Dansker og svensker flytter østover

Nå er Ukraina i ferd med å bli det Polen var i begynnelsen av nittiårene: et lavkostland rett utenfor EUs grenser. Lønns- og kostnadsnivået forventes å øke i Polen, Baltikum og de ti nye kandidatlandene som entrer EU i mai neste år. Ukraina frister investorene på to vis - med billige produksjonsbetingelser og med et voksende marked.

- De siste fire årene har vi sett en eksplosjon i markedet, sier Andriy Beyzyk i Western Ukrainian Management Consulting, som mener at ukrainsk og hviterussisk arbeidskraft er billigst i hele Europa.

DANSKENE FLYTTER

- Lønningene vokser raskere i Polen enn i Ukraina, det ender med en relokalisering mot øst, mener Jarl Frijs-Madsen, Danmarks ambassadør i Polen, som sier at danske bedrifter flytter til Ukraina for å produsere billig og eksportere til EU.

Den danske tekstilindustriforeningen bekrefter trenden. Tallet på ansatte i danske tekstilbedrifter i Polen er 10 000 og synkende, mens det i Ukraina er 5000 og økende.

Det er særlig dansk næringsmiddelindustri og svensk og dansk tekstilindustri som beveger seg fra Polen og de baltiske landene mot øst.

NORSKE PÅ GJERDET

Nordmennene sitter på gjerdet.

- Det er mitt inntrykk at norske bedrifter ikke kommer hit i så stor grad for å eksportere produkter ut av Ukraina som for å produsere for det ukrainske markedet, mener Norges ambassadør i Kiev, Jostein Bernhardsen.

Norske investeringer er først og fremst rettet mot å mette det ukrainske hjemmemarkedet på fisk, landbruksvarer og teletjenester.

Norske handelsinteresser i Ukraina har økt sterkt de siste årene. I sommer åpnet Norges Eksportråd eget kontor i Kiev. Årsaken er den økende interessen blant norske bedrifter: Telenor har overtatt landets største mobiloperatør og den norske fiskeeksporten dekker halvparten av Ukrainas forbruk. Elopak pakker melk, Orkla kjøper seg inn i landets største ølbryggeri, ketchup og aviser, Nycomed posisjonerer seg og Kverneland lager ploger, og dette bare for å nevne de store navnene.

Erfaringene er blandet. Telenor har hatt stor suksess med mobiltelefoni, men Hydro brant seg svært stygt på et havneprosjekt.

IKKE BARE TSJERNOBYL

- Det er den voksende norske interessen som gjør at vi åpner eget kontor i Kiev, forteller Per Anders Hem, regionansvarlig for Samveldet av Uavhengige Stater (SUS) ved Eksportrådets Moskvakontor.

Flere og flere norske bedrifter ser nok mulighetene som åpner seg både ved lave lønnskostnader og ved et voksende marked med millioner av forbrukere, og de oppnår stadig flere kontakter og partnere i Ukraina.

Hem tror det er mer å hente og mindre å frykte enn det bedrifter ellers tror om Ukraina.

- Vi er svært forutinntatt og det antatt negative politiske kommer ofte i forgrunnen med assosiasjoner til Tjernobylulykken og korrupsjon. Næringsmessig er jo dette et vanvittig vekstmarked. Svært hyggelig er at Ukraina med sine rike svartsjordsområder i 2002 igjen kom på eksportmarkedet med sitt kvalitetskorn, mener Hem.

LILLEBROR TAR IGJEN

Sammenliknet med Russland er Ukraina lillebror på mange vis, både i størrelse og muligens også i kulturell og økonomisk betydning. Men det gir allikevel økonomisk vekt å ha 49 millioner innbyggere, et areal på størrelse med Frankrike og en raskt voksende middelklasse. Etter synkende levestandard under overgangen til kapitalisme i 1990-årene, var Ukrainas BNP ved tusenårskiftet endelig tilbake der det «startet» før kommunismens fall, og har derfra vokst videre. Tilbakegang er nå snudd til optimisme og årets vekst er forventet å bli mellom fem og syv prosent.

NORDMENN I RETTSAK

Korrupsjon skremmer nok mange som ellers ville friste lykken i Ukraina. Hydro gikk på en smell ved et havneanlegg ved Svartehavet, der de ble grundig lurt av sin samarbeidspartner. Hydro tapte flere millioner kroner, og etter en rettssak mot den ukrainske stat, skylder den ukrainske regjering Hydro store summer, som aldri er blitt utbetalt.

STATEN SJEKKER HELE TIDEN

Elopaks kartongproduksjon i Fastiv nord for Kiev produserer stort sett til russisk melke- og vaskepulverkartonger. De har erfart korrupsjonen daglig.

- I fjor kom Ligningskontoret ikke en, men tre ganger på regnskapskontroll, forteller Konstantyn Gavrylyuk, ingeniør og fungerende daglig leder ved Elopakfabrikken.

