Digitalt dobbeltvedtak setter underholdningsmarkedet i spill

Torsdag denne uken vil bli stående som den norske D-dagen – D som i digital. Det er dagen da Stortinget ruster opp næringslivsaktører med konsesjoner og milliarder av kroner, og sender dem ut på slagmarken i kamp om det digitale underholdningsmarkedet.

Den 26. februar gir Stortinget etter planen grønt lys for utbygging av et digitalt bakkenett for tv – prislapp 1,5 milliarder kroner – samtidig som det innstiller på å bruke inntil 3 milliarder kroner på å forsere bredbåndsutbyggingen i Norge. Kampen om den digitale norske forbrukeren vil hardne kraftig til. Det er for tidlig å spå om vinnere og tapere. «Denne markedskrigen vil utspille seg over en del år. Etter hvert vil det avtegne seg noen mønstre,» sier viseadministrerende direktør Erik Nord i Telenor Broadcast.

Stortingets vedtak bereder grunnen for den samme dynamikken som i USA, hvor tv-selskaper, internettaktører og tv-distributører forsøker å skaffe seg kontroll over hele verdikjeden i det digitale underholdningsmarkedet. Comcasts forsøk på å overta Disney er det seneste eksemplet.

Sentralt i kampen om det norske underholdningsmarkedet står det NRK- og TV 2-eide Norges televisjon (NTV). Selskapet er eneste søker til konsesjonen om å bygge ut det digitale bakkenettet. Med NTV vil tv-kanalene ta tilbake noe av kontrollen over distribusjonen, og etter hvert utvikle interaktive tjenester.

Samtidig betyr opptrappingen av bredbåndsutbyggingen at forbrukerne kan tilbys mer multimedie-innhold, som for eksempel fjernsyn og video on demand.

Veien frem mot et digitalt bakkenett og en mer dynamisk bredbåndsutbygging har vært lang. Aktørenes strategier har vært ulike: Noen ser åpenbare fordeler med å integrere distribusjon og innholdsproduksjon, mens andre har interesse av å skille disse fra hverandre. Felles er troen på vekst i markedet for digitalt innhold distribuert over en rekke ulike plattformer. Mandag Morgens analyse, basert på samtaler med politikere, sentrale aktører og eksperter innen IT og medier, viser at det er spesielt tre faktorer som dominerer aktørenes posisjonering:

• Usikkerhet rundt NTV: Selv like før det digitale bakkenettet skal vedtas, rår det betydelig usikkerhet om selskapets forretningsmodell og teknologi.

• Telenors roller: Som en dominerende tv-distributør, bredbåndsdistributør og med ambisjoner innen innholdsproduksjon, er Telenor en mektig aktør på alle plattformer og i de ulike verdikjedene.

• Bredbåndsdynamikk: Utviklingen i bredbåndsmarkedet er uoversiktlig. Hvilken dekningsgrad og hvor stor kapasitet norske husholdninger vil bli tilbudt de nærmeste årene, er uavklart. Men bransjen blir stadig mer ambisiøs (se tekstboks).

Ja takk, begge deler

Tv-selskaper, IT-bransjen, bredbåndsoperatører og teleselskaper har vært særdeles aktive i lobbyvirksomheten overfor Stortinget. Politikernes valg av teknologiske løsninger og utbyggingstakt både av det digitale bakkenettet og bredbånd, har stor betydning for spillet. I løpet av våren faller brikkene på plass.

Basert på samtaler med politikere og politiske observatører, forventer Mandag Morgen at Stortinget ender opp med å gi grønt lys for det digitale bakkenettet, slik kulturkomiteen foreslo torsdag. Samtidig vil opposisjonspartiene i næringskomiteen gå sammen om å be om en langt mer offensiv bredbåndsutbygging enn det regjeringen legger opp til.

Det digitale bakkenettet vil etter planen ikke kreve statlige investeringer. NTV vil måtte ut med anslagsvis 750 millioner kroner til utbyggingen. Forbrukerne må ta sin del av regningen ved å anskaffe en dekoder for å kunne ta inn de digitale sendingene. Kostnaden blir forsiktig anslått til 750 millioner også for dette.

