EØS-penger flyter langsomt

Praha: Interessen er stor for de nærmere to milliarder kronene som Norge og EØS-landene Island og Liechtenstein årlig skal bruke til å utvikle de nye medlemslandene i EU. Men prosessen med å fordele pengene kan ta lengre tid enn ventet.

På et seminar om de nye finansieringsordningene i Praha denne måneden sa den ansvarlige for ordningen i det tsjekkiske finansdepartementet, direktør Jana Hendrichova, at det vil ta lengre tid enn ventet å behandle søknadene.

- Vi skal selvfølgelig gjøre vårt beste, men vi regner med en behandlingstid på ni til 14 måneder, sa Hendrichova.

Tidligere har norske myndigheter håpet på en behandlingstid på seks til ni måneder. Den norske lederen for «Brussel-sekretariatet for EØS og de norske finansieringsordningene», Stine Lundin Andresen, forklarer forsinkelsen med at de nye medlemslandene først må få mer folk og kompetanse til å ta seg av pengestrømmen.

Frem til 2009 skal nesten ti milliarder EØS-kroner fordeles i Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta. Flere av landene - som Litauen, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros har ikke engang inngått den formelle samarbeidsavtalen med norske myndigheter om pengeoverføringene. De har nok med å fordele strømmen av euro fra EU selv.

TRENGER PENGER

Tsjekkia er det tredje største mottagerlandet av EØS-midler etter Polen og Ungarn. Landet har Norge som sin sjette viktigste importnasjon og sjuende største eksportnasjon. Interessen for å få økonomien smurt av norske oljepenger har vært stor, og mer enn 400 bedrifter, organisasjoner og representanter for offentlig forvaltning hadde meldt sin interesse til seminaret fra tsjekkisk side. Fra Norge kom det også flere titalls bedrifter. Men pengene i EØS-fondet er ingen ren næringslivsstøtte, advarer regionaldirektør for Sentral-Europa og Russland i Innovation Norway, Bjørn Bjørnsen.

- EØS-midlene er først og fremst en inngangsbillett for bedrifter til å komme inn i det nye EU. Men prosjektene er mottagerstyrt, så man må selv finne egnede lokale partnere. Norske myndigheter og organisasjoner kan ikke drive lobbyvirksomhet, men vi kan legge forholdene til rette for å skape møteplasser der kontaktene oppstår, sier han.