Den nye bonden

Isbergsalaten skal i jorda. På Svang gård i Sylling lengst nord i Lier kommer fire polakker gående, klar til arbeidsdagens andre økt.- Vi hadde ikke kunnet drive denne produksjonen uten polakkene. Det sier bonde Arne Kristoffer Enger. Han driver grønnsakproduksjon sammen med nabobonden John Gunnar Swang.Svang gård ligger i Norges største veksthuskommune, Lier. Lier er også landets nest største frukt- og grøntprodusent og ligger i et av landets store frukt- og grøntfylker, Buskerud.- Lierlandbruket hadde ikke greid seg uten den utenlandske arbeidskraften, sier landbruksdirektør Astrid Aass i Buskerud fylke.KØER AV POLAKKEREU-utvidelsen 1. mai 2004 med ti nye medlemsland ga norske bønder helt nye muligheter. Til da hadde de populære polske og østeuropeiske jordbruksarbeiderne bare kunnet brukes til helt spesifikke jobber og tidsbegrenset til tre måneders sesongarbeid. I tillegg var det kvoter for hvor mange som kunne tas inn.EU-integreringen gjør at bøndene kan hyre så mange østeuropeere de vil, så lenge de vil, og til å gjøre svært mange av arbeidsoppgavene som må gjøres på en gård i løpet av et år.Til tross for de nye mulighetene for billig arbeidskraft, finnes det ikke noe nøyaktig tall på hvor mange utlendinger som faktisk jobber i det norske jordbruket. Verken Landbruksdepartementet, Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning, Statens Landbruksforvaltning, UDI, SSB eller Aetat har oversikt over utviklingen i bruk av utenlandsk arbeidskraft i landbruket etter EU-utvidelsen og de nye reglene.En rundspørring Økonomisk Rapport har gjort til politidistriktene i de store jordbruksdistriktene viser imidlertid at økningen er formidabel. I Buskerud, som huser flest utenlandske jordbruksarbeidere, økte antallet utlendinger med 80 prosent fra 2002 til 2005. I fjor godkjente Buskerud-politiet 3600 arbeidssøkere fra EØS-land til en jobb i jordbruket i Buskerud. I 2002 var tallet 2000.73 prosent av søkerne var polakker, 12 prosent var litauere. Arbeidstillatelsen gis for ett år om gangen.Ved Utlendingsseksjonen i Søndre Buskerud politidistrikt er pågangen enorm. Politiet mottar bunker med søknader fra EØS-borgere som vil ha jobb i jordbruket.- Det er stor pågang og ofte lange køer. Enkelte bønder kommer med søknader om 100 polakker til sommersesongen, sier politibetjent Ellen Nilsen ved Buskerud politidistrikt. Det er politiets jobb å kontrollere at pass og andre opplysninger er i orden.TAR MØKKAJOBBENE Polakker og andre utlendinger gjør en stadig større del av arbeidet på gårdene. Samtidig blir det færre og færre norske heltidsbønder. Tall fra Norsk senter for bygdeforskning viser at hver tredje bondefamilie har under halvparten av inntekten sin fra gårdsdriften, antallet bruk er redusert med to tredeler fra 1970 og frem til i dag og utgjør 53.200 bruk.Umiddelbart før EU-utvidelsen ble det gitt 17.800 sesongarbeidstillatelser til utlendinger, alt overveiende var utlendinger som søkte jobb innen jordbruket, sier analysedirektør Hans Kure i Aetat.- Vi må regne med minst like mange i år. Nå kan de jo brukes til flere arbeidsoppgaver og være her utover sommersesongen, sier han. Det betyr at nærmere en tredjedel av jobbene i norsk jordbruk er overtatt av utenlandsk og da hovedsakelig polsk arbeidskraft.LANGE DAGERJordene på Svang gård i Sylling er nypløyde og palle på palle med salat er klare til utplanting.De fire polakkene er første pulje på gården i år. I juni, når den første høstingen begynner, kommer det åtte til. De fleste blir der i tre til seks måneder, og mange kommer igjen år etter år.