I behandlingen av bredbåndsmeldingen har Fremskrittspartiet allerede lansert et forslag om et bredbåndsfond på 3 milliarder kroner. Stortingsrepresentant Inge Ryan fra SV har langt på vei gitt sitt partis samtykke til forslaget. Fra før har Senterpartiet også gitt uttrykk for stor innsatsvilje for å finansiere bredbåndsutbygging gjennom det offentlige, ettersom partiet ikke tror markedsaktørene vil finne det lønnsomt å investere i distriktene. Arbeiderpartiet sitter derfor med løsningen. Gir partiet sin støtte til de øvrige opposisjonspartiene, vil løpet være kjørt for regjeringspartienes strategi om en bredbåndsutbygging finansiert av markedet. Da vil Stortinget sende en klar beskjed til regjeringen om at den må finne penger til mer aktiv utbygging av bredbåndsnettet i distriktene.

«Jeg ønsker ikke å gi noen konkrete kommentarer mens forhandlingene pågår, men generelt kan jeg si at det for Arbeiderpartiet er et mål at alle i Norge innen 2007 skal ha et tilbud om bredbånd,» sier Aps talskvinne, stortingsrepresentant Aud Gaundal. Dermed ligger det an til at Ap vil slutte seg til de øvrige opposisjonspartiene. Markedet vil ikke være i stand til å gi bredbånd til alle norske husstander innen 2007, noe også Telenor som største utbygger innrømmer.

NTVs usikkerhet

Til tross for årelang diskusjon rundt utbygging av det digitale bakkenettet, eksisterer det fortsatt stor usikkerhet rundt prosjektet.

NTV og eierne TV 2 og NRK spiller med kortene svært tett til brystet. Det er ikke offentlig presentert noe regnestykke som viser NTVs potensielle økonomiske utvikling. Telenor hevdet lenge at utbyggingen ville koste anslagsvis 1,4 milliarder kroner, men reduserte i november i fjor dette anslaget til 750 millioner kroner. Til sammenlikning hevdes det at det vil koste mellom 700 og 900 millioner kroner å oppgradere det gamle analoge nettet. Det store spørsmålet er likevel hva driftskostnadene beløper seg til, noe verken NTV eller TV 2 ønsker å si noe om.

For ytterligere å komplisere bildet: NTV har ennå ikke fått konsesjon, og har følgelig heller ikke fått presentert de endelige konsesjonskravene. Når Stortinget 26. februar etter planen vedtar det digitale bakkenettet, vil det innholde en del føringer for konsesjonsbetingelsene, men det endelige resultatet kommer etter forhandlinger mellom Kulturdepartementet og NTV. Kravene som settes her, vil i stor grad avgjøre selskapets fremtid. Det tas sikte på å bygge ut det digitale nettet over tre år, og målet er å kunne avvikle det analoge nettet i 2008.

Parallelt med utbyggingen av bakkenettet tilbys stadig flere husholdninger bredbånd, med større overføringskapasitet. I 2008 vil en betydelig del av befolkning ha tilbud om langt mer avanserte bredbåndstjenester enn i dag, noe som vil kunne svekke NTVs kundegrunnlag på interaktive tjenester, når disse trappes opp i 2008-2009.

En annen betydelig utfordring er prisen på dekoderne. NTV har ikke noen avtale med produsenter av boksene, som alle norske tv-seere uten kabel- eller satellittoppkobling vil være avhengige av å anskaffe for å kunne se tv. NTV hevder denne dekoderen, som skal bekostes av kunden selv, vil koste mellom 1.300 og 1.500 kroner.

I tillegg til det økonomiske peker det seg ut tre andre potensielle fallgruver for NTV.

• Juridisk: I praksis er Kulturdepartementet i ferd med å tildele seg selv – som eier av NRK – en konsesjon for et digitalt bakkenett. I forhold til EU-praksis kan dette skape store problemer for både departementet og NTV.

• Teknologisk: NTV står overfor to sentrale teknologiske problemer. Det ene er å sikre at alle kundene evner å ta utstyret i bruk, og få en smertefri overgang fra analoge til digitale sendinger. Det andre er at det per i dag ikke finnes noen ferdigutviklet teknologi for å videreutvikle NTV til en tjenesteleverandør som kan tilby interaktive tjenester eller bredbåndstjenester.

• Politisk: Dersom NTV ikke lykkes med en smertefri overgang fra analoge til digitale sendinger, og tusenvis av kunder ender opp med svarte skjermer, vil det kunne være en politisk gavepakke til Fremskrittspartiet, som er det eneste partiet som har gått imot det digitale bakkenettet.

