En norsk Nobel

I unge år lå bondesønnen Fred Kavli i enga hjemme i Eresfjord i Møre og Romsdal og und­ret seg over universet og meningen med livet. Som 79-åring sitter han på et romslig kontor i småbyen Oxnard nordvest for Los Angeles. Han undrer seg fortsatt.Nå bruker Kavli milliarder på å støtte forskning innen alt fra atomer til galakser. Og han vil lansere et friskere alternativ til Nobel-prisene i vitenskap. Økonomisk Rapport har møtt Kavli på hjemmebane.Fred Kavli har tjent sine penger på teknologibedriften Kavlico og eiendomsinvesteringer, men for tiden er han ikke primært opptatt av business. Kavli vil bruke milliardbeløp på å støtte grunnforskning innen tre områder: Astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.Han er i ferd med å etablere tre priser på en million dollar hver innen disse områdene. Prisene vil bli delt ut annethvert år i Oslo, i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. I tillegg bidrar stiftelsen Kavli Foundation til å finansiere såkalte Kavli-institutter tilknyttet universiteter verden over.MILLIARDBELØPDet er store beløp det dreier seg om. Kavli vil ikke gi nøyaktige tall, men sier at instituttene vil bli finansiert med rundt 120 millioner dollar. I dag er 13 institutter tilknyttet universiteter verden over, nå sist Harvard i slutten av September, men målet er rundt 20.Kavli-prisene ventes å ha et årlig budsjett på over 20 millioner dollar, sier han. Dette skal finansieres fra den langsiktige avkastningen på penger som avsettes, og det beløpet ventes å være over 400 millioner dollar, ifølge Kavli.Alt i alt betyr det at Fred Kavli gir bort ca tre milliarder kroner for å finansiere instituttene og prisene.- Stiftelsen vil overta mesteparten av mine eiendeler etter hvert, sier Kavli på et engelsk som fortsatt preges av den norske bakgrunnen.Det er seks år siden han solgte bedriften som gjorde ham rik, sensorprodusenten Kavlico.Hans tilnærming til veldedighet er «busi­ness­­-like». Han understreker at stiftelsen skal drives effektivt, og mener nøkkelen er å finne de beste folkene til å drive arbeidet videre. Sentralt i så måte er fysikeren og elektroingeniøren David Auston, som er daglig leder.- Dette er resultatet av et liv med hardt arbeid. Jeg vil ikke at det skal sløses bort. Det er svært viktig, sier Kavli.LURTE TYSKERNEDet var langt fra selvsagt at Fred Kavli fra Eresfjord i Møre og Romsdal skulle donere milliarder til grunnforskning.Faktisk kunne historien om Fred Kavli fått en brå slutt allerede under krigen, da han og broren Aslak gikk over fjellet for å hente geværer hos slektninger for å gjemme disse for tyskerne. Mens ungguttene var midt ute på en åpen slette, med geværer i ryggsekkene, kom et tysk fly og sirklet over dem.- Det var en stor stein der, og vi lurte på om vi skulle spurte bort til den og søke dekning. Vi bestemte oss for ikke å gjøre det. Det var nok lurt, for hadde vi forsøkt å stikke av, ville de nok bombet oss eller forsøkt å skyte oss. Så vi bare sto der, og til slutt dro de, forteller han.Det var ikke den eneste gangen Kavli lurte tyskerne. Til tross for at han bare var i 14-årsalderen, begynte Kavli å drive forretningsvirksomhet rundt 1941, sammen med broren, som var eldre. De to produserte blant annet «knott», små trebiter som ble brukt som drivstoff for biler under krigen.Men det var vanskelig å få tak i bensin og olje til maskinparken, så brødrene la i vei innover fjellet til en anleggsplass ved det som etter krigen ble Aura kraftanlegg. Her stjal de olje, grease og bensin fra tys­kerne. - Det var vanskelig å gå ned, med tung bør, husker Kavli.Etter at broren dro til Oslo for å stu­dere, overtok Fred virksomheten alene.- Jeg var ambisiøs. Det var en vellykket forretning. Det ga meg en absolutt visshet om at jeg kunne gjøre det godt i næringslivet, sier Kavli.FILOSOFKavli hadde nok også filosofiske trekk som ung.- Det å vokse opp på en gård har en tendens til å gjøre deg mer filosofisk, tror jeg. Du har ikke alle de stadige inntryk­kene du har i byen. Du har mer tid til å tenke. Min bror og jeg pleide ofte å ligge i enga og snakke om filosofi og meningen med livet, om naturen og universet, forteller Kavli.Etter krigen brukte Kavli pengene fra knott-virksomheten til å finansiere utdannelsen på NTH (i dag NTNU), hvor han studerte fysikk.Han sier han på gymnaset hadde visjoner om å gjøre noe som ville gagne menneskeheten på lang sikt. Men etter at han var ferdig med studiene, ble det business for alle penga. Faren hadde bodd 13 år i San Francisco før han flyttet hjem igjen, og California lokket NTH-studen­ten. Han fikk imidlertid ikke visum til USA, og valgte derfor Canada som en mellomstasjon. Tre dager etter eksamen var han på båten. Ett år senere ordnet visumet seg, og han flyttet til California i 1956.GRUNDERTIDENDer fikk han jobb i et mindre elektronikkselskap, før han i 1958 startet Kavlico.