Den amerikanske drømmen er nordisk

Forestillingen om at mennesker fra små kår ved hjelp av hardt arbeid og pågangsmot kan jobbe seg opp i det amerikanske samfunnet, er velkjent. Den stemmer imidlertid i liten grad med virkeligheten. Ifølge seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret er den amerikanske drømmen langt mer reell i Norden.

Dersom en amerikaners far var blant de 20 prosent dårligst betalte, vil sannsynligheten for at han selv vil være blant de 20 prosent dårligst betalte være nesten 40 prosent. For en nordmann er sannsynligheten i underkant av 30 prosent, mens en svenske i tilsvarende posisjon har 26 prosent sannsynlighet for å komme i samme «kvintil» som sin far. Forskjellen mellom Norden og USA er størst for dem nederst på samfunnsstigen. For dem som har en far blant de 20 prosent best betalte, er sannsynligheten for å havne i samme inntektsgruppe 38 prosent i USA, 37 prosent i Sverige og 36 prosent i Norge. Sjansen for å ende blant de 20 prosent best betalte hvis faren var på bunnen, var 9 prosent i USA, 15 prosent i Norge og 16,5 prosent i Sverige (se figur). Den sosiale mobiliteten er større for kvinner enn for menn i alle land som er undersøkt.

Arbeidsmarkedet er en viktig forklaringsfaktor bak den klare forskjellen i sosial mobilitet mellom Norden og USA. Ulik familiebakgrunn forklarer noe mer av ulik resultatoppnåelse blant amerikanske studenter. Like viktig er at det er større privatøkonomisk avkastning av utdanning i USA enn i Norden. Det amerikanske utdanningssystemet bidrar dermed mer til å sementere de økonomiske forskjellene enn de nordiske systemene.

Referanse: Oddbjørn Raaum