Elkem satser på industrieventyr i Norge - Regjeringens signaler i kraftpolitikken gir mer forutsigba

Jubelen sto ikke i taket, men gravølet ble satt bort hos Elkem da Olje- og energiminister Aslaug Haga la frem det nye forslaget til ny hjemfallsordning like før påske. I forslaget, som nå er ute på høring, åpnes det for at private eiere kan selge kraftverkene før hjemfallet inntreffer, og inngå langsiktige leieavtaler med offentlige eiere. Helst skulle Elkem fortsatt ha eid kraftverkene, men det nye forslaget er en løsning selskapet kan leve med. Ordningen gir industrielle muligheter.

«Det er ikke den beste løsningen. Det er den nest beste løsningen. Men det at vi nå får ha kraftverkene frem til hjemfall og mulighetene til å veksle verdiene inn i langsiktige leiekontrakter eller eierandeler, gir oss noe av den forutsigbarheten vi trenger for våre langsiktige, industrielle satsinger,» sier administrerende direktør i Elkem, Helge Holen.

Tidligere har Elkem uttalt at det bare er fortsatt eierskap til kraftverkene som gir grunnlag for ny og fremtidsrettet industrivirksomhet i Norge (se Mandag Morgen nr. 37, 2007). I det nye forslaget får imidlertid private eiere lov til å selge kraftverket til offentlige kraftselskaper før hjemfallet inntreffer, noe som gir dem full verdi for kraftverkene.

Hydro, som er en av de andre store aktørene som en ny hjemfallsordning vil berøre (se tabell), er derimot ikke fornøyd med det nye forslaget. De mener regjeringens forslag truer byggingen av et nytt og moderne aluminiumsverk på Karmøy.

Essensen i det Elkem vil satse på i Norge er høytemperatur-produksjon av lettmetaller som har et lavere energiforbruk, og som er mer miljøvennlig enn gamle produksjonsprosesser. «Silisiumproduk-sjon til solceller er vår hovedsatsing fremover. På dette området mener vi at vi har et svært konkurransedyktig produkt, både kjemisk og kostnadsmessig,» sier Holen.

Han trekker også frem to andre sentrale innovasjonsprosesser som ikke er kommet like langt: Gjenvinning av avfall fra aluminiumsindustrien og en teknologi for mer miljøvennlig aluminiumsproduksjon i samarbeid med Alcoa.

«I slike langsiktige industrielle satsinger er vi helt avhengig av forutsigbar og langsiktig krafttilgang, for å sikre oss mot fremtidige høye kraftpriser,» sier Holen. Han understreker at det er ikke bare er forutsigbarheten på kraft som er avgjørende for plasseringen av nye fabrikker, også skatteinsentiver og offentlig støtte er viktig.

Det er fortsatt mange steder hvor kraften er billigere enn i Norge, påpeker Holen, og nylig bestemte Elkem å flytte produksjonen av videreforedlet ferrosilisium fra Bjølvefossen i Ålvik til Island.

«Vi har innsett at Norge ikke lenger er et vekststed for industriell produksjon basert på billig kraft, men Norge kan være et vekststed for banebrytende innovasjoner,» sier Holen.

* Solceller og aluminiumsrevolusjon: I løpet av 2008 vil Elkem levere superrent silisium til bruk i solcellepaneler. Den neste industrielle innovasjonen kan bli teknologi for utslippsfri aluminiumsproduksjon. Den nye hjemfallsordningen er ikke til hinder for disse langsiktige industrielle satsingene, slik Elkem ser det.

* Hydro er misfornøyd: Den andre store industrigiganten som eier egne vannkraftverk, Hydro, mener forslaget til ny hjemfallsordningen truer byggingen av et nytt og moderne aluminiumsverk på Karmøy.

* Jakten på billig strøm: Statsbudsjettet for 2009 vil trolig innholde tiltak som regjeringen mener vil være et skritt på veien mot et nytt industrikraftregime.

Sol, gjenvinning og aluminium

Solarsatsingen er den industrielle innovasjonen som Elkem er kommet lengst med, og i år går den første lasten med superrent silisium til solcellepaneler ut av Elkem Solar i Kristiansand, på tomta der det gamle Elkem Fiskaas smelteverk ligger. De siste par årene har prisene på solcellepaneler skutt i været grunnet en global mangel på slikt superrent silisium som benyttes til solcelleproduksjon. Siemens- teknologien med bakgrunn fra elektronikkindustrien har frem til nå vært dominerende, men denne gir høye kostnader og høyt energiforbruk. Norske REC har gått inn i markedet med en teknologi kalt ”trykksatt forbrenning” som gir lavere kostnader. Elkem blir første i verden med en metallurgisk prosess for solcellemarkedet.

