Bondekremmerne kommer

Mens bondelagene anklager Sponheim og Stortinget for å ha sviktet en hel næring, har det vokst frem en ny gruppe bønder som gir blaffen i dystre utsikter og satser så det holder. To av dem er Kristine og Odd Ohnstad. I 1997 flyttet Odd hjem til Flåm som nyutdannet lærer. Han brakte med seg bergensjenta Kristine og en haug med sprø idéer. De satte i gang med lokal foredling og markedsførte produkter til skyhøye priser, noen mente skammelig høye. Ikke hadde de jordbruksutdannelse heller. Dette kan umulig gå bra, tenkte mange.

De er typiske eksempler på de nye bondekremmerne. Bosatt på et lite vestlandsbruk i turistbygda Flåm i Aurland, en kommune med 1 800 innbyggere. Begge tidlig i 30-årene, proppfulle av initiativ. De har satset sin fremtid på Haugen Gardsmat.

SÅ INNTEKTSMULIGHET

De tok over en familiegård som hadde for liten omsetning til å dekke løpende vedlikehold, langt mindre ga den rom for nødvendige investeringer. Å fortsette på denne måten ville i realiteten være styrt avvikling. Begge var lærere. De kunne derfor satset på full jobb utenfor gården kombinert med avvikling av gårdsdriften. Men Ohnstad ville det annerledes:

- Vi la merke til den enorme prisforskjellen mellom det vi fikk for lammekjøttet på slakteriet og den prisen det gikk an å ta ut i butikk. Og det slo oss at det måtte gå an å få tak i noen av disse kronene ved å ta tak i foredlingen sjøl, sier Odd.

Det var oppstarten på en prosess som fikk dem til å oppdage at markedet lå rett utenfor stuedøra; Turistattraksjonen Flåmsbanen passerer bare 300 meter unna. Verdens bratteste selvgående jernbane og cruiseskipene nede på kaia frakter årlig vel en million turister til den lille bygda. Ekteparet mente at de hadde nyttig kompetanse for gårds-business selv om de verken hadde jordbruks- eller kjøttfaglig utdannelse. Odd hadde fått jakt, slakting og kjøttforedling inn med morsmelken. Og bergensjenta Kristine hadde trådt sine barnesko i Hardanger.

- Denne familiearven gjorde at vi allerede fra første dag som gårdbrukere drev en del med slakting og foredling. Men du kan selv tenke deg: Å skjære ned 20 lam og en del griser på kjøkkenbenken, det blir både arbeidskrevende og mye søl, sier Odd.

FORRETNINGSIDÉEN

Etter hvert vokste forretningsidéen frem; de ville satse på å produsere spennende kvalitetsprodukter av lam og svin til et marked som var villig til å betale for kvalitet. I 2001 sto et nytt foredlingsanlegg til 2,5 millioner kroner klar til bruk. Det var en betydelig investering for nyetablerte gårdbrukere med liten egenkapital og studiegjeld.

Virksomheten går foreløpig med moderat underskudd som subsidieres av Kristines lærerstiling. Hun jobber i full stilling som lærer.

- Inntjeningen er god. Men foreløpig pløyes alt tilbake i bedriften til nødvendige investeringer. Da vi satte i gang var målsettingen at virksomheten relativt raskt skulle kunne gi arbeidsplasser og greie årslønner til oss begge. Vi håper å være der om et par år. Da håper vi også å kunne ha råd til litt fritid for familien, vi har jo tross alt tre små barn å ta vare på. I dag sysselsetter vi i tillegg til oss selv, én jordbrukspraktikant samt én au pair. Pluss at vi leier inn en kjøttskjærer på timebasis, sier Kristine.

Gründerne på Haugen Gardsmat har så langt solgt produktene på forskjellige markeder, blant annet Bondens marked i Bergen og i lokalområdet. De mener det har gitt en god plattform å arbeide videre ut fra.

INN I DAGLIGVARE

- Bondens marked er en bra start for småskala matprodusenter. Her får bøndene møte forbrukerne ansikt til ansikt og kan tilegne seg den grunnleggende markedskunnskapen de har manglet. Men på lengre sikt, og etter hvert som volumene øker, blir tradisjonelle markeder for smått. Det er utopi å tenke seg at folk skal valfarte fra Oslo vest eller Bergen til et smalt dalføre i Flåm for å kjøpe sine varer, selv om kvaliteten er aldri så god, sier de, og tilføyer at konklusjonen er åpenbar: Haugen Gardsmat må søke nye distribusjonskanaler. Ekteparet forteller at de er i forhandlinger med en lokal kjede på Vestlandet med eget distribusjonslager og ferskvaredisker i opp mot 20 butikker. Men de ønsker ikke å fortelle hvilken.

- Dette er folk som vet hva våre produkter er gode for og som er villig til å gi oss en riktig profilering og en riktig plass i hyllene, sier Odd.

Haugen Gårdsmat har et relativt stort produktspekter, men de kommer til å velge ut de produktene de mener dette markedet er villig til å betale for.

-Aktuelle produkter for butikk kan være ferskt fårekjøtt, ferskt svinekjøtt, lammerull, Olinas sylte, Flåmskorv og Haugakallens spekepølse. Kjøttdeigen vår er unik, men vi innser at det er svært vanskelig å få forbrukerne til å betale skikkelig for produktet. Et par tiår med miniprisfokus har hjernevasket folk til å tro at det ikke går an å betale for god kjøttdeig. Det samme med sommerkoteletter, som er et bulkprodukt vi ikke kommer til å satse på. På den andre siden av prisskalaen kommer produkter som blir for dyre for dagligvarehandel. Et eksempel er langtidslagrede spekeskinker fra frittgående gris. Disse vil vi fortsatt selge direkte til forbruker. Prisen er 189 kr per kg. Eller i utbeinet versjon, 450 kr per kg, reklamerer Kristine.

