Entreprenørskap: – Ungdomsbedrifter gir lite innovasjon

Entreprenørskap er kommet som en rakett inn i norsk skole og utdanning de siste årene. Mer enn 130.000 norske elever og studenter har fått praktisk erfaring som gründere ved å starte sin egen bedrift på skolen (se figur 1). Mange hundre tusen har hatt entreprenørskap på timeplanen. De som har evaluert satsingen, melder om mange positive resultater. Elevene lærer å tenke selvstendig, å samarbeide og å tørre. Elever som har startet bedrift i skoletiden, starter hyppigere bedrift senere i livet. Nå skal regjeringen snart lansere en egen handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

Samtidig settes det store spørsmålstegn ved satsingen. Evalueringsrapportene gir ikke svar på hvilken effekt satsingen har hatt på Norges innovasjonsevne. Kritiske røster tviler på om den bidrar til nok innovasjon. Hovedinnvendingen er at ferdigheter knyttet til etablering av nye bedrifter er blitt for mye vektlagt, mens det er i eksisterende og store bedrifter det meste av innovasjonen foregår.

Den svensk/danske innovasjonsprofessoren Bengt-Åke Lundvall mener endatil at norske skoler og utdanningsinstitusjoner har begitt seg ut i tvilsomt landskap når de utdanner og oppfordrer unge mennesker til å starte egne bedrifter. Bedrifter som startes av iverksettere uten bransjeerfaring har svært dårlige overlevelsesvilkår, hevder han.

Snever definisjon

Lundvall er professor ved Aalborg Universitet i Danmark, medlem i den norske Kunnskapsgruppens referansegruppe og ambassadør for EUs år for kreativitet og innovasjon. Nylig «anmeldte» han den ferske norske innovasjonsmeldingen, og han har sammenlignet de nordiske landenes innovasjonspolitikk.

Det slår ham at den norske regjeringen i sin innovasjonsmelding så sterkt fremhever at den har iverksatt og planlagt utdanningsinitiativer som skal forberede ungdom på å etablere en virksomhet. Han synes det å etablere egen virksomhet er en for snever definisjon av innovasjon, og etterlyser en videre definisjon i retning av økonomen Joseph Schumpeters teorier om innoverende entreprenør.

Ifølge professoren vil studenter og skoleelever ha langt mer nytte av å ha praksis i etablerte bedrifter fremfor å etablere sine egne ungdoms- og studentbedrifter. – Det som svært ofte avgjør om en gründer har suksess, er kjennskapen til bransjen han eller hun starter i, nettverk og kontakter. Hvis man ikke kjenner bransjen fra før, eller kommer rett fra skolebenken, er muligheten for å overleve som gründer temmelig begrenset, sier han.

Han viser til forskning utført av kolleger ved Universitet i Aalborg. I en større studie fra 2007 analyserte de bakgrunnen til samtlige danske gründere og gründerbedrifter fra 1980 til 2000. Et av funnene er at spesifikk erfaring med å starte bedrifter ikke har noen signifikant innvirkning på overlevelsessjansene (se figur 2). Med andre ord hjelper det lite å ha startet en bedrift tidligere, eller å ha tørrtrent på skolen, hvis ikke andre forutsetninger er oppfylt. Konjunkturene er viktige. Gode tider øker overlevelsessjansene. Skjer bedriftsetableringen i tillegg i form av knoppskyting fra en sunn bedrift, er utgangspunktet enda bedre.

Forsker Michael Dahl, som har vært ansvarlig for studien, vil ikke si at gründere som kommer rett fra skolebenken uten bransjeerfaring, har dårlige overlevelsesmuligheter. Men bedriftene deres har langt mindre sannsynlighet for å overleve enn bedrifter startet av personer som allerede er i bransjen og som kommer direkte fra lønnsomme og godt drevne bedrifter.

– Nøkkelordet er erfaring og sosiale nettverk. Man kan ikke lære å drive en bedrift suksessrikt på et universitet eller en skole. Det lærer man i praksis, ved å være ansatt i en virksomhet. Sosiale nettverk betyr mye. Muligheten for å tiltrekke seg kapital, kunder og medarbeidere er avhengig av hvilket nettverk man har. Dette er trolig langt bedre hvis man har arbeidet i en bransje, sier han.

Lite innovasjon

Også professor Jan Fagerberg ved Universitetet i Oslo peker på at satsingen på entreprenørskap i skole og utdanning ikke automatisk vil føre til mer innovasjon. – Mange nye småforetak er slett ikke særlig innovative. Generelt er innovasjonsgraden høyere i større bedrifter enn i små. Å lære seg å arbeide i eksisterende bedrifter og håndtere organisatoriske og tekniske utfordringer der, er derfor vel så viktig for å fremme innovasjon i Norge, som å starte opp helt nye foretak. Jeg vil ikke dermed ha sagt noe negativt om det å starte nye bedrifter. Men det er riktig å sette spørsmålstegn ved glorifiseringen av gründerrollen. Flere gründere løser ikke alle problemer.