- We are here to work, to make money, forteller en av dem på gebrokkent engelsk. Han er hos bonde John Gunnar Swang for åttende gang. De andre har også vært der et par ganger før.- Til høstingen kommer det noen jenter også. De er raskere til å høste enn gutta, sier Swang.Traktoren lastes med salatplantene som skal i jorda og forsvinner oppover jordet. De fire bytter på å gå bak og stikke planter i jorda, en og en.For jobben er de garantert en minstelønn i måneden på 13.500 kroner, minus noe betaling for losji.Men ifølge Swang kommer de hjem med mye mer enn minstelønna ettersom de får akkord i tillegg. Arbeidsdagen er 9-10 timer, seks til syv dager i uka.- Vi prøver å få til at de får en fridag i uka. Av og til kan det bli to, sier han. Swang og Enger driver ikke med planting og høsting selv lenger. Og begge har koner som jobber utenfor gården med andre ting.- Mange ting har blitt annerledes i jordbruket. Det er mye mer kontorarbeid enn før, ikke minst fordi vi skal dokumentere alt vi driver med, sier John Gunnar Swang. Arne Kristoffer Enger føler seg mer som formann for et arbeidslag.- Vi får hjelp til vedlikehold både av maskiner og driftsbygninger, sier Enger.Enger og Swang er ikke alene.30 POLAKKERMyhrene gård ligger høyt og fint, rett over Sylling sentrum, med Sylling kirke som nærmeste nabo. På jordene blafrer det i hvit plastduk, under vokser salat- og jordbærplanter. Om noen uker er den første isbergsalaten klar for salg.Gården ser forlatt ut, men bak låven høres sveising, en gjeng arbeidsfolk sitter og jobber.- Hva synes dere om Sylling?- Small … clean.Mennene er polske, men for tiden bosatt i brakker på Myhrene gård. Der gjør de forarbeide til årets salat- og jordbærsesong. Adam Kucio har gullkjede rundt halsen, er snau på hodet, allerede brun. Han var arbeidsledig før han kom til Norge. Nå klarerer han vanningsanlegget til jordbærene.- Hvordan er det å jobbe her?- OK. Nice work, sier han via sin kollega, Jelema Göra, som er bedre i engelsk. De sier de er fornøyd med arbeids- og lønnsforhold. Med nærmere hundre kroner i timen er lønnen tre-fire ganger høyere enn i Polen. Hjemme venter kone og datter på Kucio, pengene fra Norge skal holde til resten av året i Polen.Myhrene gård gjør som Lier-gårder flest, produserer salat og jordbær. 200 mål isbergsalat og noe mindre jordbærterreng skal passes. I tillegg har Ole Myhrene satt i gang med produksjon og salg av «tunellveksthus». Det er enkle veksthus som lett kan tas opp og ned og som gjør hele sesongen lengre. Spesiallagde plasttak importeres fra Polen, og selges til norske gårder. Et trettitalls polakker gjør den kombinerte jordbruks- og salgsjobben mulig. Det er blant annet de som drar rundt på gårdene og monterer veksthusene.- Er dere fornøyd med polakkene?- Ja, de kommer for å jobbe og er innstilt på å gjøre en innsats. De har akkord pluss timelønn, sier Myhrene. Han har overlatt mesteparten av gårdsdriften til sønnen og har selv utviklet tilleggsproduksjonen på gården.- Hvor avhengig er dere av den utenlandske arbeidskraften?- Driften hadde ikke gått uten, sier han. Bonden viser til at det ikke er mulig å få norsk ungdom til å ta jobbene, og at jobbene blir stadig mer krevende.- Hva har EU-utvidelsen og nye arbeidsinnvandringsregler betydd?