Alle slags etater kommer på inspeksjoner for å finne feil og innkreve mindre bøter, kontant og på stedet, uten kvittering. I alt finnes det tyve kontorer med inspeksjonsmyndighet: brann, vann, energi, hygiene. - Hver gang finner kontrollører noe nytt, småtterier som de har en paragraf for. Selv sikkerhetspolitiet kom for inspisere vårt avfall, sier Gavrylyuk.

I henhold til norsk antikorrupsjonspolitikk nekter Elopak å smøre. - Hvis vi ble eid av russere, smurte vi nok mye mer, sier Gavrylyuk.

Elopaks papp-produksjon i Ukraina tjener gode penger, men ville heller lagt fabrikken i Russland.

- Ukraina er et vrient land for investorer. Vi har en halv million dollar utestående moms hos staten fra eksporterte varer, vi må vente lenge på reservedeler til maskiner, veiene er dårlige, statlige organer må smøres og lokalpolitikerne forsøker bare å få skatt ut av utenlandske investorer istedenfor å legge til rette for oss, mener Gavrylyuk.

SMØRER IKKE

Telenor smører heller ikke. Telenor kjøpte seg opp Kyivstar i 1998, og har vokst fra 500 kunder til 2 millioner på få år. Mens telecommarkedet har eksplodert har Telenor kapret til seg 50 prosent markedsandel. Telenor mener de ikke lever med korrupsjon til daglig. - Hverken korrupsjonen og kriminaliteten er et problem for oss. Kanskje hvis du driver pølsebod, ja, men med 250 millioner i omsetning er det ikke sjanse for at skattemyndighetene vil «true til seg» eller kreve smøring, sier Sigmund Ekehougen i Telenors Kievkontor.

Telenorkonsernet øker i år sine driftinntekter med en halv milliard til 5,3 milliarder kroner takket være deres ukrainske investering Kyivstar. Mobiltelefon-salg er gull verdt i et land der fastnettet er gammeldags, analogt og bare en femtedel av befolkningen har tilgang på det. Overskuddet var i fjor 63 millioner dollar. Hittil har Kyivstar solgt til privatmarkedet, men nå kaster de seg også over det voksende bedriftsmarkedet av store og mellomstore bedrifter og statlige etater som kjøper massetelefoniløsninger.

Bjarte Flem i WestCoast har eksportert norsk frossenfisk til Ukraina i årevis.

- Det er absolutt mye bestikkelser og mye mye hindere der nede, det er det. Noen folk er betalt for å lage problemer, andre tar betalt for å løse dem og i tillegg er det folk som er betalt for å ikke lage problemer. Sånt gjør handel vrient, sier Flem. Allikevel mener også han det er penger å hente på handel med Ukraina.

Ukraina har hatt tolv år på seg siden kommunismen brøt sammen. Ennå spores kommunistarven, ikke bare de mange røde stjernene og leninstatuene, men også ved at staten er en stor eier i industrien, og at det lille som er privatisert er fordelt på få hender, ofte de tidligere kommunistpartipampene.

I 2002 sprøytet utenlanske investorer inn 415 millioner dollar (rundt 3,3 milliarder kroner) i Ukraina. Totalt er 5,6 milliarder dollar investert fra 1991-2002.

De største investorene i fjor var USA, Kypros, Storbritannia, Holland og Russland. (Kyprostallet antas å være hvitvaskede russiske penger).

Landets BNP vokste 4,1 prosent i fjor - noe labert i forhold til veksten på 9 prosent i 2001. Men i år regner man med en vekst på 5-7 prosent.

Inflasjonen kom på 0,6 prosent i fjor, men forventes å ligge på 7-8 prosent på grunn av økte brødpriser.

FORDELER

• Svært billig og svært høyt utdannet arbeidskraft. Ukraina var en gang hjertet i Sovjetunionens IT-, romfart- og våpenindustri, men er nå et fattig land med lavt lønnsnivå.
  
• Verdens største reservoar av «svartmuld», regnet for verdens beste landbruksjord. Enorme produksjonsmuligheter for næringsmiddelindustrien.
  
• Solid industriell base, selv om mye infrastruktur er foreldet.
  
• Raskt voksende marked, kjøpekraft og middelklasse i de store byene.
  
• Dynamisk entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter.
  
• Ukraina vil også bli en del av et større handelsunion med Russland, Kazakhstan og Hviterussland, noe som i seg selv åpner opp for et stormarked på 280 millioner.

ULEMPER

• Uklare juridiske rammer og et rettsvesen som skriker etter forbedringer for å kunne håndheve loven.
  
• Korrupsjon - særlig statlig korrupsjon i form av småsmøring til offentlige tjenestemenn.
  
• Manglende reformer, særlig retten til jord.
  
• Langsom privatisering.
  
• Høy inflasjon det siste året.

Kilder: EBRD European Bank of Reconstruction and Development, Økonomisk Rapport