De hemmelige selskapene

Selskapene det dreier seg om er såkalte indre selskaper. Indre selskaper benyttes ofte av meglerhus, advokatfirma, eiendoms- og konsulentselskaper. Ansatte som ikke har aksjer i bedriften, kan i stedet få eierandeler i et indre selskap, og på den måten få ta del i overskuddene som virksomheten genererer.

Gjennom disse selskapene hentes det trolig ut flere hundre millioner kroner årlig som fordeles på partnerne. Hvor store beløp det egentlig er, vet ingen. For alle som står utenfor er disse selskapene en ren gjettelek. Ingen registrering, ingen vedtekter, ingen deltakeroversikt eller regnskaper blir sendt til Brønnøysundregistrene.

De aller fleste indre selskaper ligger i Oslo. De indre selskapene plikter å sende inn selskapsoppgave, næringsoppgave og deltakeroppgave til likningskontoret. For likningsåret 2003 var det registrert 107 selskaper som hadde sendt inn oppgaver til Oslo likningskontor.

Økonomisk Rapport har spurt om å få ut navnene på selskapene, men de vil ikke likningskontoret oppgi. Likningskontoret viser til taushetsbestemmelsen i likningsloven, og kan bare gi statistiske opplysninger, altså hvor mange selskaper det dreier seg om.

Etablering av indre selskaper kan gi en rekke skattefordeler, som bortfall av arbeidsgiveravgift og redusert personinntekt, noe som synes å nærmest innby til å strekke skattereglene. Men det er en helt legitim selskapsform, selv om den er ukjent for mange.

UKJENT ANTALL

Problemet for skattemyndighetene er at de ikke vet hvor mange indre selskaper som eksisterer i dag.

- Vi vet hvor mange som sender inn oppgaver, men vi vet ikke hvor mange som finnes, sier direktør Jan Egil Kristiansen ved Oslo likningskontor.

Han tror det er mange uregistrerte indre selskaper.

- Vi har registrert altfor få indre selskaper i forhold til det vi mener eksisterer ute. Det er nok mange som ikke oppfyller plikten og leverer, sier Kristiansen.

- Mener du kontrollen er god nok, da?

- Nei, vi synes ikke kontrollen er god nok når vi ikke vet hvor mange selskaper det er der ute. Så det er klart at en innsendelsesplikt til Brønnøysundregistrene hadde vært bra, mener han.

Oslo likningskontor har ikke offisielt gitt uttrykk for hva som må til av endringer i lovverket for at kontrollen skal bli bedre.

- Men vi har påpekt at det er problematiske sider ved indre selskaper. At dette ikke fremstår som åpent, at det er skjult, gjør det vanskelig å få til riktig beskatning, sier Kristiansen.

GRANSKER MEGLERHUS

Rett før jul ble det kjent at skattemyndighetene har lagt de indre selskapene til meglerhusene ABG Sundal Collier og Enskilda Securities under lupen. Deltakerne i disse selskapene har mottatt brev om at det er betalt inn for lite skatt.

Det er Finansprosjektet, et samarbeid mellom Oslo likningskontor og Fylkesskattekontoret i Oslo, som jobber med saken. Akershus fylkeskattekontor samarbeider med disse. Skatteetatene har satt sine 25 beste jurister, økonomer og revisorer på å jobbe særlig med finansbransjen.

I forbindelse med dette arbeidet ble det rett etter sommeren i fjor fremlagt forslag fra en av medarbeiderne ved Akershus fylkesskattekontor om at meglerhusenes indre selskaper måtte gås nøyere etter i sømmene. I flere måneder har skattemyndighetene forberedt seg på bataljen med meglerhusenes advokater.

- Vi gjør regning med at dette ikke går knirkefritt og uten motstand, så her har vi forberedt oss og gjort en grundig vurdering av saken før vi gikk videre, sier avdelingssjef Olav Øgreid ved Akershus fylkesskattekontor, uten å ville utdype saken nærmere.

Akershus fylkesskattekontor ser på meglerhuset ABG Sundal Collier. I dette selskapet sitter 44 partnere som nå risikerer en skattesmell. Her er kjente partnere som Jan Petter Collier, Per-Ove Breivold, Roy Myklebust, Geir Ringstad, Ivar Strompdal og Sigmund Håland.

Øgreid vil ikke kommentere hvor stort skattekravet kan bli for den enkelte deltaker, men ifølge Dagens Næringsliv skal han ha uttalt at ekstraskatten for partnerne i meglerhuset kan komme opp i flere titall millioner kroner.

