Samfunn
Enorme forskjeller i kommuneøkonomien
Det er enorme forskjeller på hvor mye midler de ulike kommunene har på i fond. Mens noen har opptil 150.000 kroner per innbygger, har andre ikke fem flate øre.
Det kommer fram i en gjennomgang Nationen har gjort etter at statsminister Erna Solberg (H) onsdag skrøt over utviklingen i kommuneøkonomien.
– Å si det i Norge er et stort problem med kommuneøkonomien, blir feil. At man er nødt til å innføre eiendomsskatt, blir dobbelt feil, sa Solberg på et pressetreff under Arendalsuka.
Undersøkelsen viser at Oslo og Bærum, hvor det bor omtrent 800.000 mennesker, til sammen har like mye i banken som 295 kommuner med 1,3 millioner innbyggere.
Aukra i Møre og Romsdal kommer godt ut og har 148.000 kroner per innbygger. Midsund i samme fylke har kun 94 kroner per person.
Flere reagerer nå på Solbergs skryt. Der blant Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp).
– Min kommune har ikke fem øre på disposisjonsfond. Dette til tross for at vi har måttet innføre eiendomsskatt for ti år siden, med maks belastning, sier han til avisa.
– Vi har meget nøkterne budsjetter, men får for lite fra staten til å kunne gi folk det tjenestetilbudet som forventes, tilføyer ordføreren.
14 kommuner i Norge har ifølge Statistisk sentralbyrå negative disposisjonsfond, mens fire kommuner ikke har noe i banken.
Seks kommuner har over en milliard kroner.
Nylige artikler
Regjeringen er langt bak målet om økt sysselsetting
Silvija Seres: Politikerne vet hva som kommer, men gjør ingenting
Hvem skriver spillereglene i en fragmentert verden?
Tiktok-gigant og «brutal» skyggepolitiker: Dette er de borgerlige statsministerkandidatene i Danmark
Skole-Kari med strengt grep: Vil kunne bortvise elever i fire uker
Mest leste artikler
Norsk kommunesystem uten retning: Ekspert advarer mot sammenbrudd
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
NAVs utfordringer: Effektive tiltak som lønnstilskudd blir ikke prioritert
Effektiv kriseledelse: Hvordan vinne i kritiske situasjoner
Jøri Horverak om psykologisk kapital: Nøkkelen til psykologisk trygghet i arbeidslivet