Bredbånd ryster telemarkedet

Heftige spådommer: Ny teknologi skaper helt nye, særdeles lukrative globale markeder. Omreisende guruer varsler total markedsomveltning på meget kort tid. Etablerte aktører får høre at de står ved kanten av stupet.

Dette er ikke en situasjonsbeskrivelse fra dotcom-selskapenes glansdager i 1999. Derimot en ganske presis gjengivelse av det som nå sies om IP-telefoni eller telefoni over internett. Men selv om ordbruken gir assosiasjoner til luftslottbygging i stor stil, tyder mye på at realitetene er håndfaste nok.

IT-sjefer og ledere i bedrifter, kommuner og offentlige etater sitter nå og regner på hva de vil spare på å gå over til IP-telefoni. Det er et komplisert regnestykke. I verste fall kan det ta mange år å få tilbake investeringen, i beste fall bare noen måneder. «Ut fra våre erfaringer bør en bedrift kunne spare 30-50 prosent på kostnadene til taletelefoni over en toårs-periode,» sier administrerende direktør Asgeir Myhre i konsulentselskapet Teleplan. Mest er det å spare dersom en bedrift går over til IP-telefoni samtidig som den oppgraderer sin datainfrastruktur.

IP-telefoni står foran sitt store gjennombrudd i 2005. Utviklingen er i full gang i privatmarkedet. Ola og Kari Nordmann ser sitt snitt til å kutte telekostnadene ved å si opp fasttelefonen og bruke internett i stedet. Ved utgangen av året vil trolig 200.000 privatabonnenter ha droppet Telenor og gått over til IP-telefoni. Internasjonalt har det hurtigvoksende selskapet Skype fått mye oppmerksomhet (se forrige utgave av Ukebrevet).

I bedriftsmarkedet er bildet mer komplisert. Mange norske bedrifter har i flere år brukt internettprotokollen på telefonsamtaler mellom hussentralene i avdelingskontorer i inn- og utland. Men dette er bare halv IP-telefoni. Fra hussentralen og ut på Telenors og andre teleoperatørers nett går samtalene over ISDN-linjer. Bare noen få selskaper bruker internett hele veien fra telefonapparat til telefonapparat. Det vil endre seg raskt når flere oppdager at det er mulig å spare 25-50 prosent.

Teleplan anslår at så mye som halvparten av taletrafikken vil gå over internett i 2007. Selv Telenor regner med at en tredel av alle linjer i bedriftene vil være IP-baserte i 2007. Utstyrsleverandøren Cisco regner med sterk vekst i markedet for IP-telefonisystemer hvert år fremover (se figur 1).

De viktigste fordelene med IP-telefoni i bedriftsmarkedet er:

• Gratis internt: Trafikken mellom avdelingskontorer eller mellom offentlige etater er gratis.

• Ett sentralbord: Bedriften trenger bare ett sentralbord for hele selskapet, og kan si opp telefonabonnementet på alle avdelingskontorene

• Rikere kommunikasjon: To personer på hvert sitt kontor kan jobbe med samme dokument på skjermen og snakke sammen samtidig. Mens du snakker med en annen person i telefonen hvor som helst i verden, kan dere samtidig se på det samme dokumentet på hver deres skjerm. Når den ene gjør en endring, ser den andre det, og omvendt.

• Videomøter: Videokonferanse settes opp like lett som en e-post fra PC-en du jobber på.

Den største utfordringen ved vurderingen av overgang til IP-telefoni, er kapasitet og kvalitet på datanettverket. Tale er mye mer krevende enn e-post. Når tale sendes over internett, sendes den som datapakker. Dersom en eller flere pakker blir borte på veien, blir lyden forsinket eller helt borte. For e-post eller andre data er det ikke så farlig om den kommer frem noen sekunder senere. For tale er det uakseptabelt.

Internettforbindelsen må derfor ha mye større båndbredde enn omfanget på taletrafikken skulle tilsi. Vanligvis kan bare 25 prosent av kapasiteten benyttes til taletrafikk. Dermed må bedriften eller kommunen betale mer for bredbåndabonnementet etter omleggingen til IP. Dette har forsuret regnestykket. Trøsten er at prisen for båndbredde går jevnt og trutt nedover.