FETE PRISER

Odd legger ikke skjul på at prisene det er mulig å ta varierer mye fra produkt til produkt. Da de startet opp var målet å kunne ta ut en pris på lammekjøtt på gjennomsnittlig 79 kroner per kilo. Nå er de oppe i 152 kroner i gjennomsnittspris for hele skrotten.

- Ved å levere til Gilde Norsk Kjøtt får vi til sammenligning 33 kroner per kilo. Når det gjelder svinekjøtt tar vi nå i gjennomsnitt ut 118 kroner per kilo, mens vi bare får 19 kroner om vi leverer på slakteriet, forteller Odd.

Det betyr at deres lille vestlandsbruk, som bare foredler 1 000 kilo svinekjøtt og vel 3 000 kilo lammekjøtt omsetter for cirka 600 000 kroner i året.

- Hadde vi drevet på tradisjonelt vis, ville vi ikke vært oppe i mer enn 120 000 kroner, ikke mye å leve av. Vi femdobler omsetningen ved å foredle råvarene selv. Dette gir oss også muligheter for å ta ut helt andre fortjenestemarginer enn det kjøttsamvirket kan hjelpe oss med, sier Odd.

Han mener at bønder flest er for dårlige til å ta ut høye priser.

- Vi har vært mer opptatt av hva vi i moralsk forstand tør å ta betalt enn å fokusere på hva et marked er villig til å betale for. Det er noe med ordtaket «i ditt ansikts sved skal du tjene ditt brød.» Men du må ikke finne på å ta betalt for det. Her har vi bønder utrolig mye å lære, sier ekteparet.

Odd tilføyer at ikke hele det norske landbruket kan konsentrere seg om nisjeproduksjon; det ligger ikke for alle.

- Men jeg er overbevist om at hele næringen er tjent med at en betydelig del av oss synliggjør de fantastiske kvaliteter vi har å tilby og som så sørgelig få vet noe om, sier Odd.

VIL VOKSE

Haugen Gårdsmat har ifølge Odd nådd et punkt der de ikke makter å håndtere et større volum uten å bytte distribusjonskanal. Det er begrenset hvor mange markeder de kan møte opp på. De mener at vekstmulighetene er betydelige hvis de får på plass en avtale med den lokale butikkjeden. Da kan de selv holde seg hjemme med fokus på å produsere mer.

- La oss gjøre et tankeeksperiment, sier Odd og lener seg tilbake i godstolen i et gammelt, tradisjonsrikt, men helt nyoppusset bolighus.

- Vi vil allerede i år kunne passere millionen i omsetning hvis vi får avtale med en kjede i høst.

- I så fall mener jeg det skal være realistisk å vokse 20 prosent per år de første fem årene og deretter 10 prosent hvert år de neste fem årene. Slår dette til, skal vi i løpet av 10 år være oppe i en omsetning på fem millioner kroner og sysselsette tre medarbeidere i tillegg til oss selv.

Et normalt vestlandsbruk sysselsetter vanligvis bare bonden selv (evt. pluss samboer) og omsetter gjerne for vel en million.

SIN LYKKES SMED

Odd mener at landbruket står foran et paradigmeskifte. Han sier at bøndene har vært bortskjemte med at samvirket har ordnet alt knyttet til foredling og salg. Ulempen er at bøndene har mistet kontakten med forbrukeren og markedet.

- I Gilde Norsk Kjøtt blir alle varer anonymisert. Det er ikke lenger slik at forbrukerne bare vil ha billige og anonymiserte produkter, sier han.

Odd mener at landbrukspolitikken ikke lenger gir bønder flest et sikkerhetsnett de kan stole fullt og fast på, men markedsmulighetene er samtidig blitt større. Det gjelder bare å få øye på dem. Fremover må den enkelte bonde vise at han eller hun duger, basert på egne produkter og tjenester. Kort sagt være sin egen lykkes smed. Vi har funnet ut hva VI kan spille på, sier Odd og peker entusiastisk rundt seg på stupbratte fjell, en krystallklar Aurlandsfjord og et brusende elvesus rett nedenfor gårdstunet. På veien opp til grisene oppe i fjellsiden blir vi avbrutt av et muntert tut fra formiddagstoget på vei opp Flåmsdalen til Myrdal stasjon.

- Det er i spenningsfeltet mellom natur og kultur vi skal tjene pengene våre, smiler han.

Ekteparet i Flåm har ingen tro på en generell økning i matvareprisene.

- Vi vet godt at importen vil øke. Derfor må landbruket omstille seg. Slik jeg kjenner norske bønder, er omstillingsviljen stor. Men vi må få tid til å omstille oss; det er tross alt betydelige investeringer og langsiktige forpliktelser som er bundet opp på en gård, sier han.

Bøndene i Flåm har ingen mulighet til å konkurrere på volum og pris, men Odd mener at de har svært gode forutsetninger for å videreutvikle reiselivstilbudet.

- Vi har gode muligheter for å plassere maten og måltidene inn i et reiselivsperspektiv. Det forutsetter selvsagt at vi får turistene til å stanse opp, og ikke bare reise gjennom Flåm. Derfor er vi svært fornøyd med etableringen av det lokalt eide Flåm Utvikling, understreker Odd.

I regi av dette selskapet er det foretatt flere grep de senere årene. Flåmsbanen er tilbake på lokale hender. Videre er det bygget et nytt kaianlegg som gjør det mulig å ta de store cruiseskipene inn til land. Bygda regner med rundt 120 anløp i år. Begge viktige initiativ for hele lokalsamfunnet.

- Det åpner uante muligheter også for oss bønder, sier bondekremmerne fra Haugen Gardsmat.