Danmark allerede et euroland

Danskene er som tyskere, mens svenskene er nordiske. Iallefall når det kommer til renter og valuta.

Hvis svenskene blir med i euroen, kan ikke lenger svenske politikerne devaluere kronen for å spisse den nasjonale konkurransevne. Sveriges Riksbank mister makten til å styre Sveriges egen rente. Siden devaluering og politisk rentestyring er vanlig motgift mot nedgangstider i velferds-Sverige, brygger det til bråk når svenskene 14. september skal stemme om den svenske kronens avskaffelse. Danskene sa nei i 2000. Om og når danskene stemmer på nytt avhenger av utfallet hos söta bror.

Svenske næringslivsfolk er stort sett for euroen, med visse unntak. Blant de fremste eurotilhengere er lederne for Swedish Match, ABB Sverige og OM (se egen sak).

- Vi håper både Sverige som Danmark kommer med, men vi ser at Norge har helt spesielle forutsetninger på grunn av sin olje, sier konsernsjef Lennart Sundén i Swedish Match til Økonomisk Rapport.

Blant motstanderne er styreleder Rune Andersson i Elektrolux og tidligere riksbanksjef Lars Wohlin.

Den danske regjering og sentralbank ville med et euromedlemskap miste samme pengepolitiske suverenitet som svenskene, men Danmark har i praksis allerede sagt i fra seg suvereniteten. Danmark har vært et de facto euroland siden euroen ble innført i 1999. Den danske krone er bundet i fastkursforhold til euroen og renten i Danmark er alltid bare noen prosentpoeng over euro-renten.

Sverige ligger lenger vekk fra euroen. Den svenske krone er på en flytende kurs og svensk rente er nå en hel prosent høyere enn euro-renten.

- Å innføre euroen betyr to vidt forskjellige ting for den svenske og danske økonomi, sier Torben Andersen, økonomiprofessor ved Århus Universitet. Andersen er spesialst på europeisk integrasjon. Han var medlem av ekspertgruppen som utredet effektene av euro for den svenske regjering og er tidligere formann for det Økonomiske Råd i Danmark, en uavhengig forskergruppe som hvert år legger frem en rapport landets økonomiske tilstand til en forsamling av landets ledende bedriftsledere, fagforeninger, bransjeforeninger og politikere.

I motsetning til danskene, har svenskene gang på gang brukt sitt valutamessige spillerom. Den svenske kronen ble devaluert kronen opptil flere ganger på 90-tallet for å gjøre svensk eksport billigere og utenlandsk import dyrere.

- Danmark derimot har frivillig vært en skygge på den sterke D-marken siden Schlüter-regjeringen gjorde pengepolitisk helomvending i 1982-83. Siden da har ikke et eneste regjeringskifte våget å røre den fasttømrede lavinflasjons-og lavrente-politikken, sier Andersen.

Det er full partipolitisk enighet om lavrentelinjen i det danske Folketing. Danskene har dermed en «tysk» tilgang til valutapolitikken, mens svenskene har hatt en «nordisk», der man svekker valutaen for å holde arbeidsledigheten nede.

Begge land oppfyller EUs konvergenskrav om vekst, gjeld og inflasjon for å bli euroland.

STERKE FAGFORENINGER

Karl-Gustav Löfgren er sosialøkonomiprofessor ved universitetet i Umeå, og sitter blant annet i Nobelkomiteen for økonomi. Han er skeptiker.

- Den økonomiske og monetære union, EMU, har mange makrøkonomiske fordeler, men personlig er jeg overbevist om at ulempene er større. Sverige må betale for sitt EU-medlemskap i form av høyere arbeidsløshet. Årsaken er at vi har en ufleksibel arbeidsstyrke, eller skal jeg si, meget sterke fagforeninger. For å styrke konkurranseevnen kan ikke regjeringen dempe lønnsdannelsen, argumenterer han. EMU fratar kroneregjeringene de eneste gjenværende makroøkonomiske styringinstrumentene, nemlig valutavåpenet og rentedannelsen, mener han. Sosialøkonomen spøker med at «svensk næringsliv ikke kjenner sitt eget beste» når de enstemmig støtter euroen. Særlig utsatt mener han skogsindustiren er, ømtålelig som den er for kojunktursvigninger.

Dansk og svensk næringsliv spiller ingen tårer over krone-regjeringenes eventuelle tap av intervensjonsverktøy. Bedriftene vektlegger innflytelsen euro-medlemskap gir.

- Vi føler oss iblant slik som norske firmaer må føle seg alltid, utelukket fra å telle i utallige styrer, utvalg og kommisjoner fordi man bare er halvveis med, klager Ole Daugbjerg, kommunikationsdirektør i teknologiselskapet Danfoss.

- Er man ikke med ved bordet når avgjørelsene taes må man tilpasse seg standarder som andre setter. Danmark har ingen røst i den europeiske sentralbanken. Politisk innflytelse har stor økonomisk verdi, samstemmer Torben Andersen.

SMÅ BEDRIFTER VINNER

Felles valuta øker handelen over grensene, ikke minst fordi bedriftene mister usikkerheten i valutasvigninger.

- Denne tryggheten er aller viktigst for små og mellomstore bedriftene som ikke er eksportbedrifter i dag , men som kan bli det dersom valutafaren forsvant, sier Fredrik Karlsson, pressesjef i NHOs svenske søsterorganisasjon, Svenskt Næringsliv.

Euroen er blitt en hard valuta, og vokst seg sterk mot dollaren de siste månedene, etter lenge å ha beveget seg konstant rundt litt under eller over dollaren.

Kritiske røster tror EUs utvidelse østover vil svekke euroen. På den annen side står de som hevder at de nye øst-økonomiene er såpass små sammenliknet med de vestlige at det ikke spiller noen rolle, og at deres realvekst blir så kraftig at det kan oppveie for svakhetene.

SPLITTET

Da danskene stemte over EMU og euroen i 2000, gikk hele establishment inn for ja. Næringslivet sa ja, bedriftene sa ja, regjeringen sa ja, de store partiene sa ja, fagbevegelsen aksepterte et ja og mediene heiet på ja. Det var som et ekko av en norsk EU-avstemning, med det ene unntak at ingen sterke krefter finansierte nei-siden, og at nei-siden var fåtallig. Likevel stemte Danmark nei, med knapp margin.

Euro gir uro også i de politiske leirene. Den svenske debatten har splittet fagbevegelsen og sosialdemokratene. Statsminister Göran Persson er for, mens flere av hans ministere, blant andre handelministeren, fraråder EMU. Svensk LO sier ja på gitte premisser, mens Handelsansteldas Forbund er mot. I Sverige er det fortsatt et knapt løp mellom ja-og neisiden på meningsmålingene, mens i Danmark har folkestemningen snudd til et ja-flertall.