Fagerberg peker på at det etableres relativt mange nye bedrifter i Norge sammenlignet med andre land. Og mange av dem går under etter kort tid.

– Samtidig er vi et land hvor det skjer lite innovasjon og det forskes lite i bedriftene. Det sier litt om hvor trøkket mangler. Det er ingenting i veien med, eller kritikkverdig, at mange prøver for seg selv. Men hvis man ser på det som et problem at Norge er lite innovativt, så er ikke nyetableringer av små foretak et virkemiddel som automatisk vil løse dette problemet. Problemet er at bedriftene gjennomgående har for lav innovasjonstakt, sier Jan Fagerberg.

– For akademisk.

Men innvendingene mot den norske entreprenørskapssatsingen møter liten forståelse hos daglig leder Jarle Tømmerbakke i organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som organiserer og tilrettelegger en stor del av entreprenørskapsarbeidet i utdanningssystemet. Den svensk/danske professorens argumenter har han ikke hørt før. – Men det forundrer meg i grunnen ikke at en akademiker kan hevde dette. Her er det to forskjellige kulturer som møtes, en med en akademisk tilnærming og en med en praktisk. Entreprenørskap er erfaring, samtidig som det er et redskapsfag på samme måte som språk og matematikk, der man tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som man har med seg videre, sier Tømmerbakke.

Heller ikke seniorrådgiver Beate Rotefoss i Kunnskapsparken Bodø, som har evaluert regjeringens satsing på entreprenørskap i skolen, har sans for innvendingene.

– Det er lett å være enig i argumentet om at erfaring og nettverk er viktig for en vellykket bedriftsetablering. Men de færreste går rett fra skolebenken til å bli gründer. De fleste har en vanlig jobb noen år først. Dessuten er det vanskelig å finne suksessfulle gründere som ikke har ”tryna” en eller annen gang, sier Rotefoss.

Hun synes også det virker som om Lundvall har en for snever oppfatning av hva som ligger i entreprenørskapssatsingen i norsk skole. – Ungdomsbedrifter er en liten del av satsingen. Den største delen handler om å skape kreative og initiativrike elever, om å utvikle og realisere ideer, i det hele tatt stimulere entreprenøregenskaper. Det trenger ikke å handle om å starte bedrift i det hele tatt. Mange har ordninger hvor man hospiterer i bedrifter, og det er partnerskapsavtaler mellom skoler og lokalt næringsliv som knytter skolene opp til næringslivet rundt seg.

– Hvilken betydning har satsingen på ungdomsbedrifter hatt på innovasjonsgraden i Norge?

– Spørreundersøkelser viser at elever som har deltatt i ungdomsbedrift oppfatter seg som mer kreative, initiativrike og er bedre til å samarbeide enn andre. Vi vet også at denne gruppen etablerer flere bedrifter enn andre som ikke har startet bedrift på skolen. Men hvilken innvirkning dette har på innovasjonsgraden i Norge, er vanskelig å si. Noe bør det jo bety. De egenskapene man dyrker frem, både gjennom bedriftsetableringer og stimulering av entreprenøregenskaper og holdninger, fremmer mennesker som tør å stole på seg selv og som tør å realisere ideer, og det er svært viktig for nasjonen Norge, enten de skal etablere sine egne bedrifter eller være ledere eller vanlige ansatte i privat eller offentlig sektor.

Krisetiltak

Bengt-Åke Lundvall mener opplæring i å starte egen bedrift kan ha mye for seg senere i livet, om ikke i skole- og studietiden. Akkurat i disse finanskrisetider, med økende arbeidsledighet, tror han det kan være et lurt tiltak å satse på. – Det kan være en god krisehjelp for ingeniører og bedriftsøkonomer og andre som mister jobben. De har bransjeerfaring og nettverkene, og vil dermed ha mye større mulighet for å lykkes enn de som er ferske i bransjen, sier han.

Tekstboks

Entreprenørskap lavt i kurs

Norske elever er mindre opptatt av entreprenørskap enn svenske, ifølge en ny undersøkelse som Bedriftsforbundet, Oslo Handelskammer og VästSvenska Industri och Handelskammer står bak. Elevene har rangert 54 påstander om arbeid, studier og fremtid. En god jobb, familie og fritid rangeres som aller viktigst for å få et godt liv. Viljen til å starte egen bedrift kommer langt ned på prioriteringslisten, spesielt blant Oslo-elever. Enda lenger nede kommer drømmen om å finne opp noe nytt. - Den labre interessen for entreprenørskap er bekymringsfull. En underskog av nye bedrifter og stadig nye oppfinnelser er nødvendig for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i en verden som er i rask endring, sier Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no