VURDERER FORDELING

Skattemyndighetene beveger seg inn i et komplisert område hvor det er mange uavklarte spørsmål som skal besvares.

- Hva er det dere gjør?

- Det vi gjør er å vurdere om den fordelingen av arbeidsinntekt og kapitalinntekt kan aksepteres, eller om kapitalinntekten er for stor i forhold til innskuddet, sier rådgiver Erik Ottersen ved Oslo likningskontor.

- Hvordan kan kapitalinntekten bli for stor?

- Hvis man har et forholdsvis lite kapitalinnskudd og får en veldig høy avkastning, så kan man stille spørsmål ved om dette er naturlig eller om den er for høy, og om det skyldes arbeidsinnsatsen. Da kan vi omklassifisere dette fra kapitalinntekt til arbeidsinntekt, sier Ottersen.

I så fall kan kan skatten økes fra 28 prosent til over 50 prosent.

- Hvis eierandelene fra år til år varierer, at en som gjorde det godt i fjor får en høyere andel, og en som gjorde det dårlig får en lavere andel, er det et interessant mønster?

- Dersom man får tildelt eierandeler på bakgrunn av innsatsen, så kan det være et moment som tilsier at denne avkastningen egentlig skyldes arbeidsinnsatsen, og ikke kapitalinnskuddet.

KOMPLISERT

Det er avtalefrihet innenfor indre selskaper, slik at deltakerne seg imellom kan avtale hvordan fordelingen skal skje. Ottersen opplyser at de derfor kan fordele på andre måter enn ved å bruke eierandelene som fordelingsnøkkel.

- Hvis for eksempel noen skyter inn kapital i selskapet, mens andre kanskje ikke går inn med kapital, men bare med kunnskap, så skal man ha en viss avkastning på kapitalen før man fordeler resten. Dessuten kan man skyte inn et ansvarlig lån, og det må man ha en avkastning på. Man kan også avtale at man skal ha en viss godtgjørelse for arbeidsinnsatsen sin.

- Hva ser dere etter?

- Det vi ser etter er om det finnes avtaler om fordeling av overskudd, om det foreligger underliggende avtaler utenom selskapsavtaler som ikke er sendt inn til oss. Vi ser også etter andre papirer som sier noe om forholdet mellom deltakerne i det indre selskapet, sier Ottersen.

Rådgiveren ved Oslo likningskontor mener at indre selskaps-problematikk er komplisert. Selv om de har holdt på med dette i mange år, så er det fremdeles et ferskt område med veldig mange uavklarte spørsmål.

- Hva kan avklare spørsmålene?

- Det er at vi behandler saker og tar standpunkt. Hvis ikke de blir godtatt blir det i ytterste konsekvens en rettsavgjørelse på det.

- Her blir mye avgjort på skjønn?

- Her må vi utvise mye skjønn, ja, og det er klart at noen kan føle seg dårlig behandlet, hvis de kommer dårlig ut i forhold til oss.

Med selskapslovens egne ord dreier det seg om et «selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann». At selskapet ikke skal fremtre utad, betyr ikke at det indre selskapet skal være hemmelig, skrev skatteprofessor Ole Gjems-Onstad da han forklarte selskapsformen i en tidligere skattekommentar i Økonomisk Rapport.

Det skal utarbeides regnskap og selskapsoppgave som sendes ligningsmyndighetene. Men det indre selskapet kan ikke opptre som part i avtaler. Det kan ikke stå i grunnbøkene som eier av fast eiendom.

Indre selskaper ivaretar mange nødvendige og legitime funksjoner. En person driver et konsulentfirma som enmannsforetak. En yngre person blir ansatt. Etter en tid sier den yngre at hun vil ha sin del av overskuddet, og ikke bare lønn.

Samtidig kan partene være tjent med at omverdenen fortsatt tror at den bare har å gjøre med det etablerte enmannsforetaket. Innehaveren av enmannsforetaket kan danne et indre selskap sammen med den yngre personen.

Fortsatt opptrer enmannsforetaket utad. I et indre selskap kalles den som opptrer utad, den som tilsynelatende er eier av fast eiendom og kontraktsmotpart med kunder, for hovedmann. I eksemplet er det enmannsforetaket. Kundene faktureres fra hovedmannen, men pengene inngår i regnskapet for det indre selskap.