- EU-utvidelsen har ført til at vi kan bruke arbeidskraften på en helt annen måte. Nå kan de gjøre mye mer enn planting og innhøsting. De tar vedlikehold på gården, malejobber, bygger om tilhengerne osv. Og de kan bistå med veksthusproduksjonen, sier han.BARE 17 PROSENT BONDEBuskerud Bondelag har 3700 medlemmer fra 90 prosent av fylkets gårdbruk. I fjor var det nesten like mange utlendinger som fikk arbeidstillatelse på disse gårdene.- Vi har et stort behov for utenlandsk arbeidskraft. Før liberaliseringen i 2004 kunne de bare brukes til jordbærplukking, nå kan de brukes til alt. Det sier rådgiver Olav Bjøtveit i Buskerud Bondelag.Han velsigner de liberaliserte reglene.- Utlendingene brukes til planting i skogbruket, til vedlikehold på gården, ja til og med til fjøsstell. Det fungerer bra, de er flittige, de står opp tidlig, vi har ingen klager på dem, sier han.Ifølge Bjøtveit bor de fleste på gårdene mens de er i Norge, ofte i telt, og det fungerer bra.- Hvorfor øker antall utenlandske innleide?- Fordi reglene er liberalisert, det er ikke lenger kvoter. Bøndene tjener så dårlig at de tvinges ut i annet arbeid. Vi ser en stadig nedgang i antall bruk, sier han.Utregninger Bondelaget har gjort viser at en bonde i Buskerud bruker i gjennomsnitt 17 prosent av arbeidstiden sin på gården, resten er i annet lønnet arbeid. Ifølge Bjøtveit har bonden 45 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. De innleide utlendingene får tarifflønn, som ifølge han ligger rundt 100 kroner.NY LIERDIALEKTStorprodusent Amund Huseby har lang erfaring med polakker på gården. I løpet av et år har han 40-50 stykker i arbeid. Ti av dem er allerede på plass nå i begynnelsen av sesongen. Utover sommeren strømmer de på, fra Warszawa, Krakow og andre deler av Polen.- På det meste skal vi ha 30 stykker her, forteller Huseby.Det snakkes en salig blanding av polsk, norsk og engelsk på tunet til Huseby.- Det er litt språkproblemer. Resultatet er at vi har utviklet en egen lierdialekt med ord fra alle språkene, sier han. Husby har polakker boende på gården hele året og er svært takknemlig for oppmyking av regelverket fra 2004. Han leverer til ICA-butikkene. Om vinteren og tidlig vår når han ikke har egen produksjon, importerer han salat fra utlandet og pakker til dagligvarekjeden. I pakkeriet bruker han polsk arbeidskraft. Ute er resten av de innleide arbeiderne i full gang med å male og gjøre annet forefallende gårdsarbeid.- Det hadde ikke gått an å drive i denne næringen uten utenlandsk arbeidskraft. Det er ingen norske som vil jobbe sånn. Det er jo et lavlønnsyrke, sier Huseby. For egen del er han oppgitt over hvor mye papirarbeid det har blitt med årene.- Jeg har blitt en administrator, sier han.HEDMARKDet er langt fra bare bøndene i Buskerud som får gårdsarbeidet gjort med rimelig utenlandsk arbeidskraft.Ved Hedmark politidistrikt drukner de i søknader fra bønder som hyrer inn folk fra de nye EU-landene. Politioverbetjent Tor Sæming Eng ved utlendingsseksjonen forteller om storbønder som kommer med hundre polske pass og utfylte søknader om arbeidstillatelse på en og samme gård.- Her på Hedmarken er det store jorder. I Østerdalen er det mye skog. Det er mange gårder med 60-70 polakker, og flere har søknader inne, forteller han, og sier det har vært en stor økning de siste årene. I 2004 fikk utlendingsseksjonen 2100 søknader om arbeidstillatelse fra de nye EU-landene. I 2005 var tallet økt til 2600.