Sikkerhet er en annen fordyrende faktor. På samme måte som datatrafikk kan taletrafikken hackes og overvåkes. Telefonen blir like sikker eller usikker som datatrafikken i nettet. Mellom sine kontorer bruker derfor bedrifter kryptert VPN (virtual private network).

Redusert teleregning

Internett-telefoni (IP-telefoni) brukes om enhver telefonsamtale som sendes over internett. Det ene ytterpunktet er Skype, der du sitter med headset ved PC-en og snakker med en annen bruker som også sitter med headset ved PC-en. Det er også mulig å ringe ut til personer med vanlig telefon, men de kan ikke ringe deg. I den andre enden er interne nett, der teleoperatøren garanterer god kvalitet fra IP-telefonen på det ene kontoret til IP-telefonen på det andre kontoret, om det så er på den andre siden av kloden.

Ekspertene Mandag Morgen har snakket med, er forsiktige med å sette opp et «return on investment»-regnskap, siden det avhenger veldig av hva slags data- og telenettverk bedriften har fra før. Investering for å komme i gang er forskjellig fra bedrift til bedrift. Dersom bedriften har bredbåndsforbindelse med god kapasitet, vil en omlegging betale seg nesten med en gang. Men dersom hele datanettverket og hussentralen må oppgraderes, kan det ta tre-fire år å få nedbetalt investeringen.

Asgeir Myhre i Teleplan anbefaler at dersom bedriften går over til IP-telefoni, bør den anskaffe trådløst nettverk. «Jeg ville aldri etablert et fastnett i noen bedrift i dag. De fleste ansatte vil bevege seg litt bort fra pulten sin. De må ha en telefon som virker stasjonært og mobilt. En bedrift med godt utbygd og sikkert trådløst nettverk vil absolutt tjene på IP-telefoni. Og de kan trekke med mange programmerbare tjenester,» sier han. Ulempen er at de trådløse IP-telefonene fortsatt er dyre. Trådløs IP-telefoni egner seg spesielt for bedrifter der medarbeiderne beveger seg mellom IP-soner, som sykehus, varemagasiner, hoteller, universiteter.

Når Handelshøyskolen BI flytter fra Sandvika til Nydalen i Oslo, vil både ansatte og studenter få helt andre omgivelser med større mobilitet. IT-direktør Knut H. Jørgensrud vurderer ulike alternativer, både tradisjonell mobil, trådløse Dect-telefoner og IP-telefoni. Tiden er knapp frem til flyttingen 1. august, og det blir neppe aktuelt å gå fullt over til IP-telefoni for alle. «Det viktigste er å ha én sentral og at de ansatte kan ta med seg telefon og PC overalt,» sier han. I første omgang vil de ansatte som ønsker det få en bærbar IP-telefon, en såkalt softphone. Da er telefonen eller PC-en koblet trådløst til bredbåndsnettet.

Lønnsomt til utenlandskontoret

«Payback på investeringene ved å gå over til IP-telefoni ligger ofte på tre-fire år, fordi du må gjøre endringer i infrastrukturen. En investering i IP-telefoni er derfor som regel utløst av andre ting enn telefoni isolert sett. Det kan være organisasjonsmessige tiltak eller forbedring av interaksjonen med kundene,» sier administrerende direktør Jørgen Myrland i Cisco Systems Norway. Men for bedrifter med kontorer i utlandet vil det være lønnsomt uansett å gå over til IP-telefoni. Utenlandstrafikk er et av områdene der telefonselskapene melker kundene sine. Alle bedriftene er i dag avhengig av å ha et datanett, og da vil det være veldig enkelt å tjene inn en IP-telefoni-investering.

Statoil har i lang tid hatt IP-telefoni mellom sine hovedkontorer på de samme linjene som datatrafikken. De har spart store beløp på interntrafikk mellom avdelinger i inn- og utland. IT-direktør Jarle Bøe nøler med å ta skrittet fullt ut og bruke bare IP-telefoni på den enkeltes arbeidsplass. «Jeg har ikke veldig tro på IP-telefon i dag. Vi har gjort noen forsøk, men det fungerer ikke godt nok. Det er mye enklere å bruke det vi allerede har,» sier han.