Mikke on demand

Amerikanske Comcasts forsøk på en fiendtlig overtakelse av Disney-konsernet er et uttrykk for den samme kampen som skjer i Norge – men med andre midler og i en helt annen størrelse. Det handler om å posisjonere seg i aksen mellom bredbåndsaksess, tv-distribusjon og innholdsproduksjon. Comcast startet som et kabel-tv-selskap, men har etter hvert utviklet seg til å bli USAs største bredbåndstilbyder. Nå ønsker selskapet også å få grep på innholdsproduksjon.

Selskapet peker blant annet på mulighetene som ligger innenfor video on demand. Eksempelvis har Comcast 800.000 kabelkunder i Philadelphia, og halvparten av disse benytter nå denne tjenesten aktivt, med en snittforbruk på 13 filmer i måneden. Får Comcast kontroll over Disney, vil disse kabelkundene, og etter hvert bredbåndskundene, få tilgang til et helt unikt filmarkiv.

NTV kan i denne sammenhengen ses på som TV 2 og NRKs forsøk på å bevege seg i motsatt retning av det Comcast nå gjør i USA. NTV vil sikre kanalene minst en egen eid distribusjonskanal. Administrerende direktør Tor Fuglevik i NTV understreker overfor Mandag Morgen at dette er et viktig poeng. «Skal du unngå å bli det Einar Førde kalte «hjelpemann på bil», må du kontrollere minst en distribusjonskanal,» sier Fuglevik.

Telenors tv-dominans

Det er først og fremst hos Telenor det er aktuelt å være hjelpemann. Selskapet dominerer gjennom Canal Digital og Telenor Avidi tv-distribusjon i det norske markedet. Dessuten eier Telenor Norkring, som driver det gamle analoge bakkenettet for

fjernsyn.

Slukkingen av det analoge bakkenettet vil gi bevegelse i markedet, tror viseadministrerende direktør Erik Nord i Telenor Broadcast. Kundene som risikerer svart skjerm, må da aktivt velge mellom NTVs digitale bakkenett og parabol – eller kabel-tv og bredbånds-tv der det er tilgjengelig (se figur). «Markedet vokser. Betal-tv med dekoder og abonnement tror vi fortsatt har stort potensial,» sier Nord.

Telenors konkurrenter på tv-siden er i første rekke UPC på kabel-tv og Viasat på parabol. Når det analoge bakkenettet etter planen stenges, kommer så NTV til. Bredbåndsaktører som Lyse og BKK tilbyr allerede fjernsyn distribuert via bredbånd (fibernett), og har ambisiøse utbyggingsplaner (se tekstboks).

Nord erkjenner at konkurransen vil bli hardere, men mener Telenor er godt posisjonert. Derimot mener han bredbåndsaktørene kan være i ferd med å ekspandere for fort. «Med prisene deres er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om det er regningssvarende,» sier Nord.

Tv, internett og telefon over samme bredbåndslinje (såkalt «Triple play») representerer oppfyllelsen av en gammel drøm om konvergens mellom digitale medier. Men selv om dette altså tilbys til noen tusen kunder i Norge i dag, har Telenor Broadcast ingen tro på noen masseflukt fra de tradisjonelle distribusjonsmåtene for tv. «Vi har oppdaget at konvergens tar lenger tid. Mye av luften gikk ut av ballongen da dotcom kollapset,» sier Nord.

Telenors kritikere peker gjerne på at selskapet ikke har interesse av at de ulike tekniske plattformene for distribusjon av digitalt innhold og tjenester konvergerer. Det er neppe uvanlig å abonnere på både fasttelefoni, mobiltelefoni, parabol- eller kabel-tv og internett over ADSL fra Telenor – samtidig. Uansett holdning til dette, er det ikke urimelig å vente at mange plattformer vil fortsette å eksistere side om side ennå en tid. Faktisk kan bildet bli enda mer komplekst: Nord ser ikke bort fra at en del kunder som har flere tv-apparater i hjemmet vil se seg tjent med å være abonnent både på tv over parabol og NTV.

