Den politiske sentralbanksjefen

Mark Carney, canadieren som er relativt fersk sjef for Bank of England i Storbritannia, har etablert seg som en av de viktigste politiske stemmene i verden i løpet av kort tid.

I forrige måned klarte han kunststykket å få konservative finansfolk i Londons City til å snakke bekymret om klimaendringene etter å ha lagt frem tallmateriale som gjorde det klart, om det ikke var det allerede, at klimaendringer er dårlig for business.

Her oppsummer Norsk Klimastifelses Anders Bjartnes Carneys uttalelser om klimaendringer som finansiell risiko.

Carney tror at land som Norge, som lever av å selge hydrokarboner, kan komme til å oppleve å bli saksøkt for å ha bidratt til å ødelegge klimaet og ikke ha gjort nok for å stoppe ødeleggelsene mens det fortsatt var tid.

Som i Norge er også den britiske sentralbanksjefen i en særegen stilling uavhengig politisk ledelse. Men at man bruker posisjonen til å ta det som for enkelte er et politisk spørsmål, er nytt. Carney har skapt mer bruduljer enn formaningene i vår egen Øystein Olsens årstale som kanskje drister seg til å refse politikerne for boligprisene, mens rentene fortsetter nedover.

Carney mener på sin side at klimaspørsmålet i aller høyeste grad også har innvirkning på rentesettingen, i hvert fall på litt lengre sikt en de neste kvartalene, og at han derfor er i sin rett til å løfte spørsmålet.

Men at EU er et spørsmål for en sentralbanksjef, er det nok flere som vil stusse over. Onsdag gikk Carney ut og tok til orde for å fortsette britisk medlemskap i unionen.

Det var under en forelesning ved Oxford Universitetet at han la frem argumentene for å unngå en såkalt Brexit.

"På generelt grunnlag kan man hevde at Storbritiannia har fått fordelene av åpenhet som medlemskap i EU gir, og samtidig unngått de verste ulempene i form av redusert fleksibilitet som enkelte av de kontientale europeiske landene sliter med", sa han.

Financial Times melder at statsminister David Cameron kan ha stått bak og bedt Carney om støtten, på tross av at han offisielt har tenkt å gjennomføre en folkeavstemming i spørsmålet i 2017.