jobb og ledelse
Dette kan vi lære av danskenes business
I Danmark anses det som normalt å miste jobben brått hvis bedriften velger å nedbemanne.
Danske bedrifter har det dermed mye enklere enn norske når de vil skalere opp eller ned. Ved en nedbemanning kan staben reduseres ved en oppsigelsestid på én til tre måneder. Mens norske bedrifter risikerer å bruke store beløp på sluttpakker for å friste ansatte til å slutte, er dette helt fraværende i Danmark.
- Danskene har en «hire and fire»-arbeidsmiljølovgivning. I Danmark anses det som normalt at man avslutter et arbeidsforhold brått, og at de går over i en ny funksjon på et senere tidspunkt. Danskene har en helt annen fleksibilitet på dette enn nordmenn. I Norge er dette mye mer låst, sier Stig Dalgård Berntsen, leder av Innovasjon Norge i Danmark.
Eksempelet er ett av flere som fremheves når Danmarks næringsvennlighet måles. En måling som ble offentliggjort av The Economist Intelligence Unit tidligere i år, plasserer Danmark på topp når det gjelder næringsvennlighet. Undersøkelsen omfattet verdens 60 største land, og målte hvor attraktive forholdene var for næringslivet i de enkelte land. I undersøkelsen ble det tatt hensyn til 70 faktorer og ti kategorier som påvirker muligheter og hindringer for å gjøre forretninger. Mens Danmark kom på topp, havnet Norge på en 17. plass.
- Vi i Norge har mye å lære av danskene når det gjelder å drive forretninger. Danskene har lange tradisjoner med å jobbe internasjonalt med foredlede produkter. Danskene har aldri hatt råvarer de kunne ta opp av jorda og sende ut til én verdensmarkedspris. De er helt suverene på å bygge opp distribusjon internasjonalt. De tenker eksport og internasjonalisering fra dag én. De er et internasjonalt handelsfolk, og de er steintøffe i forretninger. Klarer du å operere på det danske markedet, så har du gjort mye i forhold til å forberede deg på et globalt nedslagsfelt, sier Dalgård Berntsen.
- Lykkes du i Danmark, lykkes du overalt?
- Grovt sagt kan du si det.
HØY KVALITET
Ole Stenvinkel Nilsson er ny rektor ved Handelshøyskolen BI - og dansk. Han ramser opp flere momenter som gjør at Danmark er businessvennlig.
- Danmark har et effektivt banksystem med høy kvalitet. Det er relativt billig å låne penger i Danmark. Undersøkelsen sier at det er lett å komme gjennom med lånesøknader, og det er noe virksomheter legger stor vekt på når de skal investere. Samtidig har Danmark en stabil økonomi, med lav inflasjon og en fast kronekurs, forteller Stenvinkel Nilsson.
Videre er det slik at selv om Danmark ikke er med i eurosamarbeidet, så har landet valgt å låse den danske kronekursen til euroen. Fordelen er at det ikke gir valutakursrisiko. Om man handler eller investerer, så er valutarisikoen eliminert innenfor det europeiske euromarkedet.
- En annen viktig faktor er en god infrastruktur. Danmark har et godt transportsystem både kollektivt og individuelt. Det er gode veier. Man har valgt å bygge broer mellom Sjælland og Fyn og mellom Fyn og Jylland. Landet er koplet godt sammen.
HØYT UTDANNET
Et annet poeng er at arbeidskraften er høyt utdannet. I hovedstadsregionen er Medicon Valley etablert, en klynge av bedrifter som har stor ekspertise innenfor farmasøytisk og medisinsk industri. Der ligger Novo Nordisk, verdens største produsent av insulin, og Lundbeck, som produserer lykkepiller mot depresjon.
- Når virksomheter skal etablere seg i et område, så ser de på om det er høyt utdannet arbeidskraft tilgjengelig. Da er det en styrke hvis man har noen områder der man sitter i en førerposisjon. Det har Danmark innenfor farmasøytisk og medisinsk industri, slik Norge har ekspertise innenfor petroleumsøkonomi og vannkraft, sier Stenvinkel Nilsson.
- En annen viktig årsak til Danmarks suksess er at selv om landet er en veldig regulert stat, så er det en klarhet på hva virksomheter må og ikke må gjøre. Det er en gjennomskuelighet i regelsettet. Det finnes ikke korrupsjon. Det betyr at virksomhetene kan stole på reglene som er fastsatt, det kan man ikke si om alle land.
Danmark, som har i Norge, små sosiale ulikheter, det gir en politisk stabilitet som virksomheter legger stor vekt på. Selskaper liker ikke politisk ustabilitet.
- Skattesystemet til Danmark er også bra. Selv om Danmark har verdens høyeste personskatt, så er man konkurransedyktig på selskapsskatt. Nå er den nettopp satt ned til 28 prosent, og det er fornuftig, mener Stenvinkel Nilsson.
INGEN PAKKER
Han trekker særlig frem det fleksible arbeidsmarkedet i Danmark. Det er enkelt å ansette, og det er enklere å si opp folk. Selv om den nye BI-rektoren ikke har vært lenge i Norge, så er hans inntrykk at det er bedre beskyttelse mot oppsigelser for ansatte i Norge, enn det er i hans hjemland.
- Her i Norge kan en nedbemanning medføre svært store kostnader, sier han.
- Sluttpakker er ikke et utbredt fenomen i Danmark?