Allmennkringkasterens paradoks

Kampen om det digitale underholdningsmarkedet tvinges frem av teknologiske endringer, og nye selskaper som tar teknologien i bruk. Det er sterke kulturpolitiske føringer som ligger bak når Stortinget gir NRK gjennom NTV grønt lys til å delta i dette spillet på linje med de kommersielle aktørene. Begrunnelsen er ikke bare å sikre NRK en sterk rolle som allmennkringkaster, men også å gi bredere plass til for eksempel lokal-TV og det man diffust kaller en «åpen kanal». Men spørsmålet blir hvilken vekt slike allmenninteresser får når den kommersielle hverdagen melder seg, og distribusjonsselskapet NTV skal konkurrere om seere, betalingstjenester og reklame- og sponsormidler.

Kutter prisen på «bredbånd til alle»

Hvor mye vil det koste å gi bredbånd til alle, det vil si også den del av befolkningen som Telenor og markedet for øvrig ikke vil dekke med kommersielle tilbud? Det er 10.000-kroners-spørsmålet som har preget debatten om bredbånd de siste årene.

Over 50 milliarder kroner var svaret som ble gitt i en rapport fra NHO-foreningen Abelia i mai 2002. Flere milliarder kroner, var Nærings- og handelsdepartementets budskap i forbindelse med bredbåndsmeldingen som ble oversendt Stortinget i høst.

Men prisen er på vei ned, ifølge en ny rapport bransjeorganisasjonen IKT Norge legger frem for næringskomiteen på Stortinget i sluttbehandlingen av bredbåndsmeldingen. Næringen selv mener nå at «bare» 3-5 milliarder kroner vil være tilstrekkelig til å gi alle landets husstander tilbud om bredbånd.

Det er flere grunner til at prislappen er redusert. Telenor sier nå at det kan dekke hele 85 prosent av befolkningen med utbygging av ADSL på kommersielle vilkår. Dermed gjenstår et restmarked på 300.000 husstander. Den andre grunnen er at en samordnet nettutbygging i grisgrendte strøk vil gi lavere enhetskostnader. Den tredje grunnen er at prisen på alternative bredbåndslinjer, som radiolinje, er redusert i forhold til tidligere anslag.

Mandag Morgen har fått tilgang på rapporten som er utarbeidet på basis av innspill og analyser fra Siemens, Nera, BaneTele og Nexia. Rapporten har tatt for seg flaskehalser i transportnettet, by- og grendenettene og aksessnettene, fylke for fylke.

Kostnadsestimatene IKT Norge kommer frem til er følgende:

Transportnettet: Ny fiber, nye

tilknytningspunkter og oppgradering 0,63 mrd kr.

By-/grendenettene: Sammenkobling

til ringstruktur, nye aksesspunkter 1-1,6 mrd kr.

Bredbåndsaksess: Tilgang for

«gjenværende» 300.000 husstander 1,9 mrd kr.

Sum: ca 3,6- 4,4 mrd kr.

Beløpet er et minimumsanslag som vil gi oppgraderingsmulighet i takt med økende etterspørsel.

Rapporten forsøker også å beskrive behovet. Den viser for eksempel at skolenes behov for bredbånd er under rask utvikling, og overstiger kapasitetsbehovene som ble lagt til grunn i en rapport ECON/Teleplan laget til Samferdselsdepartementet i 2003. Med støtte i rapporter fra Telenor FoU og Forskningsrådet, anslås det at mellomstore og større skoler i løpet av få år vil få et kapasitetsbeholv opp mot 100 Mbit/s. Tilsvarende er det beregnet at digitaliseringen av primærhelsetjenesten og digital brukermedvirkning og borgerkontakt i kommunene medfører behov for bredbåndskapasitet som overstiger tidligere estimater.

Etter det Mandag Morgen kjenner til, vil rapportens estimater og forslag stå sentralt i drakampen mellom regjerings- og opposisjonspartiene i den avsluttende behandlingen av bredbåndsmeldingen. Rapporten foreslår at det opprettes et bredbåndsfond på 3 milliarder kroner for investeringsstøtte til bredbånd i distriktene. Regjeringen har frem til nå avvist slike tanker, men bredbåndsmeldingen satt døren på gløtt for en slik ordning ved å øremerke 30 millioner kroner til tilskuddsordningen Høykom Distrikt.

Kilde: IKT Norge: Kommentarer til Stortingsmelding nr. 49 (2002-2003), 19. februar.