- De aller fleste søknadene om arbeidstillatelse kommer fra landbruket, sier Eng. BARE BEGYNNELSEN- Vestfold bruker veldig mye utenlandsk arbeidskraft i jordbruket, sier politioverbetjent Bent Nordkvelde ved utlendingsseksjonen på Torp. Det har vært en solid økning i søknad om arbeidstillatelser fra folk fra de nye EU-landene.Organisasjonssjef i Vestfold Bondelag, Vidar Andresen, anslår at mellom 2500 og 3000 utlendinger jobber i jordbruket i fylket. Han tror det kommer til å bli langt flere i årene som kommer.- Hvordan utviklingen i jordbruket blir, kan en bare tenke seg. En trenger ikke være store spåmannen for å skjønne at det ligger kraft i denne trenden, sier han.Bente Stensland er bonde i Svelvik i Vestfold. På gården dyrker hun bær og frukt. Hun har hatt polsk og litauisk hjelp i mange år. Hun forteller at mange bønder er redde for at jordbruket mer og mer skal bli utført av andre enn bonden sjøl. Selv mener hun økonomien i landbruket tvinger fram bruken av utenlandsk arbeidskraft.- Det er jo ikke noe vanskelig regnestykke. Når jeg ser på egen timelønn ville den vært høyere i de fleste andre jobber. Hvis jeg har 50 kroner timen som fruktdyrker og tar en jobb utenfor gården til 100 kroner eller mer og isteden betaler en litauer minstelønn 84,50 for å gjøre arbeidet på gården ville jeg kommet mye bedre ut av det økonomisk. En skal ikke tulle bort den problemstillingen, sier Stensland.POLSKE I FJØSETDet er ikke bare grønt- og bærjordbruket som blir drevet av polakker. På Jæren i Rogaland er trenden at bøndene har en polsk dreng som tar melkinga om morgenen og fjøsstellet om kvelden. Det forteller politioverbetjent Arne Bakken ved grensekontrollseksjonen på Sola. Han utsteder arbeidstillatelsene.- På Jæren har de fleste en eller to polakker ansatt. De melker og maler og gjør det som en bonde gjør, sier Bakken. Han forteller også at det blir mer og mer vanlig at de som jobber på gårdene lenge har familien med seg til Norge. Ifølge Bakken øker antallet utlendinger i landbruket i fylket veldig.- Det er mye tungt arbeid den norske ungdommen ikke vil ha, sier han.NORSK SKOGBRUK UT- Er du på jakt etter utenlandsk arbeidskraft til skogsarbeid?Det er Skogbrukets Landsforening som spør sine medlemmer. På foreningens hjemmesider informeres det om de overgangsreglene som finnes for de nye EU-medlemmene og også om hvordan man kan forholde seg for å få tak i arbeidskraft utenfor EU.Skogsarbeideryrket er sterkt redusert, fra tusenvis av årsverk er det bare behov for 500 skogsarbeidere i Norge i dag. Like fullt, 200 av dem ble i fjor utført av utlendinger, dvs. i barmarksesongen fra mai til november.- Det er behov for folk. Det er ikke så populært lenger å være skogsarbeider, det er vanskelig å rekruttere folk, sier daglig leder Jon Terje Gilhus i landsforeningen.- Derfor prøver vi å tilrettelegge forholdene for skogeierne, slik at de lettere får tak i hjelp utenfra. Mange av dem er også bønder og prøver å kombinere dette med behov på gårdene, sier han.Han mener den store faren ved for lite folk er at skogpleien, beplantningen og tilretteleggingen for nye generasjoner skog kan gå på bekostning av den rene hogsten.- Derfor er det heller ingen umiddelbar dramatikk, men på sikt er det et stort problem, sier han.BØNDER/UTLENDINGER/SUBSIDIER53.200 bruk17.800 utlendinger10,6 mrd. kr. i subsidierKilde: NILF og AetatBUSKERUD: 2000 utlendinger i jordbruket 2327 utlendinger i jordbruket 3600 utlendinger i jordbruketKilde: Buskerud politidistriktelisabeth.lund@orapp.nokjersti.moxness@orapp.no

2005:2002:2003:2005: