Dramatisk nedgang i firmabilsalget

Det manglet ikke på advarsler da Bondevik-regjeringen i fjor høst arvet skatteskjerping for firmabiler fra den avgått Ap-regjeringen. - Dette er ikke noe vi prioriterer, sa finansminister Per-Kristian Foss da han ble spurt om den nye borgerlige regjeringen ville reversere forslaget. Det ble da heller ikke gjort noe med Ap-regjeringens skatteskjerping.

STATEN TAPER

For en gjennomsnitts firmabilkjører var skatteskjerpingen på ca. 9000 kroner pr. år. Den såkalte sjablongregelen - at man skatter for et visst antall kilometer privatkjøring pr. år - ble økt fra 10.000 km til 13.000 km. I tillegg ble kilometersatsene for kjøring til og fra jobb økt. Regjeringen trodde den skulle få inn flere skattekroner på firmabilene som ruller på norske veier. Resultatet ble stikk motsatt. Firmabilsalget har stupt med 15,6 prosent hittil i år (pr. utgangen av august). Andelen av firmabiler av totalsalget er sunket fra 43 prosent til 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Informasjonssjef Arne Lorvik hos Harald A. Møller AS har beregnet statens inntektstap til ca. 900 millioner kroner som følge av det reduserte salget av firmabiler. En annen bieffekt er at mange som disponerer firmabil går over til billigere biler etter hvert som leasingkontraktene går ut. Det reduserer også statens inntekter på firmabilbeskatningen.

@img:2:right:278@KATASTROFETALL

For Harald A. Møller AS har skjerpingen av firmabilbeskatningen ført til katastrofetall i firmabilmarkedet. For Volkswagen Passat er antall biler registrert i næring falt med 41,5 prosent de første åtte månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Også Ford Motor Norge har en kjempesvikt i firmabilmarkedet med Mondeo-modellen. Her er nedgangen nesten 30 prosent.

Noe tar leverandørene igjen enten ved at noen går over til privatbil med kjøregodtgjørelse, eller ved at noen går over til en mindre bilklasse. I kompaktklassen kan både Toyota Corolla og Volkswagen Golf skilte med økt salg i firmabilklassen. Den nye Corollaen selger faktisk meget bra som firmabil.

Men det tapte salget av firmabiler i mellomklassen, blir på langt nær kompensert av overgang til mindre biler eller til økt privatbilhold med kjøregodtgjørelse. For totalmarkedet har også gått kraftig ned.

ADVARTE

Informasjonssjef Arne Lorvik i Harald A. Møller AS bekrefter at salget av firmabiler i mellomklassen har gått kraftig tilbake.

- Det har gått slik vi spådde allerede i november i fjor, og som vi advarte mot. Da spådde vi at firmabilandelen av totalmarkedet ville gå ned fra 43,4 prosent til under 40 prosent, og at overgangen til mindre biler og privat bilhold ville gi mindre inntekter til staten, sier Lorvik.

Finansdepartementets anslag for økt proveny (merinntekter i statsbudsjettet) var 820 millioner kroner. I stedet ser det nå ut til at staten vil få redusert sine inntekter fra firmabilbeskatningen med ca. 900 millioner kroner. Firmabilandelen av totalmarkedet har faktisk gått langt under de 40 prosentene Lorvik fryktet i november i fjor.

- Det vi nå ser viser at vi ikke gjorde noe forsøk på å male fanden på veggen i fjor høst. Vi beskrev virkeligheten slik vi forventet den. Og vi fikk rett, sier Lorvik.

KOSTNADSREDUKSJONER

For Harald A. Møller AS betyr altså det reduserte firmabilsalget katastrofal nedgang i bilsalget.

- Hvilke konsekvenser får dette for Harald A. Møller?

- En så stor nedgang i omsetningen innebærer at vi må se på kostnadene med sikte på å få dem ned.

- Betyr det nedbemanning?

- Vi må se på alle kostnader - også personalkostnader, sier Lorvik.

Hos Ford Motor Norge sier informasjonssjef Jan Johansson at det tapte salget i firmabilmarkedet delvis kompenseres av økt salg i privatbilmarkedet til personer som åpenbart har som intensjon å gå over til kjøregodtgjørelse.

- Vi har en egen finansieringsordning for folk som kan dokumentere at de mottar kjøregodtgjørelse. Og det har vært en viss økning i antall biler som er finansiert ved denne ordningen gjennom Ford Credit. Men det er på langt nær nok til å kompensere for nedgangen i firmabilmarkedet, sier Johansson.

Salgssjef Erik Gundersen i Volvo Norge kan berette om nedgang i firmabilmarkedet for Volvos del på 20,9 prosent pr. august i år sammelignet med samme periode i fjor. Til gjengjeld har Volvo en økning på 13,9 prosent i privatmarkedet slik at nedgangen totalt ikke blir så stor.

SELGERNE VELGER PRIVAT

I Storebrand er andelen som velger lønn i stedet for bil stabilt over 50 prosent. I Nordea får vi bekreftet ved informasjonsavdelingen at de ikke har registret noen endringer i de ansattes holdning til firmabil. Antallet er konstant og det er bare en håndfull som velger lønn i stedet for bil. Det samme er situasjonen i DnB forteller iformasjonsdirektør Tore Dyrdal. Men Dyrdal bekrefter at noen velger seg ned en skatteklasse etter hvert som leasingkontraktene går ut.

I Norsk Hydro, hvor det er 200 firmabiler, kan forhandlingsdirektør Arild Andreassen berette om en marginal overgang fra firmabil til fast kjøregodtgjørelse i form av et lønnstillegg.

- Av de som er i posisjon til å få firmabil velger ca. 25 prosent lønn i stedet for bil. Andelen er relativt konstant, men vi registrerer en liten i økning i antallet som velger penger i stedet for bil, forteller Andreassen.

Mye tyder derfor på at det er firmabilene som er i aktiv tjeneste ute på veiene som nå er blitt byttet ut mot privatbil og kjøregodtgjørelse - altså selgerne som faktisk bruker firmabilen i jobb. Mens de som disponerer firmabilene i kraft av stillingen, og ikke fordi de nødvendigvis trenger den i jobb, ser ut til å beholde firmabilen.

Assisterende direktør Bjørn J. Danielsen DnB Finans AS, som finansierer mange firmabiler, bekrefter dette inntrykket.

- Det ser ut til at de som bruker firmabilen mye i jobb, som f.eks. i typiske selgeryrker, etter skatteomleggingen har gått over på privatbil med kjøregodtgjørelse. Det har nok sammenheng med at overgangen til privatbil for denne gruppen er gunstigere enn det er for de som disponerer firmabil i kraft av at de har en lederstilling, sier Danielsen.