De bestemmer hvem som skal få

Politisk ledelse i Utenriksdepartementet og embedsmannsverket

• Den norske bistands- og utviklingspolitikken utformes av politisk ledelse i UD, i samarbeid med embedsmannsverket i departementet og i fagetaten Norad, samt personell på utenriksstasjonene.

Andre politikere, Stortinget

• Politikere utenfor departementet gjør også en forskjell.

• Fra 2013, da Høyre og Frp (og nå sist også Venstre) er avhengig av samarbeidspartner KrF, sto dette partiet i en særposisjon i forhold til å ha innflytelse nettopp på utviklingspolitikken. KrF har beholdt sin posisjon i hele denne perioden, som en viktig premissleverandør til regjeringspartiene.

• Både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som styrte UD før 2013, har vært med å legge premissene for dagens politikk, men har mindre innflytelse nå enn tidligere.

Organisasjoner, spesielt de fem store, og forskningsmiljøene

• I bistandskretser snakker man ofte om de «fem store», dette er Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna. Multilaterale organisasjoner, som Verdensbanken og FN har også innflytelse. Forskningsinstitusjoner som NUPI og PRIO her hjemme, har også en viss innflytelse.

De mest innflytelsesrike enkeltpersonene

• Politikere: Politisk ledelse ved utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og utviklingsminister Nicolai Astrup. Blant politikere utenfor regjeringen trekkes ofte KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson fram.

• Embedsverket: Norads direktør Jon Lomøy og utviklingsdirektør i UD Hege Hertzberg. Sistnevnte leder nå departementets reformutvalg, førstnevnte er medlem av utvalget. Andre er også viktige, som FN- ambassadøren. Dagens mann i FN,Tore Hattrem, skal snart inn i ny jobb som utenriksråd – den øverste embetsstillingen i UD. Ambassadør Mona Juul ble i september 2018 utnevnt som ny FN-ambassadør. Hun tiltrer «når UD bestemmer», som det heter. Også sjefen for UDs FN-seksjon Hans Jacob Frydenlund, har innflytelse på bistandspolitikken.

• Organisasjonene: Generalsekretærene i «de fem store», deriblant Flyktninghjelpens Jan Egeland og Norsk Folkehjelps Henriette Westhrin. Det er spesielt det humanitære feltet der organisasjonene har innflytelse på prioriteringene.