Børge Brende: Vi trenger flere utlendinger og mer forskning

Næringsminister Børge Brende (H) åpner nå for å etablere et «Invest in Norway» for å tiltrekke mer utenlandske direkteinvesteringer til Norge, slik de andre nordiske landene har gode erfaringer med. Markedsføringen av Norge som et attraktivt land å investere i, vil uansett bli trappet opp.

Mandag Morgen har snakket med Brende om hans første åtte måneder som næringsminister, og hva han ser som de viktigste sakene i månedene som kommer. I tillegg til å legge ut lokkemat for kapitalsterke utlendinger, vil statsråden gi forskningen større plass i næringspolitikken. 28.

februar skal en ny avdeling for forskning og innovasjonspolitikk være på plass i Nærings- og handelsdepartementet. Denne avdelingen får ansvaret for å samordne arbeidet med regjeringens innovasjonsplan og næringsrettede bevilgninger til forskning. Han varsler også en økning i andelen brukerstyrt forskning. Disse planene vil Brende konkretisere i forskningsmeldingen som legges frem for Stortinget i vår.

Vil ha flere utlendinger til Norge

En rapport tidligere omtalt i Mandag Morgen, viser at Norge har gode rammebetingelser for investeringer sammenliknet med andre land (se Ukebrevet nr. 3, 2005). Også andre rapporter gir Norge godt skussmål. Problemet er at utenlandske investorer likevel synes å ha en oppfatning av Norge som lite attraktivt. Dette har Brende nå bestemt seg for å gjøre noe med.

«Forholdene er mye bedre i dag enn de var da vi besluttet å legge ned «Invest in Norway» på 90-tallet. Derfor tror jeg det er gode muligheter for å lykkes med et nytt forsøk,» sier Brende. Han mener at myndighetene med opprettelsen av Innovasjon Norge har fått et slagkraftig verktøy som vil fremme norske næringsinteresser internasjonalt på en bedre måte enn tidligere. «Vi har nå blitt enige med Innovasjon Norge om at deres folk fremover skal jobbe mer aktivt ute i felten med å tiltrekke utenlandske investeringer til Norge. I tillegg vurderer vi altså å forsøke oss med «Invest in Norway» på nytt,» sier Brende.

Forskningsinnsatsen skal trappes opp

Næringslivet blir stadig mer kunnskapsintensivt, og derfor mener Brende at forskning må få en mer sentral plass i næringspolitikken. «Et viktigere og viktigere element i en fremtidsrettet næringspolitikk er en vellykket forskningspolitikk,» sier han.

For å strømlinjeforme innsatsen på dette området, har statsråden bestemt seg for å etablere en ny avdeling i sitt departement som får ansvar for næringsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk. Enheten skal hete «Avdeling for forskning og innovasjonspolitikk», og skal etter planen være operativ fra 28. februar.

Opptrappingen av forskningsinnsatsen skal konkretiseres i forskningsmeldingen som legges frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen. Brende sier han vil jobbe for at fordelingen mellom grunnforskningsmidler og brukerorienterte midler jevnes mer ut. «Den offentlige andelen av landets samlede forskningsinnsats er nå på et høyt nivå, også sammenliknet med andre land. Vi må derfor primært jobbe for å øke den private andelen,» sier Brende. I det arbeidet viser han blant annet til SkatteFunn-ordningen som et viktig tiltak. Men samtidig er han bevisst på at det må enda sterkere virkemidler til fra statens side om man skal lykkes i å øke forskningsinnsatsen i bedriftene. «Staten må i enda større grad stille opp og forsterke privat innsats på viktige områder med statlige midler, blant annet gjennom Forskningsrådets strategiske programmer,» sier Brende.

På spørsmål om betydningen av at norske bedrifter søker patentbeskyttelse for sine nyskapninger, vektlegger Brende først og fremst informasjon og bevisstgjøring. «Det bekymrer meg at så mange som halvparten av norske næringslivsledere sier at de vet for lite om dette med å sikre sine intellektuelle eiendomsrettigheter. Derfor må vi informere mer og bedre om viktigheten av å sikre de verdiene som ligger i nye produkter og løsninger som bedriftene har utviklet,» sier han.

Brende er foreløpig ikke beredt til å melde Norge inn i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). «Spørsmålet om EPO er for tiden under utredning. Jeg tror uansett ikke dette er svaret på alle utfordringer knyttet til patentering. Først og fremst er kunnskap om viktigheten av patentering viktig,» sier han.

Rederienes vilkår skal gjennomgås

I desember nedsatte regjeringen et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Utvalget ledes av professor Guttorm Schjelderup, og skal levere sin innstilling til Finansdepartementet innen 1. desember i år. Rederinæringen har siden 1996 levd under et særegent skatteregime. Utvalget skal kartlegge hvordan rederinæringen i Norge skattlegges i forhold til konkurrenter i andre andre land, og det skal foreslå mulige forbedringer.

Brende er opptatt av at de særegne skatteordningene for norske rederier må ses i sammenheng med de generelle skattereglene, hvor blant annet formuesskatten spiller en stor rolle. «Hvis det faktisk er slik at skattesystemet for norske rederier over tid har blitt mindre konkurransedyktig enn skattesystemene for rederier i andre land, så må vi se på det. Men vi trenger denne utredningen først for å få solide fakta på bordet når vi skal gjøre den helhetlige vurderingen,» sier Brende.

Bort fra brannslokking

Nettopp helhet er noe næringsministeren er særlig opptatt av. Ting må ses i sammenheng dersom næringspolitikken skal bli effektiv, mener Høyre-statsråden. «Jeg har brukt mye tid og krefter på å danne meg et bilde av hva en helhetlig og fremtidsrettet næringspolitikk må inneholde. Tidligere var det kanskje en for sterk tendens til å sette likhetstegn mellom næringspolitikk og innovasjonspolitikk. Den type forenklinger ønsker jeg å bevege meg bort fra,» sier Brende. Han fremhever at innovasjonspolitikken riktignok er svært viktig, men at god næringspolitikk også inneholder mange andre elementer. «Det er helt avgjørende at det er god sammenheng mellom elementer som konkurransepolitikk, skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og handelspolitikk, for å nevne noe. Hvis ikke de store linjene i politikken er veltilpassede, vil ikke enkeltinitiativ og tiltak på utvalgte områder kunne rette opp dette,» sier han. Etter Brendes oppfatning hører ikke selektive støtte- og brannslokkingstiltak hjemme i en velfundert og langsiktig næringspolitikk.

På spørsmål om hvilke saker han ønsker å prioritere fremover, fremhever Brende at næringspolitikken i større grad må ta tak i behovet for å styrke landets menneskelige ressurser. «Humankapitalen er jo tross alt nærmere 80 prosent av den totale realformuen vår. For å opprettholde velferdsnivået er vi nødt til å lykkes med å skape og drive flere kunnskapsbaserte virksomheter. Derfor ser jeg det som en hovedoppgave for meg å fremme et grunnleggende kunnskapsorientert perspektiv på næringspolitikken,» sier Brende.