Bli en vinner i krisetid: Våg å satse - Brannslukking alene er ingen vinneroppskrift
Det er mobilisert til krise i internasjonalt næringsliv. Men god krisestyring handler om mer enn å gardere seg mot uvær. De som står igjen som vinnere etter en krise, er de som klarer å utnytte omveltningene til å se nye muligheter og nye forretningsideer.
Internasjonalt næringsliv har funnet frem brannslukningsutstyret. Hos det skandinaviske forsikringsselskapet TrygVesta har utrenskninger i aksjeporteføljen redusert selskapets aktiva fra 16 til fire prosent. Nå er fokuset endret fra vekst inn i himmelen, til innstramninger og beskjæringer.
«Vi skal komme styrket gjennom krisen ved å se på de muligheter slike kriser faktisk også byr på, sier Stine Bosse i TrygVesta.
For et selskap med en gryende krise foran seg står fire sentrale tema på dagsorden:
* Back to basic: I en krise er det avgjørende at bedriften kan tjene penger på sitt opprinnelige forretningsområde. Kjernevirksomheten skal dra lasset.
* Langsom, lønnsom vekst: Vekst har stått øverst på dagsordenen de siste årene, og er bare blitt hemmet av mangel på arbeidskraft. Topplinjen har hatt førsteprioritet, mens omkostningene ikke er blitt viet særlig oppmerksomhet.
* Organisasjon og medarbeidere: Krise eller ikke, topplederne mener fremdeles at kampen om de klokeste hodene vil fortsette. Men tempoet vil bli redusert, sies det.
* Den enes død…: Krisen kan gi muligheter for oppkjøp og fusjoner. De gode vil skille seg fra de mindre gode, noe som skaper muligheter for å vinne kunder og markedsandeler.
Våg å satse når det butter
Risikostyring har overtatt førsteplassen fra vekst på prioriteringslisten hos flere bedrifter. Etter noen år med god utvikling, er man blitt klare for vekst i et mer moderat tempo, og man går i stedet inn for å trimme og redusere de omkostningene, som har fått lov til å vokse i takt med veksten på topplinjen.
Blant ledelsesforskere advarer man toppsjefene mot å ty til de mest utbredte og letteste brannslukningsredskaper i krisetider: Trimming og nedskjæringer. Riktignok kan en barbering gi resultater på kort sikt, men vinnerne i krisen vil bli de lederne som evner å gå mot strømmen, samtidig som de styrer risikoen. Og der ligger kriselederens største utfordring.
«Ledere lider ofte av slanke- og styringsmani når krisen står for døren. Det kan være karrierefremmende for lederne, fordi man kan vise til resultater, men det tjener ikke bedriften i det lange løp. Styring skal alltid ledsages av tillit,» sier Niels Thyge Thygesen, lektor på Copenhagen Business School (CBS). Hans kollega Poul Houmann Andersen fra CBS peker på at medarbeidere i en krisetid vil bli mer forsiktige, av frykt for å miste jobben. I gode tider tolereres flere feil, og hvis en ansatt får sparken på grunn av for mange brølere, er det lett å få seg en ny jobb. Men hvis arbeidsmarkedet endrer seg, vil flere prøve å bli det sikre kortet som ikke gjør feil, snarere enn å være en medarbeider som nok begår feil, men som også tar risiko som kan høste stor suksess.
«Hvis suksess glemmes raskere enn feil, så er det lederens oppgave å skape solidaritet og en sosial kontrakt på jobben som kan virke tilgivende på slike feil,» sier Houmann Andersen. Bedriftene skal ha mot nok til å gå inn i nye forretningsområder, og til å la medarbeiderne vise stå-på-mot og dristighet, mener CBS-professoren.
Men de ansatte må også disiplineres. For etter gode år der mange av de ansatte har fått større rammer på jobben, skal forventningene nå justeres. «Medarbeiderne skal belønnes for prestasjoner som kommer fellesskapet til gode. Og de må samtidig forstå at nye goder vil gå på bekostning av kolleger.
I bedriftene bør toppledelsen være samstemte i at krisen også betyr nye muligheter. Og ifølge forskerne er det nettopp det som er god kriseledelse. En dårlig leder kryper i skjul og garderer seg mot tap og risiko, mens den gode leder supplerer den defensive strategien med å satse friskt.
Redaksjonen Mandag Morgen