Entreprenørskap: Gründere i solnedgang

Hovedvekten av de som starter en ny bedrift er mellom 25 og 44 år, og etableringsiveren avtar med økende alder. Det viser ferske tall fra den norske delen av forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor (se figur 1).

Dette gjør at det ikke bare er finanskrisen som bekymrer dem som er opptatt av at det må bli mer entreprenørskap og gründeraktiviteter i Norge. Når eldrebølgen slår inn for fullt, og andelen eldre i befolkningen øker, er det stor sannsynlighet for at entreprenørskapsnivået går ned. I alle fall hvis ikke de over 50 begynner å gründe mer.

– Eldrebølgen vil redusere antall potensielle entreprenører permanent. Vi snakker om 80 prosent nedgang i tettheten av etablerere i forhold til de mest aktive årsklassene, sier Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø og seniorrådgiver ved Kunnskapsparken i Bodø. Han mener myndighetene må svare på utfordringen ved å legge om virkemidlene slik at flere eldre oppmuntres til å starte egne bedrifter.

Og noe er på gang. I innovasjonsmeldingen som ble lagt frem i desember, varslet regjeringen at den vil utrede hvordan den kan legge bedre til rette for det som omtales som grått entreprenørskap. Seniorrådgiver Egil Høyem i Innovasjon Norge poengterer at selv om det er færre eldre som blir gründere, så etablerer de ofte mer levedyktige bedrifter enn sine yngre kolleger.

– Utenlandske studier viser at bedrifter startet av eldre personer har vesentlig større overlevelsesevne. Opptil 70 prosent overlever de første tre til fem årene, mot 20-30 prosent blant bedrifter startet av dem som er yngre. Ofte er det mer realisme i planene, og vekstambisjonene er større. For oss blir det en utfordring å utnytte kompetansen i disse aldersgruppene, ikke bare ved å få dem til å starte flere bedrifter selv, men også ved å få dem til å bistå andre, sier Høyem.

Før den virkelige eldrebølgen slår inn for fullt, er det en lettversjon som også krever oppmerksomhet: Aldersgruppen 35-45 vil bli markert mindre de nærmeste årene. Dette er de mest aktive aldersgruppene når det gjelder entreprenørskap. Store kull er i ferd med å passere 40 og nærme seg 45, mens nye, betydelig mindre kull rykker opp i den mest gründeraktive alderen. Færre personer i denne alderen vil bety færre nye bedrifter, påpeker Bullvåg. – Tallene viser at ønsket om å delta i entreprenørskapsaktiviteter går ned når man passerer 45. Derfor er utsiktene bekymringsfulle, sier han.

Han lar seg forøvrig også overraske over hvor mange nordmenn som deltar i innovasjonsarbeid i bedriftene de er ansatt i. 15 prosent, tilsvarende 440.000 personer, oppgir at de er involvert i innovasjon på arbeidsplassen. Fortsatt er det aldersgruppene 25 til 44 år som er mest aktive (se figur 2). Motivasjonen for å delta er likt fordelt mellom at personen er oppfordret til det, og at han eller hun har tatt initiativ selv.

– Mens annen statistikk viser at norske bedrifter skårer lavt på innovasjon og patenter, viser det seg altså, når vi spør de ansatte, at det foregår mye nyskapingsarbeid i bedriftene. Kanskje har vi oversett denne kraften. Her er det tydeligvis et godt klima for initiativ og nytenkning, og mange av innovasjonsprosessene kommer ikke fra ledelsen, men starter nedenfra, fordi de ansatte ønsker å utvikle sin egen arbeidsplass, sier han.

På retur

Erlend Bullvåg inngår i en forskergruppe i Bodø som har analysert det omfattende datamaterialet i årets utgave av Global Entrepreneurship Monitor. Indikatorer, nøkkeltall, ekspertuttalelser og spørreundersøkelser fra Norge og 42 andre land inngår i materialet (se tekstboks). Dette er noen av hovedfunnene:

Over snittet: I Norge var 8,7 prosent i ferd med å starte eller hadde nylig startet bedrift i 2008. Det er bedre enn året før, bedre enn snittet internasjonalt, og i europatoppen. Men nå er entreprenørskap på retur. Siden september er antallet nye bedrifter halvert.

Utmerket: Norske gründere utmerker seg med vekstambisjoner i europatoppen, og er blant de flinkeste til å etablere gründerteam. De er også blant dem som har best tilgang på kapital.

Uprioritert: Ekspertene mener at politikerne ikke prioriterer entreprenørskap høyt nok. Ansvar fordelt på mange departementer fører til ansvarspulverisering, og gründere blir ikke tilbudt god nok rådgivningshjelp.

Ikke kvinnetekke: 30,4 prosent av etablererne er kvinner, ned fra 32,6 året før, og her ligger vi under snittet internasjonalt.

