Chile slår knock-out på Norge

-Chilenerne har vist at det går an å bli enormt stor på kort tid. De har hatt en mye raskere vekst enn Norge, og de tar markedsandeler. Konkurransen fra dem er kjempeviktig. Det sier direktør Hans Petter Næss i Eksportutvalget for Fisk. Han konstaterer at Norges storhetstid alene på oppdrettstronen er over.

- Chile er veldig viktig for oss. Det er ett av de områdene i verden som har den største veksten innen oppdrett, sier administrerende direktør Geir Isaksen i statseide Cermac, Norges største fôr- og oppdrettsselskap, og den største aktøren i chilensk oppdrettsproduksjon. Selskapet omsatte for over en milliard kroner i Chile i fjor.

Kina tar over mer og mer av norsk hvitfisk, og på den andre siden av kloden er Chile i ferd med å bli verdensmester i å oppdrette og eksportere den røde fisken.

Det fattige latinamerikanske landet Chile vil i løpet av dette året produsere så mye laks og ørret at det går forbi oss på eksportstatistikken. Til tross for enorme avstander til markedene, og til tross for at lakseoppdrett var en ukjent bransje i Chile inntil nylig, fosser det frem. Chile kaprer markedsandeler og tar ledende posisjoner.

Tall fra Eksportutvalget for Fisk viser at Chile vil produsere 598.000 tonn laksefisk i år. Tallene inneholder atlanterhavslaks, stillehavslaks (Koho) og ørret. Norge vil komme ut med en eksport som ligger på 593.000 tonn laksefisk.

Det er særlig innen ørret Chile er store, og de har for lengst blitt verdensledende i ørreteksport. Nå kommer de etter innen laksesalg. I fjor økte Chiles produksjon av atlantisk laks med nær 30 prosent.

Ifølge tall fra Eksportutvalget produserte Chile i fjor 100.000 tonn ørret, mens Norge produserte 50.000 tonn. For Norges del er dette en klar tilbakegang fra året før.

- Chilenske myndigheter er svært aktive innen handelspolitikk for å fremme landets fiskeriinteresser. De er offensive når det gjelder å inngå handelsavtaler og egne tollavtaler i de viktigste markedene. Norske politikere må være på banen for å sikre at vi får like gode vilkår, dersom vi skal kunne henge med, sier Næss.

HARAKIRI

Chile har USA som sitt største eksportmarked, Norge har Europa på topp. I tillegg møtes de som konkurrenter i Asia og i verdens mest fiskespisende nasjon; Japan.

Japanerne er storforbrukere av fisk, og den røde fisken har blitt svært populær. Den spises både rå som sushi og som grillet. Lange avstander gjør at chilenerne foreløpig selger fisken frossen, transportert med skip. Den brukes da til grilling og som kokt. Norge selger mye fersk fisk, flere leverandører sender den over med egne laksefly.

Norge har vært suverene på det japanske fiskemarkedet. Den skyhøye kronekursen tre år tilbake førte imidlertid til at de norske produsentene tapte markeder, og nedturen for den norske fisken startet. Inn kom chilenerne, som plutselig hadde en langt billigere vare å tilby. Samtidig svekket valutaen til Chile seg med 30-40 prosent.

- Vi tapte markedsandeler så det sang. Situasjonen var beksvart, sier regiondirektør Ole Bratvoll i Eksportutvalget for fisk. Prisen på chilensk vs norsk fisk ble endret kraftig i chilensk favør. Den norske fisken er dobbelt så dyr som den chilenske, ifølge tall fra Eksportrådet. Pris i butikk er cirka 200 kroner per kilo fersk norsk laks.

De dårlige betingelsene gjorde at de norske eksportørene trappet ned virksomheten i Japan. Da året var omme, viste tallene at chilenske fiskeeksportører hadde solgt 83.000 tonn, mens Norge sto for 25.000 tonn. En sterk vridning i latinamerikanernes favør.

Nå forsøker også chilenerne å få i stand en egen frihandelsavtale med Japan om fisken. Næss sier det er helt nødvendig at norske politikere sikrer at Norge får de samme vilkårene.

