CanArgos kjempefunn

Bore- og leteselskapet CanArgo er oppkalt etter argonatuene, de greske krigerne som dro ut over Svartehavet med sagnhelten Jason på jakt etter det gylne skinn. De fant skinnet i kong Haites rike, et land som i dag er Georgia.CanArgo Energy Corporation påstår de har tatt fatt på argonatuenes oppdrag i moderne tid. Boreselskapet leter ikke etter gylne skinn, men drivverdige olje- og gassfelt. Nå mener de å ha funnet en svart gullgruve, feltet Manavi. CanArgos direktør Vincent McDonnel tar seg god tid til å snakke med norsk presse om de mulige funnene som letebrønn M13 avslørte på tampen av 2003. Han er optimist og vil personlig vise Manavi-feltet frem til Økonomisk Rapport.I bunnen av brønnen ligger selskapets store håp om funn. Ifølge Orion Securities vil hva de finner være «make ít or break it» for selskapet.DYPT HÅPVi tar av fra en motorvei inn til hovedstaden Tblisi og ikke lenge etter kjører vi oppetter anleggsveien til boresone M12, som slynger seg gjennom tett gran- og bjørkeskog. Her ved rigg 582 Z ligger håpet begravd på 2500 meters dybde, i en grunn det ikke er enkelt å hente olje opp fra.- Funnet har potensial til å bli svært viktig, faktisk det største som er gjort i Georgia, to-tre ganger større enn det største kjente feltet idag, sier McDonnel til Økonomisk Rapport.Ingeniør Nudar Maisuradze koordinerer boringen sammen med det italienske firmaet som har oppdraget. Maisuradze har sin erfaring fra Midtøsten.- Dette er mye vanskeligere enn i Irak, der vi «bare parkerte riggen i bakken og produserte», som han sier.SJANSESPILLDet er dette feltet som fikk Orion Securities til å anbefale aksjen etter å ha snakket med selskapets sjefsgeolog. Aksjen steg kraftig på Oslo Børs. Funnet vil i beste fall kunne 19-doble selskapets verdi. I verste fall blir det en dobling, ifølge analyseselskapet. Sjefsgeologen varslet at de vil vite hva Manavi inneholder ved utgangen av august. Alt står og faller på brønn M12. Manav-felteti kan være på en halv til en milliard fat olje. Med en oljepris på 50-60 dollar fatet, er verdien av funnet et sted rundt fire milliarder dollar, mener Canargo, som regner hvert fat til 5 dollar. Orion regner med at prisen per funnet fat olje vil være syv-åtte dollar.Analysesjef Stig Myhrseth i Orion Securities understreker at aksjen er et sjansespill. Går det dårlig, ligger selskapet tynt an.- Selskapet er nesten tom for cash, og uten funn holder de bare til årsskiftet, og da må de foreta en emisjon, sier Myrseth.I dag er selskapet verdt 1,2 milliarder kroner. Den årlige driften går med store underskudd på grunn av store leteutgifter.MYE Å BEVISE- CanArgo har mye å bevise for aksjemarkedet, sier oljeanalytiker Martin Mølsæter i First Securities til Økonomisk Rapport. Mølseter synes CanArgo synger gamle sanger om igjen og vil se faktisk olje utvunnet, ikke høre løfter om funn, som han har hørt mange av.Mølsæter har vært i Georgia selv to ganger og har fulgt CanArgo i syv år. I sin tid i DnB var han med på å reise penger til dem også. Den gangen var det enklere: CanArgo lovet svart gull i de grønne skoger, men var ikke klar over hvor komplekst det var å bore, rent teknisk. Om utsiktene sier han at han ikke vil være pessimistisk, men at CanArgo tidligere har undervurdert vanskeligheten av å bore i grunnen, selv om de har hatt tilgang på spennende felt.- CanArgo har fortsatt ikke klart å nå sine mål. Når målsettingen på produksjon er 3000-5000 fat, ender de opp med 1000, sier analytikeren.