Det store bildet er at entreprenørskap var på fremmarsj i Norge i fjor. Global Entrepreneurship Monitors hovedindeks viser det som kalles «total entreprenøriell aktivitet», det vil si andelen av befolkningen som er involvert i oppstartsforsøk eller en nylig etablert bedrift. Etter en knekk i 2007, da indeksen sank fra 9,1 til 6,2 i Norge, går indeksen opp til 8,7 i 2008. Det innebærer at 256.000 nordmenn var engasjert i entreprenørskap i form av bedriftsetablering eller forsøk på dette, og det tilsvarer omtrent befolkningen i Buskerud.

Sammenlignet med 42 andre land som deltar i undersøkelsen, er vi i europatoppen. Vi havner riktignok på 29. plass når samtlige land tas med, men på femteplass blant de 18 mest utviklede landene, og på tredje plass i Europa, etter Island og Hellas (!) (se figur 3).

Norge utmerker seg med en relativt stor og økende andel potensielle vekstbedrifter, og tar også på dette området tredjeplassen i Europa. Heller ikke eksportambisjonene er det noe å si på. Drøyt 10 prosent av de nye bedriftene hevder at eksport vil utgjøre minst 76 prosent av salget. Blant høyinntektslandene er det bare i Belgia, Island og Tyskland det er større eksportambisjoner.

Norge har også den nest største gjennomsnittlige størrelsen på gründerteamene av alle landene i undersøkelsen. Det regnes som et godt tegn. For bedrifter i tidligfasen er ofte etablererteamet den viktigste ressursen, og størrelsen på dette sier noe om gjennomføringskraften og vekstambisjonene. Forskerne konkluderer med at Norge får frem flere ideer og etableringer med vekstpotensial nå enn tidligere. I snitt utgjør et norsk gründerteam 2,2 personer.

Positivt for Norge er det også at norske nyetablerere i stor grad bruker helt ny teknologi. På dette området er vi mer frempå enn for eksempel Finland, USA, Storbritannia og Tyskland. Videre viser en sammenligning av teknologibruk i etablerte og nyetablerte norske bedrifter at sistnevnte er betydelig mer frempå teknologisk. Det underbygger ifølge forskerne at nye bedrifter i Norge bidrar mer til fornyelse av økonomien enn nye bedrifter i andre industriland.

Mye har skjedd med verdensøkonomien siden spørreundersøkelsene ble gjort i fjor sommer. Men allerede da var tegnene på utflating tydelige, og det gjenspeiles i rapporten. 39 prosent av de spurte oppgir at det er gode muligheter for å etablere bedrift der de bor de kommende månedene. Ett år tidligere svarte 46 prosent det samme, og året før det 51 prosent. Samtidig øker redselen for å mislykkes. 24,3 prosent av dem som ser gode oppstartsmuligheter på hjemstedet, sier at de er redd for å mislykkes. 21,4 sa det samme i 2007.

For å få et bilde av hvordan finanskrisen har påvirket gründervirksomhet i Norge det siste halvåret, har forskerne i Bodø utarbeidet en oversikt over antall nyetableringer helt frem til mars i år. Den viser en kraftig knekk fra september, og de første månedene i 2009 er nedgangen enda brattere. Fra september til mars har antallet nyetableringer sunket fra rundt 5.000 til 2.500. I januar var nivået på nyetableringer cirka 70 prosent av nivået i januar 2008.

Lavt prioritert

Et panel på 36 eksperter som inngår i undersøkelsen, mener entreprenørskap ikke løftes godt nok opp på den politiske dagsordenen i Norge. De mener entreprenørskap må prioriteres sterkere om målene om økonomisk vekst skal nås fremover. På dette punktet, ekspertenes vurdering av myndighetenes prioritering av entreprenørskap, skiller Norge seg tydelig fra de fleste andre landene. Norge kommer nest sist blant de rike landene, og havner på samme nivå som Bosnia og flere land i Sør-Amerika. Blant våre nærmeste handelspartnere er det bare Italia som kommer dårligere ut.

Begrunnelsen for det dårlige norske resultatet er todelt. For det første peker ekspertene på at entreprenørskap i Norge håndteres av flere departementer, og at det er med på å anonymisere dette som prioritert område. For det andre mener de at norske entreprenører ikke får god nok tilgang til rådgivning. Entreprenørene møter store etableringshindre, blant annet i form av kompliserte lover og regler, og det gjør at det er behov for et godt utbygd veiledningsapparat, påpekes det.