STYRTRIKE RUSSLAND

Mens kampen om de japanske ganene hardner til, har et nytt marked åpnet seg; Russland.

- Vi taper terreng i Chile, men den norske laksen er på full fart inn i Russland. Det nyrike landet seiler opp som et stadig viktigere marked. I de fineste butikkene i Moskva er det nå et bedre tilbud av laks og ørret som pålegg enn i Paris, sier markedsanalytiker Paul Amdahl i Eksportutvalget. Her markerer de norske produsentene seg sterkt.

Bearbeidet laks og ørret er så dyr at den forutsetter en sterk kjøpekraft. Japanerne har verdens høyeste gjennomsnittslønninger, og har råd til å holde seg med dyr fisk. Den stadig voksende rike russiske befolkningen gjør at markedet blir større og større.

FRA GRUVE TIL FISK

Chiles historie som oppdrettsnasjon er kort, og utviklingskurven bratt. Det skulle gå mange år fra attentatet mot president Salvador Allende til Chile dukket opp på verdenskartet igjen; ikke som et land med stor eksport av flyktninger, men som en raskt voksende fiskeeksportør.

Som Norge, har Chile gunstige naturgitte betingelser for å drive fiskeoppdrett. Kysten er lang mot Stillehavet, temperaturmessig ligger det svært godt til rette. Oppdrettsanleggene er konsentrert til et område i sør der beliggenheten er gunstig, her ligger oppdrettsanleggene som perler på en snor. De er gjennomgående mye større enn de norske, det er større aktører og det er investert mye i utbygging av havner og annen infrastruktur i løpet av kort tid.

- De chilenske oppdrettsanleggene har hatt en langt større veksttakt enn de norske de siste årene, sier Næss. Fisken foredles også i mye større grad i de chilenske oppdrettsfabrikkene enn det som gjøres ved norske oppdrettsselskaper. Mens vi selger hel fisk, selger chilenerne den som ferdige fileter.

I tillegg kommer det faktum at arbeidskraften er mye billigere enn hos oss, og at det er mer enn nok av den. Den chilenske fisken blir mye billigere enn den norske.

- Selv om Chile er en ung oppdrettsnasjon, har den lange tradisjoner innen industri. De bruker derfor erfaringene fra gruver, plantasjer og skogsdrift når de bygger opp oppdrettsselskapene, sier Ragnar Nystøyl i analyseselskapet Kantali. Selskapet har analysert chilensk og norsk oppdrettshistorie.

De store investeringene langs stillehavskysten er til dels gjort av utenlandske selskaper som har sett et nytt produksjonsmarked åpne seg. Utenlandske eiere står for mellom 30 og 50 prosent av eierskapet. Nederlendere og nordmenn er blant de store.

NORSKE STATEN TAR CHILE

Det norske fiskeeventyret i Chile er av ny dato og startet for mange da det ikke var flere konsesjoner igjen å kjøpe i Norge. Rundt århundreskiftet var det gode tider, mange så mulighet for internasjonal vekst og landet i det nyutviklede Chile. Her var det mulig å kjøpe konsesjoner, så lenge man opprettet datterselskaper med chilensk adresse. Dessuten var utbygging av havner og annen infrastruktur i full gang, i tillegg fikk man adgang til nye markeder.

Overraskende nok er det den norske staten, gjennom oppdretts- og fôrselskapet Cermaq, som har blitt den største norske aktøren i det chilenske oppdrettsmarkedet. Det opererer gjennom datterselskapet Mainstream, som er den nest største utenlandske aktøren i det latinamerikanske oppdrettseventyret. Det er bare slått av Marine Harvest, i dag eid av nederlandske Nutreco, verdens største oppdrettsselskap. En gang var det eid av norske Norsk Hydro; Hydro Seafood. Også Fjord Seafood og andre mindre norske selskap har store interesser i chilensk oppdrett.

- Hvorfor investerer dere så mye i Chile?

- Fordi det er et voksende marked, og fordi det sprer risikoen for oss, sier Isaksen i Cermaq. Ved å gå inn i Chile kan nordmennene nå flere markeder.

