E-faktura: Nyttig, men folk nøler

Bankenes Betalingssentral (BBS) står bak e-fakturaen. BBS hevder at bedriftene sparer mye på å gå over til å utstede e-fakturaer. Tv- og bredbåndleverandøren UPC, strømleverandøren Hafslund og Statens lånekasse bruker e-faktura, men ikke for å spare penger.

Markedssjef Nicolay Corneliussen i Hafslund Strøm og Sikkerhet sier at det ikke er blitt mye billigere å gå over til e-faktura, fordi volumet ikke er stort nok. Kollega Torleif Korneliussen i Hafslund Fakturaservice tror e-faktura vil bli mer lønnsomt etter hvert som de som tilrettelegger e-faktura (e-fakturahoteller, red.anm.) får flere kunder. Han regner med at kostnadsbildet vil snu seg til det mer positive i løpet av de neste to årene. Det koster bankene mye å få løsningen opp, noe Korneliussen mener forklarer det forholdsvis høye kostnadsbildet.

TREGERE ENN VENTET

Statens lånekasse innførte e-faktura i oktober 2003. Elzbieta Jankowski, som leder Lånekassas arbeid med e-faktura, forteller at selskapet sparer rundt to kroner per e-faktura. En papirfaktura koster fire kroner. I Lånekassa benytter 42.000 av selskapets 400.000 betalingskunder e-faktura

Hafslund utstedte sin første e-faktura i januar 2003. I dag har selskapet 32.000 kunder på e-faktura av totalt 515.000 kunder. Rundt 25 prosent av UPCs kabel-tv- og bredbåndskunder benytter e-faktura. Av selskapets 20.000 telefonikunder benytter 21 prosent e-faktura. Selskapet lanserte e-faktura i 2002.

De tre selskapene forteller at interessen var stor og veksten sterk i tiden rett etter lansering, men avtok etter hvert som de mest teknologiorienterte kundene hadde meldt seg på. Ingen vil anslå noe øvre tak på e-faktura, men de mener at bruken vil bre seg.

Ifølge BBS har 260.000 personer inngått avtaler om e-faktura. I snitt har hver bruker inngått 2,4 e-fakturaavtaler. Regningsveksten var i fjor på 225 prosent.

- Oppslutningen om disse tjenestene har gått noe saktere enn jeg trodde, sier Korneliussen i Hafslund.

FORDELER

Bruk av e-faktura forutsetter at kundene har nettbank. Fakturaene kommer rett inn i nettbanken med et varsel om at den har kommet. Fakturaen ligger ferdig utfylt med mottaker, avsender, betalingsdato, beløp, kid-nummer og kvittering.

Brukeren kan forandre beløp og betalingsdato. Er alt i orden, skjer betaling med et tastetrykk. E-faktura må ikke forveksles med avtalegiro, som ikke krever noen aktiv handling fra avsenders side. Innkomne e-fakturaer kan varsles over e-post.

- En stor fordel med e-faktura er at du får regningen og kan betale den uansett hvor du er i verden, forutsatt at du har adgang til nettet, sier Korneliussen hos Hafslund fakturaservice.

UPC, Hafslund og Statens lånekasse lanserte e-faktura etter ønske fra kundene. Kundene har også den største gevinsten, hevder de, men ordningen gir også selskapene konkurransefortrinn, ifølge Corneliussen i Hafslund, selv om han ønsker seg en større kostnadsgevinst enn i dag.

- Hvis våre kunder ønsker å ha e-faktura, må vi ha det. Vi må ha bredde i våre betalingsløsninger for å kunne tilfredsstille alle kundebehov, er hans forklaring på det oppnådde konkurransefortrinnet.

TILLEGGSTJENESTER

Fakturautsteder kan legge inn tilleggstjenester i fakturaene, som direkte henvisning til nettstedet eller viktig informasjon som ligger der. Jankowski i BBS forteller at Lånekassen legger inn nyheter knyttet til lån og har en egen tjeneste for betalingsutsettelse. E-faktura gir også en rasjonaliseringsgevinst ved at alle transaksjoner går rett inn i bedriftens økonomisystem.

Ingen Økonomisk Rapport har snakket med fremhever noen ulemper eller problemer knyttet til e-faktura. Tvert imot fremheves dette som en supplerende og viktig betalingstjeneste som dekker et behov.

Moderne økonomisystemer er stort sett tilrettelagt for e-faktura. Hafslund og Lånekassa, som begge har omfattende systemer, opplyser at etableringskostnadene er noen hundre tusen kroner. Løsninger for mindre bedrifter kan koste ned mot 5000 kroner, ifølge BBS. Bedrifter med eldre økonomisystemer må regne med større etableringskostnader.

- Bruken av e-faktura bidrar til å øke nytteverdien og bruken av nettbank, sier forretningsansvarlig Marianne Arveng i BBS. Hun hevder at stort sett alle banker håndterer e-faktura.

Mens BBS håndterer selve banktransaksjonene, håndterer BBS’ fakturahotell, Ergo Ephorma, Euronova, EDB IT Drift og Enita fakturautstedelsene. En stor del av utstederselskapenes kostnader ved e-faktura ligger i dette mellomleddet.

- Det kan bli redusert etter hvert som volumet øker, sier Nicolay Corneliussen hos Hafslund.

Antall selskap som benytter e-faktura