Dyrt bredbånd bremser mobilvekst - Vi betaler fire ganger mer for mobilt bredbånd enn svenskene

Internett via mobilnettet vokser raskt i Europa. I Sverige har telejyplingen «3» presset prisene i gulvet, og tilbyr bredbånd til mobilen for 99 kroner i måneden. Norske brukere av mobilt bredbånd må betale flere ganger så mye. I dag auksjonerer Post- og teletilysnet bort nye frekvenser som kan sette fart i markedet.

Publisert Sist oppdatert

For 99 kroner i måneden kan svenske brukere av mobilt bredbånd surfe så mye de vil. Det har ført til at salget av mobilt bredbånd er blitt fordoblet i første halvår i år, viser tall fra IT Research (se figur 1).

Også i Norge vokser bruken av mobilnettet til surfing kraftig. Det viser ferske tall fra Post- og teletilsynet. I første halvår transporterte teleselskapene 128.000 gigabyte med data over mobilnettene, tilsvarende nærmere 70 megabyte per person (se figur 2).

Veksten kommer til tross for at de norske prisene er flere ganger høyere enn de svenske. Dette skyldes beinhard konkurranse i det svenske markedet, der nykommeren 3 har presset prisene i gulvet og hastighetene i taket. Dette har tvunget TeliaSonera og Telenor til motvillig å dumpe prisene.

I det norske markedet er det først nylig begynt å bli bevegelse etter at duopolet Telenor og Netcom helt frem til nå har rådet grunnen alene. Trusselen fra nykommeren ICE har imidlertid satt fart duoen, som nå har gått i gang med storstilt utbygging av et høyhastighets mobilnett, såkalt turbo-3G-nett (se tekstboks). Telenor advarer imidlertid mot svenske tilstander i Norge, og mener at den knallharde konkurransen vil ødelegge kvaliteten på den mobile bredbåndsopplevelsen.

Teleanalytiker Tore Aarønæs mener at Norge mangler et lokomotiv som svenske 3 i det norske markedet, men har tro på ICEs satsing vil presse prisene noe nedover i løpet av året som kommer. Virkelig tøff konkurranse vil sannsynligvis først komme når svenske 3 bestemmer seg for å bygge ut sin 3G-lisens, som skal dekke 30 prosent av Norge. Pressetalsmann Erik Hörnfeldt vil ikke si når dette skjer, men fastholder at selskapet vil bygge ut sitt norske nett før fristen i september 2009.

Flere aktører kan kaste seg på i kampen når Post- og teletilsynet åpner i dag en ny auksjonsrunde med mobiltelefonfrekvenser spesielt egnet for datatrafikk. Disse frekvensene inneholder ingen utbyggingskrav eller lisensavgifter, er teknologinøytrale og tillater at aktører kun byr på enkeltområder. Intensjonene og planene til deltagerne i denne auksjonen kan være svært avgjørende for hvordan prisene på datatrafikk i mobilnettene utvikler seg i Norge de neste årene.

* Rotterace i Sverige: Den svenske teleutfordreren 3 har presset de svenske prisene på mobilt bredbånd i gulvet.

*…går tregt i Norge: Men i Norge har Telenor og Netcom lenge rådet grunnen alene, og den store priskonkurransen har latt vente på seg.

* Frekvensauksjon: I dag åpner Post og teletilsynet en ny frekvensauksjon, som bør kunne skape økt fart i utbyggingen og konkurransen.

Svensk mobilboom

Helt siden år 2000 har telekombransjen håpet og trodd på en eksplosjon i bruk av internett via mobilen. Men små skjermer, dårlig brukervennlighet, trege linjer og uoversiktlig prising har bremset utviklingen.

Nå forventer imidlertid stadig flere eksperter at utviklingen vil skyte fart. Erfaringene både fra Sverige og Østerrike, der mobiloperatøren 3 har gått aggressivt til verks, viser at markedet er modent for mobile bredbåndsløsninger. Det svenske post- og teletilsynet oppgir at antall mobile bredbåndsabonnementer ble fordoblet i første halvår 2007 fra 91.000 ved utgangen av 2006 til 200.000 abonnenter etter første halvår i 2007. Salget av abonnement er dessuten tredoblet det siste året, til 120.000 nye abonnementer i tredje kvartal i år, ifølge IT Research.

