Drømmebedriftene: Tine mot toppen

Glem stålflater, minimalistiske møbler og moderne kunst. På Tines hovedkontor i Oslo sentrum er det tradisjonen som rår. «Oss har gjort kå gjærast skulle, ysta ost og kjinna smør.» Ordene står skrevet på et stort bilde på veggen bak resepsjonen. Treutskjæringen viser en mann, en kvinne og et lite barn i følge med en fjording og en ku. Et glassmonter på den andre siden av rommet viser et utvalg av Tines produkter: Melkekartonger, yoghurtbegre og pakker med revet ost. Økonomistudentenes nest mest populære arbeidsplass oser ikke akkurat av innovasjon og nytenking.

- Vi har vært her siden 1930, men flytter ut om kort tid, sier informasjonssjef Kari Raunedokken unnskyldende, og forteller om flunkende nye lokaler i Oslo Atrium.

Det er imidlertid ikke bare konsernets ytre som er gjenstand for forandring. Samvirket har også jobbet hardt med å fornye seg internt. Konsernsjef Jan Ove Holmen mener innsatsen allerede har betalt seg.

- Stemningen har snudd. Forbrukerne ser at vi er moderne og innovative, men samtidig tradisjonsrike. Vi har tatt med oss det gamle inn i det nye, sier han.

Også studentene har fått øynene opp for samvirket. I fjorårets Universum-undersøkelse etterlyste flere Tines navn blant bedriftene som skulle rangeres. Konsernet kom dermed med på inneværende års liste, og suste rett opp til en andreplass blant økonomistudentene, og en 18. plass blant teknologistudentene. Det samme kunne neppe skjedd for fem år siden, mener finanssjef Lars Strøm Prestvik.

- Tine var ikke nevnt i et eneste case, og fremsto ikke som noen drømmearbeidsgiver da jeg gikk på BI, sier han.

Likevel valgte Prestvik å forlate konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers til fordel for Tine sommeren 2000.

- Kollegene mine skjønte ikke noen ting. Jeg syntes imidlertid jobben i Tine hørtes spennende ut, og fikk tilslag, smiler han.

Strategirådgiver Lise Falkfjell og HR-rådgiver Yngve Andreassen fattet interesse for Tine gjennom konsernets trainee-ordning.

- Her var det muligheter også for folk med mitt fagområde, sier Falkfjell, som er psykolog fra NTNU.

Andreassen har mange gode minner fra tiden som trainee.

- Et veldig bra opplegg, med god personlig oppfølging, sier siviløkonomen fra Norges Handelshøyskole.

Han har klare formeninger om hvorfor Tine scorer høyt blant årets avgangsstudenter. Både merkevaren, de nye produktene og Tines nye hjemmeside vekker oppsikt, mener Andreassen.

Konsernsjef Holmen tror det internasjonale aspektet ved Tine virker tiltrekkende. Da selskapet lyste ut stillingen som eksportdirektør, kom det ifølge Holmen inn 160 til 170 søknader fra hele verden. Han ble likevel litt overrasket da han fikk vite utfallet av Universum-undersøkelsen.

- Tines eierform heises ikke høyest, og samvirkemodellen er nesten som et handikap, sier konsernsjefen, og benytter samtidig anledningen til å rette en takk til konkurrentene Synnøve Finden og Q-Meieriene.

- Konkurransen har skjerpet oss.

-Kulturtung og nyskapende

Professor Tor Hernes ved Handelshøyskolen BI er i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt som blant annet analyserer Tines grunnverdier.

- Jeg vet ikke hvorfor studentene vil jobbe der, men de lager vel produkter folk bryr seg om, sier han.

Hernes karakteriserer Tine som en historisk bedrift med sterke verdier, men som også har vist evne til innovasjon.

- Tatt i betraktning konsernets dominerende posisjon, er Tine en nyskapende bedrift.

BI-professoren mener Tine har tatt til seg mange samfunnsverdier gjennom årenes løp.

- Tine bygger på verdier som allerede finnes i organisasjonen. Konsernet trenger ikke hente floskelverdier utenfra, og dette er kanskje med på å skape troverdighet, sier Hernes.