskning på stamceller kan oppfattes som etisk betenkelig. Når det dreier seg om alvorlige sykdommer vil folk flest likevel være positive til å ta bruk alle tilgjengelige stamcellekilder for å bli friske.»

Regjeringen og norsk lovverk forbyr i dag all forskning på befruktede egg fra menneske (se tekstboks). De fleste forskere mener dette er uheldig, fordi forskning på såkalte humane embryonale stamceller kan være et nødvendig skritt på veien mot nye medisinske behandlingsformer. Mange spørsmål forblir ubesvarte når man ikke kan studere utviklingen i befruktede eggceller. Funderud er svært frustrert over dette: «Vi som forsker på stamceller her i landet, er så til de grader skjøvet ut i mørket. Selv om det bevilges midler til stamcelleforskning, er det for nesten ingenting å regne i forhold til forskernasjoner det er naturlig å sammenlikne seg med. Det gjør at Norge blir et u-land på dette området.»

Funderud er enig med Cameron i at forskerne må bli mer offensive med å formidle hva disse nye metodene kan bety i behandlingen av alvorlige sykdommer. Samtidig mener han forskerne må være forsiktige med å presse frem et resultat. «Dette er uten tvil kraftfulle teknikker. Vi må akseptere at noen er skeptiske til dem.»

SV står på sitt

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo Jan Helge Solbakk mener Ukebrevets undersøkelse bør mane til ettertanke hos våre folkevalgte. Når det viser seg at et stort flertall i befolkningen ønsker en helt annen politikk på dette området enn flertallet som sørget for totalforbudet mot forskning på embryonale stamceller i bioteknologiloven, er det liten tvil om at mange politikere på Stortinget er på kollisjonskurs med sine velgere, mener Solbakk. KrF ville ikke kommentere denne saken.

Men Olav Gunnar Ballo, helsepolitisk talsmann i SV, vil ikke endre bioteknologiloven. «SV har hele tiden vært imot forskning på befruktede egg, og vi ser ingen grunn til å snu i denne saken,» sier Ballo. Han er ikke enig i at vi sakker akterut i denne forskningen i Norge fordi vi fører en så restriktiv politikk på dette området. «Forskningsresultater fra andre land peker i retning av at forskning på befruktede egg blir mindre og mindre interessant. Det satses heller på andre metoder. Dessuten er det andre land som også har en inngående debatt om stamcelleforskning, for eksempel Tyskland,» sier Ballo.

Ballo mener undersøkelsen er upresis, fordi den i spørsmålet om stamcelleteknologi ikke skiller mellom stamceller fra befruktede egg og fødte individer. «Jeg er overrasket over at ikke enda flere er positive til at folk kan få gjenoppbygd for eksempel hjerte eller hjerne ved hjelp av denne teknologien. Jeg ville selv svart ja på dette spørsmålet hvis det ikke var presisert at det dreide seg om befruktede egg,» sier han.

Økende interesse

Direktør i Bioteknologinemnda Sissel Rogne er ikke overrasket over at folket nå er mer positivt innstilt til nye behandlingsmetoder. «Tidligere undersøkelser har vist at folk flest er opptatt av forskning og ikke minst av ny medisinsk forskning. Flere blir klar over hva som skjer i andre land, og de ser at nye medisinske metoder gir interessante muligheter i behandlingen,» sier hun.

Mårten Wigstøl er administrerende direktør i det norske bioteknologiselskapet GenoVision, som eies av nederlandske Qiagen. Han er heller ikke overrasket over at konkrete og mer personlige spørsmål viser at folk er mer positive til nye behandlingsmetoder enn hva tidligere undersøkelser har vist. Hvis du selv eller dine nærmeste blir rammet av en alvorlig sykdom, er det ikke lenger så lett å uttale seg prinsipielt negativt til for eksempel stamcelleforskning.

Wigstøls selskap arbeider med å utvikle gentester. Dette er forskning som ikke er i konflikt med norsk regelverk. Men han er likevel bekymret over at Norge nå blir hengende etter på andre viktige forskningsfelter, for eksempel stamcelleteknologi. «Er det ikke mer etisk å dyrke frem organer fra stamceller i egen kropp enn at et fattig barn i India skal gå rundt med enorme smerter resten av sitt liv fordi en pårørende har solgt et av organene hennes til rike mennesker i Vesten,» utfordrer han.

Sunn skepsis til revolusjonen

Eric Cameron tror at det i bunn og grunn kan være sunt å ha et forsiktig grunnsyn i forhold til hva den nye teknologien innebærer. «Vi står riktig-nok på terskelen til en genteknologisk revolusjon. Men industrien gjør klokt i å være seg sitt ansvar bevisst og ikke love for mye.» Det er et godt stykke igjen til nye behandlingsmetoder basert på denne forskningen er en del av hverdagen. Det tilsier nøkternhet og balanse når det gjelder hva disse nye teknologiene innebærer.

SVs helsepolitiske talsmann synes ikke det er betenkelig at politikerne og folket tilsynelatende er uenige om hvilke nye medisinske metoder som skal tillates. «Hvis det var slik at politikerne bare skulle høre på hva folket sa, hadde vi bare trengt ett parti her i landet og en rekke meningsmålinger som hadde vist vei for politikken,» sier Ballo. Det vil alltid være slik at forskerne ikke ønsker begrensinger for forskningen, mener han. «Vår rolle som politikere er å sette disse grensene.»

Tekstboks:

Mandag Morgens undersøkelse

Ukebrevet har i samarbeid med lektor Claus Møldrup fra Danmarks Farmaceutiske Universitet forsøkt å kartlegge befolkningens syn på ny teknologi i helsevesenet.

Gjennom analyseinstituttet Zapera er et utvalg på 1.006 nordmenn spurt om sitt syn på forskjellige aspekter ved nye behandlingsmetoder. Utvalget gir en statistisk usikkerhet på +/- 3 prosent i forhold til holdningene i befolkningen som helhet.

Det er selvsagt vanskelig å foreta en pålitelig måling av folks holdninger til et tema som de fleste ikke har stor innsikt i. Avhengig av hvordan man spør, kan man få svar som peker dit man vil.

Ukebrevets undersøkelse har derfor stilt respondentene overfor et konkret, men vanskelig valg. På denne måten fokuserer spørsmålene klarere på de dilemmaene som teknologien reiser. Undersøkelsen viser hva respondentene ville gjort i en konkret situasjon, og gir en indikasjon på befolkningens underliggende holdninger og verdisyn.

Tekstboks:

Bioteknologiloven

Bioteknologiloven dekker medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Loven ble vedtatt i november 2003, der regjeringspartiene fikk støtte fra SV og Senterpartiet. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gikk inn for en mer liberal lov. Striden har blant annet stått om preimplantasjonsdiagnostikk, eller diagnose på kunstig befruktede egg før de settes tilbake i livmoren. Denne striden kom konkret til uttrykk i Mehmet-saken. Det var også stor uenighet om forskning på befruktede egg. Endelig inneholder loven en rekke passuser som bestemmer at pasient/klient skal få «genetisk veiledning» før de kan fatte sin endelige beslutning.

Loven regulerer også forhold omkring lagring av befruktede egg, fosterdiagnostikk, innsamling og bruk av genetiske data og genterapi. Helsedepartementet har forvaltningsansvaret for loven.