Dårlig effekt av energieffektivisering

Mens man har trodd at nesten alle tiltak for energieffektivisering i bygg har betalt for seg selv i form av lavere klimautslipp, viser nye beregninger av erfaringer med et stort effektiviseringsprosjekt i USA at effektene ble langt lavere enn hva man på forhånd hadde sett for seg.

Det er forskerne Meredith Fowlie og Cathrine Wolfram ved Universitet i California Berkley og Michael Greenstone ved Universitet i Chicago som har foretatt beregningene i en ny working paper, en forskningsartikkel som ikke er fagfellevurdert ennå.

De viser til at de fleste beregninger som er gjort på effekten av energieffektivisering er med såkalte ingeniørmodeller. Disse modellene har gjennomgående vist at man kan spare energi til oppvarming og nedkjøling av bygninger gjennom for eksempel bedre isolering.

Når man nå sitter med faktiske resultater fra 30 000 husholdninger som deltok i det store Weatherization Assistance-programmet, det til nå største energieffektiviseringsprogrammet i USA der husholdninger fikk støtte til å utbedre husene sine, er det klart at man ikke har truffet planken helt.

Ifølge forskerne har installasjonen kostet rundt dobbelt så mye som de totale energibesparelsene. Problemet er først og fremst at energibesparelsene uteble. Faktisk antydet ingeniørmodellene 2,5 ganger høyere besparelser enn hva man nå faktisk har erfart.

Forskerne mistenker en såkalt "rebound-effekt", at folk har økt energibehovet sitt med økende energieffektivitet.

Selv når forskerne tar høyde for samfunnsgevinster fra bedre energieffektivitet, er kostnadene betydelig høyere enn fordelene. De anslår at den årlige avkastningen fra å ha deltattt i Weatherization Assistance-programmet har vært på -9,5 prosent hvert år.

Enova

I Norge er det Enova som har den største rollen i arbeidet med energieffektivisering. I den første store analysen av potensialet for energieffektivisering i norske bygg slo de fast at potensialet var stort, men at det ville kreve smarte løsninger for at vi skulle få full utelling. Rapporten anslå at man kunne redusere energibehovet i norske boliger og yrkesbygg med 7,5 Twh frem mot 2020.