Den vanskelige styrekabalen

Hvor mange personer bør sitte i et styre? Hvilken bakgrunn bør de ha? Hvor lenge kan en person sitte i det samme styret, og hvor mye bør egentlig et styremedlem ha i honorar? Det er fremdeles noen måneder igjen til landets generalforsamlinger skal legge hodene i bløt. Likevel kan det være nyttig å tenke gjennom en del forhold i god tid før de nye styrene skal settes sammen. Skandaler som Enron, WorldCom, Skandia og vår egen Finance Credit har skapt en økt bevissthet rundt corporate governance. Også styrene har blitt viet mer oppmerksomhet. Det har helt klart vært til det gode, mener styreekspert Arne Selvik i Administrativt Forskingsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. For litt over ett år siden hevdet han overfor Dagens Næringsliv at rundt halvparten av alle norske styrer burde skiftes ut. I dag er han ikke like sikker.

- Det har skjedd en god del med norske styrer den siste tiden. Både styrenes sammensetning og styreledere har blitt satt under lupen. Ellers har vi også fått en foreløpig nasjonal anbefaling om god styreskikk - noe som var på høy tid, sier han til Økonomisk Rapport.

Selv om Selvik er positiv til endringene som har skjedd, er det ifølge AFF-direktøren fremdeles en del områder norske styrer bør jobbe videre med.

- Økonomer og jurister er i flertall. Og Gutteklubben Grei er sterkt tilstede, slår han fast.

PERSONLIGE EGENSKAPER

Hvordan bør så et styre settes sammen? Den som leter etter en enkel oppskrift, må lete lenge. Styrets sammensetning avhenger både av størrelsen på selskapet, og hvorvidt det er børsnotert eller ei. Noen retningslinjer kan likevel være greie å følge. Selvik ser helst at styret ikke består av mer enn syv personer.

- Idealstyret har mellom fem og syv medlemmer. Styrer med mer enn syv personer har en tendens til å bli lite beslutningsdyktige. Styremedlemmene bør heller ikke sitte for lenge - maks fire til seks år. Slik unngår de å bli for avhengige av honorar og ledelsen. Det er ikke bra når styremedlemmer får en posisjon som den syvende far i huset.

Når det gjelder medlemmenes profil, legger Selvik vekt på variasjon - både i kjønn, alder, utdannelse og bakgrunn.

- Jeg har forståelse for at mange velger seg økonomer, men det er absolutt ikke nødvendig at alle har bakgrunn fra økonomi. Økonomisk innsikt er vel så viktig. Vi må huske på at styret har en rekke oppgaver, og at det de som sitter der bør ha et bredt perspektiv.

Grace Reksten Skaugen sitter som styremedlem i Statoil, Tandberg og Storebrand. Hun er enig i at mangfold er viktig, men innrømmer at det ofte kan være vrient å få til i praksis.

- Jeg har forståelse for argumentet om at det er vanskelig å finne frem til dette mangfoldet. Norge er et lite samfunn. Debatten rundt kvinner og styrearbeid har ført til at valgkomiteene tenker mer på variasjon når de setter sammen styrene. Det er positivt.

Det perfekte styret for Reksten Skaugen består ikke bare av medlemmer som er uavhengige seg i mellom og av ledelsen. Personene utmerker seg også ved sine personlige egenskaper.

- De er nysgjerrige og grundige. De må ha evnen til å sette seg inn i hva selskapet driver med, de må kunne se trender, samt vite hvordan de bør reagere på disse trendene.

Honorar er et annet omstridt tema. Hvor mye bør egentlig personer som påtar seg styreverv få igjen for innsatsen? Ifølge førsteamanuensis Jon Erik Svendsen ved Styresenteret på BI finnes det ingen fasit.

- Det ikke gjort så mye forskning på styrehonorarer, men vi vet at praksisen varierer.

Han viser til at det kun er et par hundre av landets 150.000 foretak som er rimelig store, og mener man ikke kan snakke om styrer på generelt grunnlag basert på disse store børsnoterte bedriftene.

- I den store mengden av små bedrifter ser det annerledes ut. Av disse er det mange som ikke har særlig aktive styrer. Når man skal snakke om honorarer, så må man relatere det til om bedriftene har aktive styrer, forklarer Svendsen.

Gunnar Larssen ved Styreakademiet skulle gjerne sett at praksisen gikk i retning av større styrehonorarer.

- «If you pay peanuts, you get monkeys», heter det i et utsagn, og det er noe i det. Sett i forhold til den tiden som blir lagt ned i styrearbeid, mener jeg norske styremedlemmer generelt sett er for dårlig lønnet. Styrearbeid er ikke noen hobby.

STØTTE

Han får støtte fra Reksten Skaugen. Hun mener det er et tankekors at styreledere i større børsnoterte selskap ikke har bedre betalt.

- De tjener bare en brøkdel av konsernlederne, men sitter likevel med det øverste ansvaret.

Svendsen synes på sin side det er vanskelig å generalisere. Han har ingen problemer med å finne eksempler på styrer som har vært overbetalt, men erkjenner samtidig at en del styrer får for lite. Svendsen tviler uansett på at honorarstørrelsen påvirker styrenes kvalitet i nevneverdig grad.

- Folk er med i styrer av ulike grunner - de søker alt fra anerkjennelse til faglige interessante oppgaver. Honoraret er etter min mening ingen primærmotivasjon.

Svendsen mener det er tre ting som bør telle når styrehonorarene skal fastsettes:

- For det første honorerer man styret for ansvar - styremedlemmer sitter med et objektivt og juridisk ansvar. Tilgjengelighet er et annet viktig forhold. Når, ikke dersom, det oppstår kriser eller situasjoner som krever at styret er på plass, så må de ha tid og anledning til å stille opp. I tillegg lønner man selvfølgelig styremedlemmene for utførte arbeidsoppgaver, sier Svendsen, som tror vi med tiden vil få flere aktive styrer her til lands.

- Det har skjedd en revolusjon de siste årene, en vekkelsesprosess rundt dette med styrearbeid. Etter hvert som det nå blir klarere for flere hvilket ansvar og hvilke oppgaver styrene har, også i små bedrifter, vil flere småbedriftseiere se på styrene som en ressurs. Dette vil da påvirke både sammensetning og honorering av styrene.

DETTE SIER AKSJELOVEN

• Alle aksjeselskaper må i samsvar med aksjeloven ha et styre. Styret skal bestå av minst 3 personer. 1)
  
• Tjenestetid i styret er som regel 2 år.
  
• I selskaper med mer enn 30 ansatte har de ansatte krav på å være representert i styret. Utvelgelsen skjer av de ansatte selv.
  
• Styret har det overordnede forvaltningsansvaret for selskapet. Dette innebærer at styret skal forvalte selskapet, bidra med planer, budsjetter og retningslinjer, påse at regnskapet kontrolleres, instruere og følge opp daglig ledelse, samt iverksette undersøkelser ved behov.
  1) Styret kan bestå av færre personer dersom selskapets aksjekapital er mindre enn 3 millioner kroner.
  Kilde: Aksjeloven