«I løpet av året fullfører vi den metallurgiske veien til superrent silisium, til en betydelig redusert kost per kilo. Ambisjonen er å komme under 20 dollar per kilo produsert superrent silisium,» sier Holen.

Elkem mener at deres metode er billigere og bruker langt mindre energi enn de andre andre produksjonsmetodene.

På Elkem Bjølvefossen i Ålvik er en annen innovasjon i ferd med å industrialiseres. Her skal Elkem bygge et gjenvinningsanlegg for avfall fra aluminiumsindustrien, og bruker nå 30 millioner på et demonstrasjonsanlegg basert på en helt ny teknologi som de har utviklet. Elkem regner med at det blir kraftig skjerpede krav til håndtering av avfallet fra aluminiumsproduksjonen. Dermed er det duket for et lønnsomt gjenvinningsanlegg som kan løse miljøproblemer for aluminiumindustrien og sikre arbeid til cirka 60 personer. På sikt kan det åpne muligheter for gjenvinning av andre typer avfall.

Den neste store innovasjon som Elkem jobber for fullt med er en teknologi som kan revolusjonere aluminiumsproduksjonen. Ved forskningssenteret i Kristiansand arbeider Elkem sammen med amerikanske Alcoa med å utvikle en ny produksjonsprosess for aluminium, som hvis den lykkes vil gi lavere kostnader, betydelig redusert energiforbruk og nærmest eliminere utslippet av klimagasser. Metoden vil også kunne anvendes på produksjon av andre metaller med tilsvarende effekter.

«Lykkes vi med å industrialisere denne teknologien, som vi har stor tro på at vi skal klare, så vil det være en banebrytende innovasjon, og da ikke bare innenfor aluminiumsproduksjonen, men også når det gjelder produksjonen av andre lettmetaller,» sier administrerende direktør Helge Holen.

Men han understreker at teknologien r fortsatt er på prøvestadiet. Ambisjonen er å bygge et pilotanlegg i løpet av 2009 eller 2010, og at en eventuell investeringsbeslutning kan tas i 2011.

Hydro er misfornøyd

Den andre store industrigiganten som eier egne vannkraftverk, Hydro, er imidlertid ikke begeistret for det nye forslaget om hjemfallsordning. Selskapet sier at dette forslaget truer byggingen av et nytt og moderne aluminiumsverk på Karmøy og videre industriutvikling i Norge. «Vi ønsker å satse på aluminiumsproduksjon i Norge. Men det nye forslaget fra regjeringen gjør det vanskelig med industriutvikling i Norge,» sier Lars Nermoen, informasjonsansvarlig i Hydro Energi.

Hydros kraftverk i Suldal og Røldal ble bygget samtidig med aluminiumsverket på Karmøy nettopp for å forsyne verket med kraft. «Det at vi produserer kraften selv gir en forutsigbarhet og langsiktighet som vi ikke kan få på noen annen måte. Derfor vil vi gjerne fortsette å produsere egen kraft til aluminiumsvirksomheten vår,» sier Nermoen.

Hydro har sagt de vil videreutvikle aluminiumsvirksomheten i Norge. Når de stenger de gamle Søderberg-ovnene på verket på Karmøy ønsker de å bygge en helt ny produksjonslinje med det aller siste innen teknologi. Nermoen påpeker imidlertid at dersom det skal skje, så trenger Hydro langsiktig tilgang til kraft og en akseptabel løsning på hjemfallspørsmålet. I tillegg må de ha en markedsbasert kraftkontrakt på toppen av den kraften de får fra kraftverkene i Røldal og Suldal.

«Dette forslaget skaper usikkerhet rundt Røldal-Suldal-kraften, og det gjør det vanskeligere å ta en investeringsbeslutning når det gjelder et nytt aluminiumsverk på Karmøy.»

Hydro mener det er fullt mulig både å imøtekomme statens ønske om offentlige eierskap av kraftressursene, og industriens behov for å produsere kraft til eget industrielt forbruk.