- Måten jeg fikk til det på, var at jeg satte en liten annonse i en avis, Los Angeles Times, hvor det sto at ingeniør søker finansiering for å starte egen bedrift. Jeg fikk faktisk flere svar.Bedriften fikk sin første kontrakt med storkonsernet General Electric etter at Kavli hadde vært på en to ukers tur for å besøke mulige kunder for den nyetablerte virksomheten.General Electric jobbet den gang på et militært prosjekt hvor man undersøkte muligheten for å bygge et atomdrevet fly. Man trengte sensorer, men Kavli hadde ikke store forhåpninger. På grunn av problemer med sikkerhetsklarering, måtte møtet hos General Electric endog gjen­nomføres i resepsjonen.- Jeg trodde ikke det var særlig fruktbart, men da jeg kom tilbake til kontoret, hadde de sendt ordren, og den lå på pul­ten min, forteller han.Det ble aldri noe av det atomdrevne flyet, men Kavlico var i gang med sensorproduksjon. Utover 1960-tallet bygde selskapet seg opp på å levere sensorer til flyindustrien, før selskapet utvidet satsningen til å gjelde bilindustrien da det fikk en gjennombruddsavtale med Ford for sensorer som skulle overvåke blandingsforholdet mellom luft og drivstoff. Det var et enormt sprang for det som fortsatt var et lite selskap.SOLGTE KAVLICOSensorer til biler ble et nytt stort område for Kavlico, men utover 1990-tallet begynte Kavli selv å dra på årene, og i 2000 solgte han selskapet for rundt 340 millioner dollar, eller tre milliarder kroner etter datidens valutakurs. Bedriften har i dag rundt 1500 ansatte i småbyen Moorpark i fjellene nordvest for Los Angeles. Eier er nå det franske konsernet Schneider Electric.Etter salget kastet Kavli seg over stiftel­sen sin.- På en måte kom jeg tilbake der jeg begynte på gymnaset, med å gjøre noe som ville ha langsiktig verdi for menneskeheten, sier han.Han valgte å fokusere sin innsats på det han mener er de tre mest spennende områdene for det kommende hundreåret: Astrofysikk, hvor man forsker på opprinnelsen til og utviklingen av universet, nanovitenskap, som dreier seg om forskning på ørsmå enheter - en nanometer er en milliondels millimeter - og nevrovitenskap, som er studiet av hjernen og nervesystemet.Kavli understreker at han vil støtte grunnforskning, ikke anvendt forskning, som næringslivet ofte bidrar til. Han vil finansiere forskning som er på et så tidlig stadium at det kan være vanskelig å beskrive matnyt­tige resultater, og derfor problematisk å få støtte.Foreløpig støttes ingen institutter i Norge, men Kavli ser ikke bort fra at det kan skje. Han sier han følger spesielt med på arbeidet som ekteparet Edvard og May-Britt Moser gjør innen hjerneforskning på NTNU.DRISTIGE PRISERKavli-prisene innen disse områdene skal deles ut første gang i september 2008. Det arbeides nå for fullt med å sette sam­men komiteene som skal kåre vinneren. Kavli understreker at dette vil være komiteer av vitenskapsfolk som fatter sine uavhengige valg. Men han har et håp om at Kavli-prisene skal være dristige­re enn Nobel-prisene, som av og til får kritikk fordi de ofte tildeles lenge etter at en forsker har gjort sitt viktigste arbeid.Et eksempel var 79-årige Ernst Ruska, som i 1986 fikk Nobel-prisen for å ha funnet opp elektronmikroskopet - 53 år tidligere.- Vi prøver nok å gi priser til folk som er yngre. Det er litt mer risikabelt, for du kan lettere ta feil, men det er en risiko vi kan ta, i stedet for å gi dem en pris når de er helt på slutten av livet, mener Kavli.Det er vanskelig å la være å se landskamp-elementet mellom de svenske Nobel-prisene innen kjemi, fysikk og medisin og Kavli-prisene. Kavli-prisene vil bli delt ut i september, i forkant av Nobel-prisene, som kommer tidlig i oktober.Kavli ler avvergende.- Jeg mener konkurranse er bra, generelt, men jeg ser ikke slik på det. Alle som støtter vitenskap, er våre venner og allierte.Uansett henger Nobel-prisene høyt, og Kavli er stolt av at tre forskere tilknyttet Kavli-instituttene har fått Nobel-priser de siste årene. Det gjelder David Gross og Frank Wilczek i fysikk samt Richard Axel i medisin.IKKE MYE TID TIL FERIEPrivat bor Kavli i et gedigent hus i fasjonable Santa Barbara nordvest for Los Angeles. Han er skilt og har to voksne barn. Hobbyen er kunstsamling, og han har en stor samling norske oljemalerier.Selv om Kavli føler tilknytning til Norge, og velger å dele ut prisene i sitt fødeland, har han aldri angret på at han flyttet til USA. Han tror ikke han kunne oppnådd det han gjorde i et annet land, og han elsker livet og klimaet i California.- Jeg har et sted i fjellet for å stå på ski, og jeg har et sted i ørkenen for å spille golf. Jeg drar til Hawaii av og til. Men jeg har ikke mye tid til ferie, bare omtrent en uke i året. Men det skal bedre seg, humrer 79-åringen, som bare skal bli ferdig med å gi bort milliardene sine først.