- Først prøvde CanArgo å bore med russisk teknologi, og når ikke den strakk til, prøvde de med vestlig. Men til tross for løfter i seks år om store funn har vi foreløpig ikke sett noen resultater i tallform.BORGERKRIG OG MAFIACanArgos georgiasatsning startet i 1992 da oljeselskapet JKX Oil & Gas sendte David Robson på boreoppdrag til det borgerkrigsherjede Georgia.Stabilitetsmessig var Georgia den gang et politisk, militært og økonomisk minefelt, så JKX solgte etterhvert sine felter i Georgia billig for å satse på mer oljerike regioner rundt Kaspihavet og i Kazakhstan. Robson overtok Georgia. De små georgiske oljereservene er i alminnelighet få, og berggrunnen er kinkig. I tillegg var det utrygt å utvinne. Ikke bare fortsatte krigen, Robson og hans CanArgo hadde også problemer med mafiagrupper som stjal av den lille oljen som fantes.HAKKET I RØRENE- De hakket seg inn i rørene, fraktet det vekk i lastebiler og omsatte hjemmebrent bensin, forklarer McDonnel, som helst vil unngå temaet. Han påpeker at Georgia nå er trygt og fredelig. Det er fritt for korrupsjon etter «Roserevolusjonen» i 2003, hevder han.For de politiske kontaktene er i orden. Det bekrefter Mølsæter, og det utdyper den georgiske oljejournalisten Arthur Shakhnazar.- Det er tette bånd mellom Shakavilis regjering og CanArgo. CanArgo har vært en av sponsorene bak Roserevolusjonen, men forbindelsen har aldri blitt påvist, sier han.Mølsæter mener at CanArgo hadde kontaktene i orden like mye til det gamle regimet som til det nye, så lite har endret seg med revolusjonen.MER STABILTMen noe er nytt. Georgia blir enda mer politisk stabilt og vestlig orientert etter at den nye olje-rørledningen Baku-Tblisi-Ceyhan åpnet i juli. Ledningen fører olje fra Azerbaijan ved Kaspihavet til Tyrkia via Georgia. Det er den første oljerørledning for kaspisk olje som ikke går gjennom Russland. Dette har økt russernes irritasjon over georgierne. I vinter skrudde det statlige russiske gasselskapet Gazprom opp prisen på sin gass både til Ukraina og Georgia.- Georgia er i dag avhengig av russisk gass, men vil ikke være det. Russland og Georgia er på kollisjonskurs politisk, noe også russisk boikott av vin og mineralvann er et uttrykk for. Georgiske myndigheter er derfor villige til å gå langt for å få produsert gass innenlands, sier Vincent McDonnel. Prishoppet og den politiske viljen gjør at CanArgo nå kan produsere lønnsom gass i felt som tidligere ikke kunne konkurrere med gassen fra Russland. Staten har garantert CanArgo faste høye priser for å produsere georgisk gass.ERSTATNING OG UROMen gassproduksjonen er ikke i gang, og ennå er ingen oljefunn bekreftet, og det vil ta år å få vite noe konkret. I mellomtiden har CanArgo fått nye problemer, fra naboene til feltene. En landsby ved rigg N-97 har en rettssak på trappene i Tblisi byrett. De krever CanArgo for 182 millioner dollar i kompensasjon for en blow-out i 2004.McDonnel sier deres advokater mener landsbyen ikke har noen sak, og at kravet er urealistisk høyt.- Vi har ryddet opp og betalt ti ganger mer for skadene enn vi strengt tatt hadde behøvd, hevder han. Likevel er det flere miljøorganisasjoner i Georgia som støtter landsbyens sak.Dessuten fortsetter den politiske ustabiliteten i Kaukasus-regionen. Russland har ennå ikke oppnådd ro i Tsjetsjenia, og resten av det russiske Kaukasus «tsjetsjenifiseres», skal man tro menneskerettighetsgrupper. Nabolandene Armenia og Azerbaijan krangler om enklaven Nagorno-Karabach, Iran kan bli dratt inn i konfliktene i Midtøsten og Azerbaijan er blitt mer politisk autoritært etter at «fargerevolusjoner» har spredd seg fra Georgia til Ukraina og Kirgisistan.Ninotsminda, GeorgiaManavi, GeorgiaKyzyloy, KazakhstanDet hefter stor usikkerhet til hva slags reservoarer selskapet har i sine felt, og nylig solgte de sitt store Sangori-felt for å sates alt på Manavi. Selskapet oppgir ikke hvor mye som er igjen i hvert felt, og Manavi-feltets størrelse blir først kjent om noen uker.Bakgrunn: Canargos oljefelt