Internasjonalt
Et eksempel – ikke til etterfølgelse
Fra 2013 skal Storbritannias barnetrygd være behovsprøvd, og altså ikke lenger være universell. Behovsprøving dreier seg ikke bare om å spare offentlige utgifter. Det innebærer også sosiale kostnader og økte utgifter til mer kontroll.
Overgang fra universell til behovsprøvd barnetrygd innebærer ikke bare administrative og økonomiske kostnader. Det er også sosiale og politiske kostnader ved innføring av behovsprøving, skriver professor Stein Kuhnle i en artikkel i siste nummer av magasinet Velferd.
«Storbritannia har hatt en universell barnetrygd, men fra 2013 skal den bli behovsprøvd. Husholdninger der en person tjener mer enn 60 000 pund (for tiden cirka 550 000 norske kroner) mister barnetrygden, mens de som tjener mellom 50 000 og 60 000 pund får lavere ytelser,» skriver Kuhnle i artikkelen som er tilgjengelig her.
Spionering i privatlivet
Kuhnle påpeker at omleggingen i Storbritannia krever et økt kontrollapparat:
«Skatteetaten rekrutterer nå 1000 ekstra ansatte i tillegg til de allerede 8500 som bemanner "call centres". De skal ha mandat til per telefon å "grille" de som gjør krav på barnetrygd, som for eksempel å bringe på det rene hvorvidt en ugift kvinne som krever barnetrygd, bor sammen med en med høy inntekt, eller hvorvidt samboende par har et stabilt forhold, eller om de har en uryddig historie med gjentatte separasjoner og gjenforeninger.»
Les hele artikkelen i magasinet Velferd 8-2012.Elektronisk utgave kan kjøpes her.
Nylige artikler
Ledere er tjenere, ikke herrer
Notatparadokset
«Epstein-tenkning» i ledersjiktet i Oslo kommune
Revidert-kamp i Stortinget: Noen sliter mer enn andre i dyrtiden
Sykehjemsansatte fikk mindre i lønn etter privatisering
Mest leste artikler
Forskning: Følelser og verdier kan gi bedre ledelse og beslutninger
Ny bok: Slik kan ledere håndtere generasjonsforskjeller og stille friksjon på jobben
Kommunedirektør sa opp - fikk ikke frihet til å lede
Christian Meyer om sykefravær: Derfor må ledere få mer støtte på arbeidsplassen
Eldste søsken gjør det best i arbeidslivet, viser forskning