Også kommune-Norge arbeider intenst med IP-telefoni-løsninger. Tysvær kommune i Rogaland har allerede investert i ny infrastruktur for teletjenester. Kommunen fjernet 30 linjeabonnementer og investerte en halv million i IP-telefoni. Gevinsten var at all interntrafikk ble gratis, og det trengtes færre til å betjene sentralbord. Totale årlige besparelser fordelt på faste kostnader, trafikkostnader og personellkostnader var 597.000 kroner.

En av de få bedriftene som har gjort et skikkelig regnestykke på innføringen av IP-telefoni, er

danske Bankernes Edb Central (BEC). Den har 30 banker med 10.000 arbeidsplasser knyttet til seg. «Besparelsene for alle 30 tilsammen var 35 prosent på telefonkostnadene, med en tilbakebetalingstid på 18 måneder,» sier prosjektleder Kim T. Jørgensen. Halvparten av innsparingen kom av at bankene hadde dårlige avtaler med teleoperatørene fra før. Samlet kunne de presse ned prisene. Den andre halvparten kom av at det ikke lenger koster tellerskritt å ringe mellom bankene og BEC.

Telenors motangrep

I likhet med teleoperatørene i andre land må Telenor se milliarder i fasttelefoniinntekter forsvinne (se tekstboks og figur 2). Analytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom spår masseovergang til IP-telefoni fra i år. Inntektene fra fasttelefon vil bli halvert innen 2010, mener han.

Telenor har sett trusselen fra internett lenge, men det var først i fjor sommer selskapet begynte å lufte mulighetene for IP-telefoni. Før jul i 2004 kom Telenor med tilbud til bedrifter med hussentraler og interne IP-nettverk. I stedet for at disse bedriftene går via ISDN, legger Telenor summetonen inn i IP-nett. Det betyr at de ikke trenger å oversette mellom IP-telefoni og ISDN-telefoni i sine husnett. De trenger bare bredbånd.

Markedsdirektør Thor Steffensen i divisjon bedriftsmarked lover at Telenor før sommeren vil lansere telefoni og internett i samme pakke over sin bredbåndsforbindelse for små og mellomstore bedrifter. Da kan de kutte ut ISDN-abonnementet.

I privatmarkedet vil Telenor trolig komme med flere mottrekk for å holde på kundene og hindre at de lokkes til billigere IP-telefoni. Dagens høye abonnementsavgift kombinert med tellerskritt vil bli erstattet med et fastprisabonnement der du kan ringe så mye du vil. Telenor har varslet et tilbud om IP-telefoni for private i løpet av mars.

Skal en tro en av de omreisende guruene, den mangeårige IP-telefoni-forkjemperen Jeff Pulver, er Telenor ikke for tidlig ute med sitt tilbud: «Teleoperatører som ikke har lagt en strategi for IP-telefoni i 2005, vil ikke være her i 2007,» spådde Pulver da han besøkte Norge i januar.

En behøver heller ikke se lenger enn over svenskegrensen for å finne flere aktører med hastverk. TeliaSonera tar sikte på å kutte de årlige kostnadene med 5-6 milliarder svenske kroner innen tre år. I sin siste rapport sier styret at det «forventer at 2005 blir det første året i en treårig endringsperiode med kraftig overgang fra fasttelefon til mobile og internettbaserte tjenester.»

Tekstboks:

Vil spise av fasttelefon-milliardene

Omsetningen for fasttelefoni utgjorde i fjor 10 milliarder kroner, der tre firedeler gikk til Telenor. Disse inntektene vil falle kraftig de kommende årene, når husholdninger og bedrifter tar i bruk IP-telefon og mobiltelefon isteden. Telenor har havnet i et djevelsk dilemma: Selskapet vil uansett tape penger når kundene sier opp fasttelefonen. Spørsmålet er hvor store inntekter selskapet kan hente fra andre tjenester.

Inntektene fra mobiltelefon utgjorde 12 milliarder, hovedsakelig fordelt på Telenor og NetCom. Disse trues av IP-telefon via trådløse nettverk som WLAN og Wimax. Inntektene fra bedriftskundene, som til nå har vært melkekuene til Telenor og Netcom, vil falle. Dilemmaet for operatørene er at dersom de setter ned prisen på datatrafikk i 3G-nettet, vil det friste brukerne til å bruke også 3G til IP-telefoni.