«Forslaget vårt er at både private og offentlige eiere får evigvarende konsesjoner, men under den forutsetning at industrien bruker kraften industrielt. Dersom vi selger kraftverket må vi selge til en offentlig kjøper. Det er en modell som også tilfredsstiller kravene fra EFTA-domstolen, slik vi ser det,» sier Nermoen i Hydro.

Fordelaktig strøm til industrien

Det er imidlertid ikke bare hjemfallssaken som er avgjørende for den fremtidige industrielle satsingen til den kraftkrevende industrien. De offentlig regulerte industrikraftavtalene som industrien nyter godt av i dag, løper alle ut i løpet av de neste 5 – 10 årene, og EØS-avtalen hindrer en videreføring av et opplegg der det offentlige subsidierer kraftprisene for industrien. Regjeringen har imidlertid lovet å komme tilbake med en plan som sikrer industrien forutsigbar og langsiktig kraftforsyning, uten at det kommer i konflikt med EØS-reglene (se Ukebrevet nr 37/2007).

En delegasjon bestående av politisk ledelse i tre departementer, representanter for både NHO-organisasjonen Norsk Industri og fagbevegelsen, var nylig på studietur i Finland og Frankrike, for å se på industrikraftløsninger der.

Den finske modellen, som har fungert godt i mange år, går ut på at flere av industriselskapene rett og slett eier kraftproduksjonen selv, og at det enkelte selskap kjøper kraft til selvkost.

I Frankrike har man valgt en annen modell. Her har de kraftkrevende industriselskapene organisert seg i et konsortium, som har forhandlet seg frem til en langsiktig kontrakt for kjøp av atomkraft fra den franske statlige energileverandøren EDF. På den måten er industribedriftene sikret forutsigbar energiforsyning til en bestemt kostnad, uavhengig av energiprisens opp- og nedturer på markedet.

Den franske modellen har ennå ikke fått godkjentstempel fra EU-kommisjonen, men franske myndigheter presser svært hardt på for sin nye løsning.

Den norske regjeringen skal nå tygge videre på lærdommene fra studieturen til Finland og Frankrike, og vurdere om dette er løsninger som kan bidra til å etablere et norsk, fremtidsrettet industrikraftregime. For regjeringen ligger det mye prestisje i å få på plass en akseptabel ordning.

Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Geir Pollestad, påpeker at 80 prosent av den kraftkrevende industrien allerede har sikret seg kommersielle, langsiktige energikontrakter frem til 2020, men at regjeringen skal gjøre sitt for at rammebetingelsene blir best mulig.

«Vi er åpne for å se nærmere på flere elementer i den finske, men kanskje særlig den franske modellen, « sier Pollestad.

Industrien kan ikke imidlertid ikke forvente at regjeringen vil legge frem en fullstendig ferdigbehandlet pakke om nytt industrikraftregime, slik mange venter på. Men etter det Mandag Morgen har grunn til å tro vil statsbudsjettet for 2009 innholde tiltak som regjeringen mener vil være et riktig skritt på veien.

Tekstboks

Hjemfallsdebatten

Hjemfallsretten innebærer at privateide vannfall og kraftverk skal overføres til staten uten vederlag etter 60 år, mens offentlig eide kraftverk får evigvarende konsesjoner. I fjor slo EFTA-domstolen fast at det norske hjemfallsregimet er diskriminerende og at forskjellsbehandling mellom privateide og kommunale kraftverk var i strid med EØS-traktaten.

13. august lanserte regjeringen sitt omstridte «motforslag», der de gikk inn for at det offentlige skal eie alle vannkraftverk i Norge. I den gamle hjemfallsordningen hadde private eiere av kraftverk lov til å søke om forlengelse av konsesjonen. Det ble det full stopp for i den midlertidige ordningen. I et nytt forslag til hjemfallsordning som nå er sendt ut på høring åpner staten for at private eiere kan selge kraftverket til markedsverdi til offentlige kjøpere før hjemfallet inntrer, da får bedriftene realisert sine verdier. De får også lov til å eie en tredjedel mens det offentlige må eie to tredjedeler. De private eierne blir da mer investorer enn hovedeiere, slik de var før, men de har fortsatt fulle rettigheter. Det åpnes også for at det offentlige kan leie ut kraftproduksjonen. Et annet alternativ for de private eierne blir da å selge hele kraftverket for så å inngå langsiktige leieavtaler. Slike leieavtaler kan det også bli aktuelt å tilby andre bedrifter enn kun de som berøres av hjemfall.

Redaksjonen Mandag Morgen

redaksjon@mandagmorgen.no