Et barn født i 2018 gir staten et tap på 8 millioner

Erna Solberg ønsker seg flere fødsler. Det vil blir dyrt for staten - i hvert fall i de neste 65 årene, viser ny rapport fra SSB.

For en Ola eller Kari Nordmann som ble født i Norge i 2018, vil etterlate seg en «skatteregning» på vel 8 millioner kroner i løpet av livet.

Det viser en ny rapport fra SSB utført av forskerne Geir H. M. Bjertnes, Erling Holmøy og Birger Strøm. Rapporten har sett på hva som skjer med statens inntekter og utgifter dersom vi begynner å få flere barn, slik statsministeren ønsker.

Hovedfunnet i rapporten er at en tenkt varig økning i fødselsratene reduserer realverdien av nasjonalinntekten per innbygger og svekker offentlige finanser i rundt 65 år etter 2018.

Ifølge analysen blir virkningene sterkest på 2040-tallet. Da har økningen i fødselstallene gitt flere barn og unge på alle alderstrinn - uten at noen av disse har kommet i arbeid og dermed skatteposisjon ennå.

Regnestykket bygger på en forutsetning om at dagens arbeidsinnsats, skattesystem og bruk av velferdsordninger ikke endres.

Konklusjonene må ikke forveksles med beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, bedyrer forskerne. Tallene taler dermed ikke nødvendigvis for å jobbe for å redusere antallet fødsler.

Men at det vil bli vanskelig å få statsregnskapet til å gå opp - uten betydelige endringer, er det liten tvil om.

Videre slår forskerne nemlig fast at bruk av oljepenger som skissert av handlingsregelens begrensing til 3 prosent over tid, kun vil dekke halvparten av regningen.

«Dersom det ikke skapes en bedre balanse mellom den enkeltes bidrag til offentlige inntekter og utgifter i løpet av livet, vil flere fødsler isolert sett forsterke fremtidens problemer med å finansiere velferden», heter det i rapporten.

Endringer i arbeidstid, skatt eller omfanget av velferdsstaten vil kunne gi en bedre balanse.

Forskerne har også sett på hva som skjer dersom man øker inntektsskatten. I et slik scenario, vil en økning i fruktbarheten gi pluss i statsfinansene etter 55 år.