«De små pengers tyranni»

Et aldri så lite førjuls snødryss får naboen til å koste innkjørselen.

– Nå blir det julestemning, sier jeg i det jeg går forbi.

– Julestemning? Ikke her i gården. Jeg er så forbanna.

– På snøen?

– Nei, på eliten.

– Ja vel, hvem er det?

– Politikerne og rikingene som styrer og eier alt, sier naboen og koster ekstra heftig rundt den privatiserte søppeldunken som står overfylt på gårdsplassen.

– Det er jo folket som bestemmer. Vi får de politikerne vi fortjener.

– Uansett hva vi stemmer på blir de rike rikere. Mens vanlige arbeidsfolk må betale mer og mer, for mindre og mindre. Det er de små pengers tyranni!

– Du har vel til salt i maten?

– Nei, du. Jeg har så vidt til salt i sårene. Maten blir dyrere, bussbilletten, eiendomsskatten, kommunale avgifter... Alt blir littegranne dyrere hele tiden. Mens lønna er nærmest som vinterlufta, på frysepunktet. Det er en snikdyrifisering som foregår. På samme tid blir rikinger som Ringnes, Røkke, Spetalen og Stordalen mye rikere. Den rikifiseringen gjør meg eitrende forbanna.

– Hva tenker du vi kan gjøre med det? Stemme på en norsk Trump til neste stortingsvalg?

– Det er jo bare amerikanere som kan kortslutte så til de grader. Å velge en megariking fra eliten til å ordne opp for at folk flest skal få det bedre? Det trumfer det meste av feilkoblinger, men det viser jo at hele systemet er overbelastet og at sikringene holder på å ryke.

– Du får starte et eget parti for senkning av skatter og avgifter da.

– Det kan du banne på. Partiet for folk flest! Stem Pfff ved neste valg! Glimrende idé. Nå kjenner jeg at julestemningen kommer!

Av Tore Kristensen, ansvarlig redaktør, Magasinet Velferd