En av tre misfornøyde med dansk kommunereform

Sammenslåing av kommuner førtet ikke til mer fornøyde innbyggere. Det går frem av en representativ undersøkelse blant 2300 dansker omtalt i Ugebrevet A4. Den norske kommunereformen har hentet mye inspirasjon fra kommunereformen i Danmark hvor antallet kommuner ble kuttet fra 271 til 98.

I undersøkelsen går det frem at kun 11 prosent av de spurte mener at de kommunale tjenestene er bedre enn de var før reformen. 28 prosent mener at tjenestenivået er som før og 23 prosent svarer vet ikke.

– Når man stenger 400 skoler, 800 institusjoner, 100 bibliotek og flere gamle rådhus, så kan det ikke overraske at borgerne opplever det som en reduksjon i servicenivået, sier kommunalforsker ved Danmarks Medie- og Journalisthøyskole, Roger Buch, til A4.

Kritikken mot reformen går blant annet på at kommunene er blitt for topptunge, med for mange ledere på hvert nivå. Når det er blitt kuttet, har dette først og fremst gått ut over de som utfører tjenestene, og ikke ofte nok blant lederne selv. En annen kritikk går på at hele hensikten med reformen var å kutte i offentlig sektor og at det derfor ikke kan overraske at tjenestetilbudet er blitt dårligere.

– Jeg er sikker på at dersom vi ikke hadde gjennomført reformen, ville situasjonen i dag vært enda verre enn den faktisk er, sier Carl Holst i partiet Venstre som i sin tid var påtrykker for reformen.

I motsetning til Norge har Danmark vært igjennom en relativt sterk økonomisk krise som følge av den internasjonale finanskrisen. Kurt Houlberg, kommunalforsker i KORA, mener det også har spilt en viktig rolle i hvorfor tjenestenivået oppleves som dårligere.

– Siden 2009 har kommunene foretatt en markant økonomisk oppbremsing og har redusert kostandene med 11 milliarder kroner, sier han til Ugebrevet A4.