Norge karakteriseres også av god kapitaltilgang, skal vi tror ekspertenes vurderinger. Faktisk vurderer de tilgangen på kapital som så god at Norge kommer på førsteplass i verden. Forskerne i Bodø mener den høye rangeringen er resultat av at myndighetene de siste årene har jobbet målrettet for å sikre nye bedrifter tilgang på egenkapital, blant annet gjennom såkornfond. En annen viktig kilde til kapital er uformelle investorer, eller «business angels», det vil si privatpersoner som låner penger til eller investerer i ikke-børsnoterte bedrifter som de ikke har familiebånd til. 4,4 prosent av befolkningen oppgir at de selv er en slik investor, og det plasserer oss på fjerde plass blant de 18 høyinntektslandene.

Ekspertene mener imidlertid at mye av pengehjelpen kommer for sent i etableringsforløpet og at det fortsatt er vanskelig i de aller tidligste fasene.

Kvinnetrøbbel

Cirka en tredjedel, nærmere bestemt 30,4 prosent av de norske entreprenørene var i 2008 kvinner, mot 32,6 og 31,7 i de to foregående årene. Regjeringen har satt som mål at kvinneandelen skal være 40 prosent innen 2013. Sammenlignet med de andre landene som deltar i GEM-undersøkelsen ligger vi noe under snittet. Vi er på 9. plass blant de mest utviklede, innovasjonsdrevne landene, etter land som Danmark, USA, Tyskland og Nederland. Spania har den høyeste kvinneandelen med 40 prosent. Danmark ligger høyest i Skandinavia med 37 prosent, men til gjengjeld skårer Danmark lavere på hovedindeksen for entreprenørskapsnivå.

De kvinnelige entreprenørene utgjør litt over fem prosent av landets yrkesaktive kvinner, opp fra litt over fire prosent i 2007, og ned i forhold til 2006, da cirka seks prosent av norske kvinner var entreprenører.

Tekstboks

GEM

Forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor (GEM) består av en internasjonal gruppe forskere som siden 1997 har samlet inn og sammenlignet data om entreprenørskap. Norge deltar for niende gang, og det norske GEM-teamet består av forskere ved Handelshøgskolen i Bodø.

Datamaterialet er tredelt og består av en spørreundersøkelse med et utvalg av den yrkesaktive befolkningen på minst 2.000 personer, en spørreundersøkelse blant minst 36 eksperter på entreprenørskap og rammebetingelser, samt tilgjengelig statistikk om landenes økonomi, demografi, kultur og andre relevante temaer.

I årets rapport deler GEM de 43 deltakerlandene inn i tre grupper, etter hvilket stadium landets økonomi befinner seg i:

Faktordrevne økonomier er i hovedsak råvareprodusenter (kullproduksjon, utvinning av malm, olje etc). Mye entreprenørskap skyldes nødvendighet, siden mange mangler andre gode alternativer for å livnære seg. Effektivitetsdrevne økonomier er land hvor storskala produksjon er viktig for landets utvikling. I innovasjonsdrevne økonomier bestemmes landets utvikling i stor grad av innovasjon og nyskaping i næringslivet. Nesten ingen starter bedrifter av nødvendighet. Trass i høy produksjon av råvarer som fisk og olje er Norge klassifisert som en innovasjonsdrevet økonomi.

… og slik gründes det i resten av verden

I en årrekke har folk flest, uavhengig av hvor i verden de bor, gitt uttrykk for stadig mer positive holdninger til entreprenørskap og gründere. Men i 2008 snudde det, viser den internasjonale Global Entrepreneurship Moinitor-rapporten. Færre så muligheter for å starte opp en gründerbedrift enn året før, og flere enn tidligere ga uttrykk for at de var redde for å starte for seg selv, fordi de fryktet at de skulle mislykkes. Entreprenørskapsaktivitet-ene holdt seg likevel på samme nivå som i 2007, ifølge rapporten.

Rapporten bygger blant annet på spørreundersøkelser i 43 land, utført i fjor sommer før finanskrisen slo inn for fullt.

I høyinntektslandene (innovasjonsdrevne økonomier) var i snitt 6,4 prosent av befolkningen involvert i entreprenørvirksomhet (8,7 i Norge). USA har en større andel nyetableringer og forsøk på bedriftsetableringer enn Europa og Japan (se figur 3). Flest etableringer er det i lavinntektslandene (effektivitetsdrevne og faktordrevne økonomier), der det er færre alternativer til å starte egen bedrift for å livnære seg. Historiske og kulturelle forskjeller kan forklare at latinamerikanske land har betydelig høyere entreprenørskapsnivå enn østeuropeiske.

Vekstambisjonene var det, på det tidspunktet undersøkelsene ble utført, ingenting å si på. De var omtrent som året før. Det siste tiåret har gründere i USA, New Zealand, Island og Canada hatt de største vekstambisjonene blant høyinntektslandene. Blant de andre landene skiller Colombia, Kina, Peru og Chile seg ut med de mest ambisiøse gründerne.

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no