Den globale lego-økonomien

Når fersk fisk fra Finnmark fraktes til Kina for videreforedling og så kan selges billigere på de europeiske og amerikanske markedene, får dette konsekvenser langt utenfor nordnorske kystsamfunn. Grep om global logistikk er blitt en forutsetning for å kunne forene lønnsomhet, kvalitet og produktivitet. For å lykkes må produsentene ha en organisasjons- og arbeidsform som er tilpasset det vi kan kalle en global modularitet.

Systemet kan ses som frittstående, selveiende moduler satt inn i globale nettverk. Alle som har lekt med lego, vet at det er en enkel operasjon å ta bort en kloss og erstatte den med en annen. Leverandørnettverkene vil påta seg ulike oppgaver alt etter kompetanse, teknologi og rådende kostnadsstruktur i det aktuelle geografiske området. Kina er et slikt område. Teknologien har imidlertid gjort det mulig å styre og kontrollere produksjonen uavhengig av tid og rom. Varemerket Gant blir nå administrert og kontrollert av 8-10 personer i Stockholm, mens produktene med merkelappen på blir designet, produsert og levert verden over.

Sterk prioritering av kostnader, kvalitet og kompetanse vil tvinge frem en ny lokalisering av verdiskapingsprosesser knyttet til både innovasjon, design, produksjon og leveranse av varer og tjenester. På samme måte som elektrisiteten muliggjorde annen lokalisering enn direkte nærhet til fossefallene, driver den nye organiseringslogikken frem nye lokaliseringsmønstre i den globale økonomien.

I et slikt perspektiv er kunnskapssamfunnet ikke vesentlig forskjellig fra industrisamfunnet. Det nye er i stor grad koblet til globale informasjonsprosesser, basert på ny teknologi og spesielt en ny måte å organisere produksjonen på. Alle produksjonsprosesser fokuserer kun på kjernekompetansen, og benytter et utstrakt nettverk av underleverandører.

I praksis betyr modulariseringen at konsument og produsent kan knyttes direkte sammen via nettverket. En av konsekvensene er at flere hundre tusen mellomledere i USA har måttet finne seg andre arbeidsoppgaver. På denne måten kan mange mellomfunksjoner i verdiskapingsprosessen elimineres. Også i Norge vil kunnskapsbaserte arbeidsplasser flagges ut.

Nettverk blir de nye koordinerende elementene i verdiskapingen. Når en slik oppsplitting skjer, utvikles det også ny identitet basert på andre tilknytninger enn tidligere. Denne nye identiteten, basert på relasjoner og posisjoner i nettverk, vil ta andre former enn tidligere, fordi avhengigheten blir helt annerledes.

I industrisamfunnet var sosiale forskjeller mer synlige, fordi alle var mer eller mindre bundet til samme geografiske sted. Lagdelingen var bokstavelig knyttet til øst/vest-aksen og til dalsidene. Forbruket ble dermed synliggjort på en utilslørt måte. Forbruket er ikke noe mindre i kunnskapssamfunnet, men her vil lagdelingen ikke synes i samme utstrekning, fordi nettverket eliminerer geografiske avstander. I kunnskapssamfunnet er sosiale forskjeller spredd over en global dalside, som i stor grad følger planetens nord/sør-akse og til en viss grad også øst/vest-aksen. Den modulbaserte produksjonen vil bety at de som kan sette sammen de globale komponentene på den «riktige» måten og dermed kunne styre markedskommunikasjonen, vil få en stor merverdi, mens de som er kontinuerlig utskiftbare underleverandører, vil få en konstant konkurranseutsatt merverdi.

av Jon-Arild Johannessen

Ph.D., professor Handelshøyskolen BI

og Johan Olaisen

Ph.D.,professor, Handelshøyskolen BI