De nye gigantene

Alle disse fire selskapene er inne på Boston Consulting Groups liste over 100 ledende selskaper fra verdens utviklingsøkonomier. Her er tyrkiske selgere av hvitevarer, brasilianske flybyggere og egyptiske teleselskap. Det er store energiselskap som russiske Gazprom og matprodusenter som thailandske CP Foods.Rapporten New Global Challengers viser at de 100 største selskapene i utviklingsøkonomiene hadde en omsetning på 4400 milliarder kroner (715 milliarder dollar) i 2005.Alle selskap på listen har minst 10 prosent av sin omsetning i utlandet. Gjennomsnittlig er nær en tredel (28 prosent) av omsetningen hos de 100 utenfor egne grenser, men noen av selskapene har over 90 prosent eksportandel.Det kinesiske maskinfirmaet Techtronic har hele sin omsetning i utlandet. Gjennomsnittlig eksportandel for de 100 nye er ventet å øke til 40 prosent for de 100 innen 2010.De 100 nye multinasjonale selskapene hadde et samlet resultat før skatt på nesten 900 milliarder kroner (145 milliarder dollar) og brukte 55 milliarder kroner på forskning og utvikling.VOKSER RASKESTDe 100 sysselsetter foreløpig 4,6 millioner mennesker - eller nesten like mange som det er innbyggere i Norge. Men spennvidden er stor - fra rundt 400.000 ansatte i de kinesiske oljeselskapene Sinopec og PetroChina til knapt tusen ansatte hos den høyteknologiske, meksikanske bildelprodusenten Nemak.De fleste av «de nye store» er langt mer lønnsomme enn mange av sine konkurrenter i Vesten og vokser raskere (gjennomsnittlig 24 prosent årlig vekst i omsetning).INN BAK MURENEFlere av selskapene på listen kjøper vestlige selskaper for å skaffe seg markedsadgang, merkenavn eller teknologi i Vesten. Det gjelder særlig kinesiske industriselskaper, som oppfordres av myndighetene til å samle erfaring og innta strategiske posisjoner i verdens industri og råvarehandel.For eksempel kinesiske Lenovo, som i 2004 kjøpte IBMs pc-produksjon, eller Shanghai Automotives, som kjøpte bilfabrikken Rover MG. Noen flytter produksjonen til hjemlandet, andre bygger ut driften i oppkjøpslandet.Men det er ikke alltid vellykket å kjøpe gammelt europeisk. Kinesiske D'Long Group kjøpte katta i sekken da de overtok den tyske flybyggeren Fairfield Dornier i 2003, bare for å slå det konkurs året etter.Oppkjøp av industri kan gi gode merkenavn, markedsandeler og en posisjon innenfor handelsmurene Vesten har bygget opp. Et godt merkenavn og markedsadgang passer også prima til lavprisproduksjonen i eget land.RÅVARER, OLJE OG GASSRåvarer og infrastruktur er et annet hett oppkjøpsobjekt. Russiske firmaer som Gazprom og Lukoil vil gjerne følge sin gass og olje helt frem til markedene, men møter motstand fra flere østeuropeiske EU-land med frykt for storebror fra øst.Det kinesiske oljeselskapet CNOOC ble stoppet av amerikanske myndigheter da det bød på det amerikanske selskapet Unocal. Mens andre kinesiske råvareselskap er svært aktive i jakten på olje, gass og metaller i Afrika, Sør-Amerika og Sentral-Asia.BREDDE OG FARTBoston Consulting Group søkte seg frem til de 100 vinnerbedriftene ut fra en opprinnelig liste på 3000 bedrifter. Det som overrasket mest, var bredden i virksomheten og farten de har i vekst og geografisk ekspansjon.Kina og India har de fleste selskapene på listen, med henholdsvis 44 og 21 firmaer. Kineserne er store i industriproduksjon og skipsfart, mens inderne dominerer it-tjenester og legemidler.Men også Brasil og Mexico gjør seg bemerket på listen med 18 selskaper. Det er særlig innen matvarer, teletjenester og ingeniørselskaper de har en sterk posisjon i Latin-Amerika.Russland, med selskaper som Gazprom, Lukoil og Norilsk Nickel, er typisk sterke på råvarer, mens tyrkerne med hvitevareprodusenten Koc, byggevarefirmaet Sisekam og elektronikkselskapet Vestel er sterke i lettere industri.