Utviklingen er drevet frem av mobilselskapet 3, som i fjor høst lanserte fastpris på mobil datatrafikk i Sverige. I hard konkurranse med telegigantene TeliaSonera og Telenor har 3 barberert prisene, for å bli størst innenfor det nye markedet. Samtidig er nettene blitt oppgradert slik at flere selskaper tilbyr opptil 7,2 megabit per sekund i hastighet. Dette er 14 ganger raskere enn de norske mobilaktørene Netcom og Telenor helt frem til nå har tilbudt sine kunder.

«Forrige vår fantes ikke dette tilbudet. I prinsippet var det bare bedrifter, samt personer som benyttet spesielle tilleggstjenester som musikk-ned

lastning, som da brukte mobilnettene til datatrafikk,» sier Fredrik Öst, analytiker i det svenske post- og teletilsynet.

Pressetalmann Erik Hörnfeldt i mobilselskapet 3 poengterer at de bevisst priset tilbudet slik at det mobile bredbåndet skulle bli en reell konkurrent til ADSL.

Samtidig er det ingenting som tyder på at konkurransen i Sverige vil dempes. I stedet tyder alt på at Tele2, som er på etterskudd i konkurransen, nå vil kaste seg inn i kampen og presse prisene ytterligere nedover.

Norge henger etter

Svak konkurranse og høye priser hindrer ikke at den mobile bredbåndsbølgen også kryper over grensen til Norge. Tall fra Post- og teletilsynet viser en kraftig vekst i datatrafikken over mobilnettet de siste årene. I snitt vil hver eneste nordmann sende om lag 70 megabyte med datatrafikk over mobilnettet i 2007. I disse tallene er ikke trafikken til den mobile bredbåndsutfordreren ICE, og deres 12.000 kunder tatt med. Totalt sett anslår teleanalytiker Tore Aarønæs at 100.000 nordmenn benytter mobilt bredbånd i dag.

Denne veksten har kommet på tross av konkurransen i Norge er svak, og at vi har lavere hastighet og vesentlig høyere priser enn i Sverige.

«Vi har ikke noe lokomotiv som 3, som utfordrer de store. Netcom og Telenor er foreløpig fornøyd med å sitte og se på til andre kommer og utfordrer dem,» fremhever Aarønæs. Det har ført til treg oppgradering av 3G-nettene. Først for en drøy uke siden kom Telenor på banen, og foreløpig kun med halvparten så høy makshastighet som 3 opererer med i Sverige. Telenors lansering og ICEs stadig sterkere posisjon vil imidlertid bidra til at konkurransen hardner til også her hjemmee i løpet av året, tror Aarønæs.

«Produktet og kapasiteten til ICE begynner å bli farlig god for Telenor og Netcom. De er kjempelangt foran når det gjelder dekning og hastighet, men har vanskelig for å få forståelse i mediene og blant folk,» sier Aarønæs. Likevel er han tvilende til at ICE har styrke nok til å spille den aggressive rollen 3 har gjort i Sverige.

Advarer mot prishysteri

Telenor advarer mot å bruke prisforskjellene mellom Sverige og Norge som et tegn på at det norske markedet fungerer dårlig. De frykter at prisfokuset skal gå på bekostning av kvaliteten, og hevder at flere land opplever kapasitetsproblemer i mobilnettet på grunn av den aggressive priskrigen. Dette gjelder blant annet i Sverige der Telenor har gått ut og advart mot utviklingen.

«Vi ser at flere land opplever kapasitetsproblemer. Dette gjelder spesielt land der mobilt bredbånd er lansert som erstatning for ADSL. Mobilnettene er mer sårbare for mange brukere i enkeltområder,» poengterer strategidirektør Frank Elter i Telenor Nordic Mobile. Han ønsker ikke spesifikt å kommentere forholdene i de svenske markedet, men bekrefter at han blant annet tenker på Østerrike, Irland og Storbritannia, ved siden av Sverige. Samtlige av disse landene har fått konkurransen skjerpet etter at mobilselskapet 3 har bygd eget nett. Økt bruk fører nemlig til at samtlige brukere på samme sted opplever dårligere hastighet. Ettersom abonnementene ikke inneholder noen garantier knyttet til hastighet, kan teleselskapene overselge produktet.

