Casher inn på norsk film

For mange er norsk filmindustri synonymt med sære historier, dårlig besøkte forestillinger og påfølgende krangel om hvem som skal dekke millionunderskuddet. Slik var det inntil for få år siden.

Kanskje ikke rart da at det finnes færre enn 10 filminvestorer i Norge. Én av dem er medieinvesteringsbedriften Diopter AS, som ledes av Jon Pran. Gjennom Diopter blir 15-20 millioner kroner investert og reinvestert i norsk filmindustri - med god uttelling.

- De siste tre årene har avkastningen ligget på 10-12 prosent, sier Pran til Økonomisk Rapport.

Diopter AS eies av Strømmen Forvaltning AS som igjen eies av Møller-familien. De er medinvestorer i produksjonsselskapet Motlys og distribusjonsselskapet ORO, de kjøpte restene av statsselskapet Norsk Film og eier en mindre del av Kino 1. Diopter AS er dermed med i hele verdikjeden av norsk film.

- Da forstår vi bedre hvorfor en film blir vellykket, sier Pran.

MODERAT RISIKO

Norge har en for liten befolkning til at filmproduksjon kan skje uten støtteordninger, og norske filmer blir i hovedsak finansiert av det offentlige. Pengene hentes hos Filmfondet, som gjerne dekker 50-70 prosent av kostnadene, hos Nordisk Film- og TV-fond som ofte bidrar med 5-10 prosent, eller lokalt i kommune og fylkeskommune.

Det fine med disse pengene, sett fra produsentens ståsted, er at de stort sett ikke skal betales tilbake.

De resterende 10-20 prosentene finansieres gjerne av produksjonsselskap og private investorer. Normalt koster det mellom 250.000 og 700.000 kroner å være med som investor i norsk film - og risikoen er ikke høy.

- Jeg mener at hvis du går inn i de riktige prosjektene, så er risikoen moderat, sier Pran.

Han ønsker flere investorer på banen, og deltar derfor jevnlig på møter for å fortelle om mulighetene, sist hos Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

- Hvilke kriterier legger dere vekt på for å investere i en film?

- Det aller viktigste er at prosjektet er i hendene til en produsent vi har tillit til. Skal du investere i film, må du finne en produsent du vet kan levere på budsjett. I dag fins det en del produsenter i Norge som kan den jobben. Det neste kriteriet er inntektspotensialet. Vi ser på hvilket segment filmen henvender seg til for å anslå antall besøkende, forteller han.

De siste årene har Diopter AS vært involvert i en rekke filmproduksjoner som Det største i verden, Mongoland, Himmelfall og Øyenstikker. Sistnevnte film ble regissert av Marius Holst. I rollene finner vi noen av Skandinavias mest ettertraktede skuespillere: Kim Bodnia, Maria Bonnevie og Mikael Persbrandt. Filmen trakk nøkterne 30.000-40.000 publikummere - som beregnet - og ga dermed en pen avkastning på over 15 prosent.

- Fordi vi tilpasset kostnadene i forhold til antatt antall besøkende, forklarer Pran.

Nylig ble opptakene av Alt for Egil gjort ferdig i Stavanger. Filmen kommer på kino neste år og er et romantisk, musikalsk melodrama som både investoren Diopter AS og produsenten Motlys, har store forventninger til. Innspillingen startet 25. august, og filmen vil være premiereklar august 2004. De tror filmen til 12 millioner kroner vil trekke over 80.000 mennesker inn i kinosalene.

I så fall blir avkastningen på 20 prosent for investoren. Kommer flere for å se filmen, blir det enda hyggeligere tall.

- Men penger er ikke alt. Røde løpere, champagne og vakre skuespillerinner er også verdt å ta med seg for en investor, sier Pran og flirer.

FILM BLIR INDUSTRI

Diopter AS har eierandeler i Motlys, som i dag regnes blant Nordens ledende filmproduksjonsselskap. Motlys er særlig kjent for sine dokumentarfilmer som har vært vist i en rekke land, men har også markert seg med spillefilmer som Misery Harbour, Folk flest bor i Kina og Øyenstikker.

Filmskaper og medeier i Motlys, Sigve Endresen, forteller at myten om norsk films dårlige økonomi lever i beste velgående.

- Kan man leve av det? spør folk når jeg forteller at jeg holder på med film. Slik er det i Norge, mens film i USA er den nest største industrien etter våpenindustrien.

Motlys har syv fast ansatte og bruker 100-200 frilansere i året. Selskapet er særlig kjent for sine dokumentarfilmer som har vært vist i en rekke land. Seks av disse har også hatt kinodistribusjon: For harde livet, Store gutter gråter ikke, Viddas testamente, Leve blant løver, Frosset hjerte og Vektløs.

Eierne av Motlys har som målsetting å lage to spillefilmer og fem timer TV-dokumentar i året. Omsetningen ligger på 35-40 millioner kroner årlig.

- Vi ønsker å gjøre dette til en industri og øke kontinuiteten i arbeidet, sier Endresen.

STYRES AV PENGER

Filmprodusenten forteller at de i øyeblikket har 15 filmer under utvikling på forskjellige stadier. Denne prosjektutviklingen tar om lag ett år, og det er i denne fasen at ideen modnes og pengene hentes inn.

- Vi styres av ideer og penger. Vi er veldig lett å lede sånn sett, sier Endresen som i 1998 mottok Aamot-statuetten, den høyeste utmerkelsen i norsk filmbransje.

- Betyr det investoren har et ord med i det kunsteriske laget også?

- Det er klart at vi lytter til dem hvis de kommer med innspill. De har interesse for film, det er derfor de er med. Det er ikke problematisk for oss, mener produsenten.

- De kan stille krav om hvilke skuespillere som skal være med?

- Vi hører på hva de sier. Det kan hende, innrømmer han.

BEDRE ENN VENTURE

Filminvestor Pran opplyser at ikke alle regissører synes det er like greit at investorene blander seg inn i det kunstneriske.

- Egentlig tror jeg vi har liten innflytelse på det kreative, men jeg føler vi får gjennomslag for våre synspunkter. Vi legger ikke skjul på at vi er investorer, og skal tjene penger.

Pran etterlyser flere investorer som er villige til å satse penger. Bankene har vist seg å være svært skeptiske og holder seg langt unna, men andre med risikokapital er velkomne til å delta. Rådet er å satse på en portefølje av filmer, da minsker risikoen.

Han sammenligner film kontra venture, og mener investeringer i film har mange fordeler. I film er investeringshorisonten kortere. Det går raskt fra du har investert pengene til du får dem tilbake med avkastning, kanskje bare fra ett til halvannet år. I venture må du kanskje vente 6-7 år.

Selv om avkastningen hittil har vært moderat, kan film i likhet med venture, gi en enorm avkastning. Investorene venter bare på en internasjonal suksess. En eller annen gang kommer den. Og da...