Samfunn
Dansk strid om kommunesammenslåing
Danske forskere strides om nytten av å slå sammen kommuner. Selv om det har fordeler på enkelte områder, advares det samtidig mot stordriftsulemper.
Årlig innsparing på 50 millioner danske kroner, høyere service og sterkere faglige miljøer i forvaltningen er blant fordelene av å slå sammen de to kommunene Holstebrog og Struer, konkluderer Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA) i en ny rapport.
– Styrket faglighet vil særlig komme til nytte innen områder som handikappede, hjemløse, misbrukere og utsatte barn og unge, sier KORAs programsjef Kurt Houlberg.
Større avstand
Blant ulempene er større avstand til politikerne og mindre følelse av tilhørighet til den nye kommunen, konkluderer rapporten.
– Politikerne får mindre mulighet til å ha et øre i alle kroker av kommunen, sier Houlberg.
Forskningssjef Roger Buch ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole mener at det er en tendens til å overse ulempene ved kommunesammenslåinger.
– Erfaringer har vist at administrasjonen vokser, mens det blir kuttet i offentlige tjenester. Dessuten øker utvandringen fra landsbygda, sier Buch.
– Områder som har store utfordringer, vil fortsatt ha store utfordringer etter en kommunesammenslåing, tror Buch, som advarer mot stordriftsulemper.
Lokal kompetanse
– I mye av det kommunale arbeidet ligger fagligheten ute i virkeligheten; ved elven, på veien, på pleiehjemmet. Dette blir ikke nødvendigvis bedre av noen store kontorer sentralt i en større kommune, sier han.
Danmark var fram til 1970 delt opp i 1.366 sogn, som i 1970 ble slått sammen til 275 kommuner.
Senere har flere kommuner slått seg sammen, og etter den såkalte strukturreformen i 2007 ble antallet kommuner redusert til 98.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv