Samfunn
Bø-ordfører får kritikk i eget parti for kutt i formuesskatten
Skattestuntet til Høyre-ordfører Sture Pedersen i Bø kommune i Vesterålen har fått stor oppmerksomhet, men blir kritisert av flere ordførerkollegaer.
Årsaken er at skattekutt til rike innflyttere til Bø gir mindre penger inn til felleskassa. Kommunen lå an til å tape 10 millioner kroner på grunn av den såkalte skatteutjevningsordningen.
Før jul ga regjeringen Bø unntak slik at tapet ble redusert til 5 millioner kroner – som er beløpet de taper som følge av redusert formuesskatt for innbyggerne som var bosatt i Bø fra før. Opposisjonen raste og nå kommer kritikken fra egne rekker.
– Hvis en kommune velger å redusere formuesskatten, så må de selv ta ansvaret for de fallende inntektene. Det er ikke fellesskapet som skal støtte opp under gambling. Det er helt vanvittig, mener jeg, sier Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) til Dagens Næringsliv.
Han er blant de 23 av landets 35 Høyre-ordførere avisen har snakket med som går lengst i kritikken.
Flere Høyre-ordførere sier til avisen at Bø bør ta konsekvensen av at den kommunale delen av formuesskatten er redusert. Mange sier kuttet er «spennende» og «nytenkende», mens kun et par av dem vurdere å gjøre det samme.
Bø kommune har satt ned formuesskatten til 0,35 prosent, og kan skilte med landets laveste formuesskattesats. Det har resultert i at 15 mangemillionærer har meldt flytting dit, viser DNs oversikt.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?