- Er lønnsomheten bedre enn i Norge?

- Vel, det er lønnsomt i Norge også i dag.

- Planlegger dere en større satsing i Chile?

- Absolutt, dersom vi finner noe vi vil satse på, sier Isaksen.

SYKDOMMER

- Er det gunstigere å drive fiskeoppdrett i Chile?

- Vel, det er ulike markeder og det gir med andre ord mulighet til å øke produksjonen globalt sett. I tillegg er det en ulik produksjon, ved at fisken bearbeides i stor grad før den sendes ut. Fra Norge kommer den i stor grad hel, sier Nystøyl.

- Hva med sykdommer og kvalitet på fisken?

- Vi har ingenting som tyder på at den chilenske fisken er dårligere enn den norske, sier han.

JOHN FREDRIKSEN

Det var John Fredriksen som satte den norske oppdrettsnæringen på kartet igjen da han kjøpte oppdrettsaksjer for 800 millioner kroner i kriserammede Pan Fish av Nordea på forsommeren. Samme dag ble det klart at Jens Ulltveit-Moe hadde kjøpt seg inn i konkurrenten Fjord Seafood. Kjøret om oppdrettsaksjene var i gang.

Glemt var katastrofeårene 2002 og 2003 med overproduksjon og de laveste prisene noensinne med konkurser og redningsaksjoner fra bankene. Nå pekte det plutselig opp igjen, og det vil trolig skje store omstruktureringer i bransjen.

Fusjonen mellom Nutreco-eide Marine Harvest og Stolt Seafarm i sommer gjorde selskapet til verdens største oppdrettsselskap. Den varslede fusjonen mellom Pan Fish og Fjord Seafood er foreløpig avblåst, mens Fjord Seafoods aksjekjøp i Cermaq sier sitt om selskapets posisjonering også utenfor landet.

Mange er de som vil ha en økende konsolidering. Grunnleggeren av Fjord Seafood, Paul Birger Torgnes, har gått så langt som å oppfordre John Fredriksen til å bidra til en storfusjon mellom Pan Fish, Fjord Seafood og Cermaq.

Som shipping, er fiskeoppdrett en syklisk bransje. Det tar flere år fra settefisken er i vann og til fisken ligger klar i butikkene. Det må gjøres store investeringer, samtidig som tilbud og etterspørsel hele tiden avgjør hva salgsprisen blir. De siste årene har vært preget av for stort tilbud i forhold til etterspørselen, etter at det ble svidd av enormt mye penger på oppkjøp og konsesjoner. Prisene stupte. Men etter 2002 og 2003 har forholdet stabilisert seg, og prisene har vært på god vei opp igjen. Med i bildet kommer EUs innføring av straffetoll.

- Nå er situasjonen en annen. Etterspørselen etter laks øker, prisene går opp og det er mulig å tjene penger igjen, sier Nystøyl.

Tall fra Norsk Fiskerinæring viser at Norge ved utgangen av mai hadde solgt fisk for 12 milliarder kroner, mot 10,7 milliarder i samme periode i fjor. Kiloprisen på laks ligger nå rundt 27 kroner. Det gir mulighet for god fortjeneste.

STATLIG RAID

Overraskende for mange er det den tidligere AP-kjempen Sigbjørn Johnsen som styrer det største norske oppdrettsselskapet. Uten et eneste oppdrettsanlegg langs Norskekysten før det nylig kjøpte Folla Laks, kan det opprinnelige fôrselskapet Cermaq vise til en omsetning på fem milliarder kroner i 2004, og altså en storsatsing utenfor norske mærer.

På de neste plassene kommer Fjord Seafood (3,7 mrd kr i oms.), Lerøy Seafood (3,6) Stolt Seafarm (3,1) og Pan Fish (2,3) og Marine Harvest (1,9 mrd kr). Lønnsomheten i fjor var ytterst varierende, mens Cermaq og Lerøy kunne vise til pene overskudd, gikk det motsatt vei med de andre. De har forskjellige strategier med hensyn til vekst, flere av dem satser i Chile, flere satser både på produksjon og oppdrett.

