Dansk reform: Kutt i sosialhjelp får ikke flere i jobb

I 2004 innførte den daværende danske regjeringen et tak på ytelsene til sosialhjelpsmottakere, et såkalt kontanthjælpsloft. Taket ble avskaffet i 2011, men innført i en ny versjon i fjor.

Regjeringen har også innført en 225-timersregel, som sier at man må jobbe 225 timer i året for å få full sosialhjelp.

Nå viser en ny rapport at innstrammingene ikke har hatt den ønskede effekten.

Færre i jobb

Rapporten «Holder påstandene?» gjennomgår ulike undersøkelser av hvordan sosialhjelpstaket og andre kutt i sosiale ytelser har virket. Rapporten er utarbeidet av analyseselskapet Analyse & Tal på oppdrag fra det danske Rådet for Socialt Udsatte.

En av undersøkelsene rapporten omtaler, viser at det blant sosialhjelpsmottakere som fikk redusert ytelse var færre som kom i jobb enn blant dem som fikk den vanlige ytelsen.

«Det kan altså med temmelig stor sikkerhet konkluderes, at den nedsatte sosialhjelpen ikke har hatt sysselsettingsfremmende effekter – snarere tvert imot», fastslår rapporten.

Helseproblem er største hinder

En hovedårsak til at medisinen ikke virker, er at de som har fått kutt i sosialhjelpen, sliter med store helseproblemer. Hele tre av fire i denne gruppen oppgir at helseproblemer er den største hindringen for at de kan komme i jobb.

En undersøkelse blant saksbehandlere i det offentlige velferdsapparatet bekrefter dette bildet. Også de anser helseproblemer som viktigste årsak til at sosialhjelpsmottakere ikke kommer ut i arbeid.

– Den tydelige effekten av de nedsatte ytelsene er at man hjelper flere og flere direkte ut i fattigdom, sier formann Jann Sjursen i Rådet for Socialt Udsatte til det danske Ugebrevet A4.

Skyver folk vekk

Lektor i sosiologi ved Aalborg Universitet, Morten Ejrnæs, har deltatt i arbeidet med flere undersøkelser på feltet. Også han mener kutt i ytelsene virker mot sin hensikt.

– Jeg anslår at det nye sosialhjelpstaket og 225-timersregelen vil skyve opp mot 75-80 prosent av sosialhjelpsmottakerne lengre vekk fra arbeidsmarkedet, sier Ejrnæs til Ugebrevet A4.

– For storparten av dem som kommer på lavere ytelser, skjer bare det at de blir svært, svært fattige, og at det virker ødeleggende for deres liv, sier han.