- Det kan man nok si. I Danmark betaler man heller ikke trygdeavgift. De ansatte betaler selv dette til staten. Arbeidsgiveravgift og sosiale utgifter har man ikke i Danmark.
- Det er vel en stor besparelse for arbeidsintensive bedrifter?
- Det er jo det det er. Til gjengjeld har man høy skatt i Danmark. Det gjør lønningene høyere, og det er baksiden av medaljen.
EFFEKTIV BANK
DnB NOR-direktør Hilde Knoph Fallang er i Danmark på fjerde året. Hun mener dansker er veldig dyktige forretningsfolk. Som en motsetning ser hun hele tiden at mange norske virksomheter sliter med å få lønnsomhet i sine danske investeringer. Dansker er mer rett på sak, pragmatiske, flinke til å få konsensus og komme videre i prosessen.
- Danmark scorer høyt fordi de har en sofistikert finanssektor. Hvilke forskjeller er det mellom norsk og dansk finanssektor som i den anledning kan fremheves?
- Det vi kan si er at Danmark er veldig langt fremme på nettbaserte løsninger, infrastruktur og alt som har med IT å gjøre. De hadde en del større fusjoner innenfor bank for 10-15 år siden, det har ført til godt utviklede nettbaserte bankprodukter. Det har man også i Norge, men man ligger foran i Danmark, sier hun.
- Er banksystemet mer effektivt?
- Ofte er saksbehandlingen i Danmark ganske rask, man får en rask tilbakemelding på en låneforespørsel. Det kan ta bare 24 timer. Bankene har jobbet veldig mye med å få farten opp på sine beslutningsprosesser. Det er lagt stor vekt på at ting skal bli enklere.
Hun legger til at den danske infrastrukturen ikke er så stor, samtidig som det er mange banker. Bankene kjenner derfor virksomhetene før de kommer med låneforespørsler. Det gjør at saksbehandlingen går enklere og raskere. Det er fordi man kjenner virksomhetene på forhånd.
- Det er høy konkurranse i Danmark, det er veldig mange banker og lave marginer. Det er en kompetitiv bransje, mener hun.
Benchmarking Danmark - NorgeInvest in Denmark er en del av det danske utenriksdepartementet. Vi har bedt dem om å sammenligne Danmark og Norge når det gjelder etablering av virksomheter i landene.
Benchmarking Danmark - Norge
Beste score er 10
| Danmark | Norge | |
| Generelle betingelser | ||
| Juridisk rammeverk | 7 | 5 |
| Lovgivning for næringslivet | 7 | 6 |
| Selskapsskatt på profitt | 8 | 8 |
| Tilgjengelighet finansielle insentiver | 6 | 5 |
| Korrupsjon | 9 | 7 |
| Menneskelige ressurser | ||
| Språkkunnskaper | 8 | 7 |
| IT-kunnskaper | 9 | 8 |
| Fleksibilitet og tilpasningsevne | 7 | 6 |
| Forbrukerservice | 8 | 6 |
| Ansattes motivasjon | 8 | 7 |
| Tilgjengelig utdannet arbeidskraft | 8 | 7 |
| Arbeidsledighet | 6 | 6 |
| Mulighet for arbeidstillatelse | 6 | 6 |
| Fleksibilitet i arbeidskraft | ||
| Arbeidstidsbestemmelser | 8 | 6 |
| Ansettelser/oppsigelser | 8 | 4 |
| Infrastruktur og kommunikasjon | ||
| Nærhet til flyplass | 8 | 7 |
| Veier og jernbane | 9 | 6 |
| Kvalitet på telekommunikasjon | 8 | 8 |
| Tilgjengelighet på kontorlokaler | 7 | 7 |
| Levekår | ||
| Levekostnader | 6 | 6 |
| Livskvalitet | 9 | 7 |
| Internasjonale skoler | 5 | 1 |
| Skatt for utlendinger | 9 | 7 |
| Lønnskostnader (i euro) inkl. sosiale kostnader | ||
| Konsernsjef | 140163 | 126717 |
| Konserndirektør | 99155 | 96911 |
| Finansdirektør | 117869 | 126717 |
| Markedsdirektør | 85533 | 124561 |
| Produksjonsdirektør | 74121 | 71587 |
| Personaldirektør | 85533 | 124561 |
| IT-direktør | 99155 | 96911 |
| Prosjektleder | 65760 | 60997 |
| Sjefsekretær | 42681 | 44173 |
| Resepsjonist | 35287 | 35938 |
| Eiendomskostnader i euro | København | Oslo |
| 314 | 267 | |
| (Lokaler i sentrum per kvadratmeter per år) |
Nylige artikler
Equinor bestrider forelegg fra Økokrim – vil ta saken til retten
Husbanken: Bostøtten dekker mindre av boutgiftene enn før
KI-utvalg slår alarm: Vil skrote hjemmeeksamen
Stor mangel på tilrettelagte boliger: Utbyggerne kvier seg, kommunene mangler penger
Norge mangler en boligplan for eldrebølgen
Mest leste artikler
Slakter eget slagord
Historisk vedtak: FN-konvensjon for funksjonshemmede innlemmes i norsk lov
Økende arbeidsledighet blant unge: Er arbeidslivet tilpasset Gen Z?
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF varsler flere søksmål for overtidsbetaling til deltidsansatte sykepleiere
Frank Gran om omkamper i kunnskapsorganisasjoner: Forståelse og ledelse