GODE UTSIKTER

Fra en beskjeden start på slutten av 1980-tallet har oppdrett av fisk på verdensbasis hatt en bratt vekst. I 1990 ble det solgt 220.000 tonn laks på verdensbasis. I 2005 ligger det an til et salg på 1.230.000 tonn laks. Det betyr en gjennomsnittlig årlig vekst på 12 prosent. Samtidig spises det mer fisk, selv om den røde fisken er dyrere enn mye annen mat og noe som bare folk med en viss inntekt har råd til.

- Det vil hele tiden være en næring der tilbud og etterspørsel vil påvirke prisen. Den enkelte produsent bør ha vurderinger av utviklingen, samtidig som det er et slags «Survival of the fittest», sier Nystøyla.

- Hvilke utfordringer står norsk oppdrettsnæring overfor?

- Det er ikke gitt at man må være stor for å overleve i denne bransjen. Her gjelder det også å finne nisjer. Utfordringen ligger i å kunne produsere laksen innenfor kravene til sporbarhet og miljøsikkerhet og å ha kontroll over sykdomsbildet, samtidig som fisken er prismessig konkurransedyktig. Det vil bli avgjørende hvor mye som satses på forskning, sier han.

- Fremtidens oppdrett?

- Aktørene i Chile vil nok prøve å øke sin produksjon på lik linje med de norske, men så lenge etterspørselen går opp, går det bra.

Bekymring fra miljøsiden og vern om villfisken har gjort at oppdrettsbransjen på langt nær har fått adgang til de arealene den har villet ha i Norge.

- Vi trenger mer areal dersom vi skal vokse så mye som næringen vil. Vi har en haug av laksefjorder som kunne vært brukt til oppdrett uten at det hadde gått utover villaksen, sier nestleder i Havbruksnæringens Landsforbund, Knut A. Hjelt.

Han etterlyser en nærmere diskusjon om oppdrettsnæringens fremtid og hva som må gjøres for å legge forholdene til rette. Tall fra FHL viser at næringen har blitt mer effektiv. I 2002 produserte hver enkelt 298 tonn laks i året, tre år senere var tallet økt til 346 tonn. Antallet ansatte har holdt seg konstant på vel 4500 i perioden.

- Jeg er bekymret for at det tenkes mer på utbygging av de fossile ressursene enn på fisk. Vi er på vei til å bli større og mer effektive, men vi kan bli mye større, sier han.

STØRSTE NORSKE

CERMAQ
Omsetning 2004: 4,99 mrd kr
Resultat 2004: 186 mill kr
Produksjon av fiskefôr og fiskeoppdrett
Største aksjonær er Staten med 79 %. Nest største er nå Fjord Seafood med 12,9 %.
Opererer i Norge, Chile, Canada og Skottland. Har 3000 ansatte.
Gjennom oppdrettsselskapet Mainstream Group er Cermaq en av verdens fem største lakseprodusenter, med en produksjon på 80.000 tonn laks i året. Kjøpte Folla Laks, som også opererer i Chile. Statens Kornforretning er forløperen til Cermaq.

FJORD SEAFOOD
Omsetning 2004: 3,7 mrd kr
Resultat 2004: - 22,5 mill kr
Oppdrett av laks og ørret og videreforedling. Har 2600 ansatte.
Største aksjonærer; John Fredriksen 25 %, Jens Ulltveit-Moe 10,3 %.
Opererer i Norge, Chile, USA, Skottland, Nederland, Belgia og Frankrike.

LERØY
Omsetning 2004: 2,3 mrd kr
Resultat 2004: 73 mill kr
Oppdrett av laks og ørret. 300 ansatte.
Største aksjonærer; Lerøy-familien 19,32 %. Ferd Invest 7,63 %.
Opererer i Norge, Japan, Kina, USA, Europa,Tyrkia.

PAN FISH
Omsetning 2004: 2,3 mrd kr
Resultat 2004. - 232 mill kr
Opererer i Norge, Skottland, Færøyene og Nord-Amerika. Har 1200 ansatte
Største aksjonær John Fredriksen med 48 %.