Telenor poengterer imidlertid balansen mellom kvalitet og pris.

«Vårt mål er å gjøre det enkelt for kunden, slik at de slipper å forholde seg til ulik underliggende teknologi. Det betyr at kundene hos oss kan hoppe fra trådløse internettsoner til trådløst mobilt bredbånd når de beveger seg, uten å miste forbindelsen,» forteller Frank Elter. Kritikken mot de kompliserte prisstrukturene som hittil har preget mobil datatrafikk tar imidlertid Telenor-toppen innover seg.

«Vi har tatt innover oss kundenes behov for forutsigbarhet. Dette gjør vi gjennom alltid å sikre maks-takst på abonnementene, uansett hvordan en bruker dem,» sier Elter, som på grunn av fokuset på kvalitet ikke ønsker helt flate priser, slik som i Sverige. Det gjør heller ikke finansanalytiker Espen Torgersen i Carnegie. Han håper Norge unngår svenske tilstander i det mobile bredbåndsmarkedet.

«Jeg tror ikke fast pris er veien å gå, spesielt ikke i mobilnettet med dets kapasitetsbegrensinger,» sier Torgersen. Han er mer positiv til prisstrategien som blant andre 3 følger i Østerrike og Storbritannia, der kundene betaler fastpris opp til et visst antall megabyte eller gigabyte.

3 og ny lisens

Mandag auksjonerer Post- og teletilsynet bort nye frekvenser for mobilt bredbånd. Frekvensene er spesielt egnet for høyhastighets datatrafikk, forteller John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet. Ulempen er at rekkevidden til senderne er kortere enn de vanlige GSM- og 3g-frekvensene. Storstilt utbygging vil dermed være betydelig dyrere enn i de nettene Netcom og Telenor allerede har bygd ut.

Velure tror like vel at mulighetene for høyere hastigheter, i kombinasjon med fravær av dekningskrav og årlige frekvensavgifter, vil øke interessen for denne auksjonen. I så fall viser det at interessen for mobilnett ikke er så laber som under fjorårets mislykkede auksjon, der ingen ønsket å kjøpe rettighetene til å bygge et fjerde 3G-nett i Norge.

Større konkurranse kan også oppnås gjennom at svenske 3, som eier den tredje norske 3G-lisensen, melder seg på i kampen om kundene. Hittil har de sittet på gjerdet, uten å sette i gang utbygging. Pressetalsmann Erik Hörnfeldt i 3 forteller til Mandag Morgen at selskapet vil bygge ut nett som oppfyller konsesjonskravet på 30 prosent dekning innen september 2009.

«Vi vil bygge nett i Oslo, Bergen og Stavanger. Det er tilstrekkelig for å dekke 30 prosent av Norges befolkning, og så inngå en samtrafikkavtale med en annen aktør», forteller Hörnfeldt.

Hvorvidt 3 vil satse like aggressivt i Norge som Sverige ønsker han imidlertid ikke å røpe.

Tekstboks

Dette er mobilt bredbånd

Lisensene til 3G nettet, også kalt UMTS, ble delt ut på slutten av 90-tallet. Forhåpningene var høye til at dette ville lede til en mobilrevolusjon, som en parallell til internettrevolusjonen. Høye forventninger bidro til enorme investeringer i nettene som tillot datatrafikk i hastigheter opp mot 500 kilobit i sekundet. Men lav etterspørsel har hittil gitt beskjedne inntekter for teleaktørene.

Dette har bidratt til at selskapene har nølt med å investere i oppgradering av 3G nettet. I løpet av det siste året har sterk konkurranse i det svenske markedet bidratt til storstilt oppgradering med hastigheter helt opp til 7,2 megabit i sekundet i de svenske mobilnettene. Også deler av Norge har nå fått oppgraderte nett, men de norske aktørene tilbyr foreløpig kun hastigheter opptil 3,6 megabit i sekundet. De oppgraderte nettene går ofte under navnet «turbo-3G», og bygger en teknologi kalt HSDPA.

Powered by Labrador CMS