Et globalt norsk luftforsvar

Mandag Morgen skrev i forrige utgave at Forsvaret risikerer tidenes feilinvestering ved det planlagte kjøpet av nye jagerfly. I et tilsvar gjør Generalinspektøren for Luftforsvaret det klart at kampfly i uoverskuelig fremtid vil ha en sentral rolle i Forsvarets struktur, både nasjonalt og som bidrag til internasjonale operasjoner. Generalmajor Tomas Colin Archer forsvarer storsatsingen ved å vise til at vi befinner oss i en ny situasjon med global usikkerhet som krever maksimal fleksibilitet.

Archer legger ikke skjul på at den globale situasjonen i høy grad vil være med og bestemme hvordan det norske Forsvaret generelt, og Luftforsvaret spesielt, skal se ut i fremtiden. «Nyere føringer» tilsier at Norge må bli «enda bedre i stand til å delta i internasjonale fredsoperasjoner og flernasjonale koalisjoner,» skriver Archer. Generalinspektørens tilsvar er å finne i sin helhet på http://www.mandagmorgen.no/.

Archer legger vekt på at vi i fremtiden står overfor «mer diffuse utfordringer og potensielle trusler med mer glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale, mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig.»

«Skillet mellom nasjonal sikkerhet og internasjonal sikkerhet viskes ut, og fokus dreies på samfunnssikkerhet,» sier Archer.

Det norske Forsvaret må være med og påta seg et globalt ansvar. Globaliseringen gjør at Norge ikke kan isolere seg fra resten av verden og fra konflikter som truer, slik vi har sett gjennom internasjonal terrorisme. Det får direkte konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk, ifølge Archer.

«Globaliseringen har dreid norske sikkerhetsinteresser fra et euroatlantisk avgrenset perspektiv til et globalt perspektiv, ref. internasjonal terrorisme, informasjonsangrep, spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende våpensystemer.»

Når man står overfor en utydelig fiende som kan slå til over alt uten forvarsel, blir den tradisjonelle vektleggingen av et norsk territorialforsvar også mindre relevant når det gjelder å ivareta norsk sikkerhet. Archer trekker frem kampflykapasiteten som et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Vi er på vei fra et «invasjonsforsvar til et fleksibelt og kapasitetsdrevet innsatsforsvar».

«Sagt på en annen måte; fra et forsvar av territorier til et forsvar av verdier,» konkluderer Archer. Dette krever en type jagerfly som er mest mulig allsidig og fleksibel, nettopp det eksperter advarte mot i forrige ukes artikkel. Forsvaret vil ha jagerfly som er like anvendelig «i fred, gjennom krise og i krig, så vel nasjonalt som internasjonalt.» Flyene skal kunne alt, en flytype man hittil ikke har greid å utvikle. Ifølge Forsvaret har vi ikke noe annet valg.

Samtidig som det norske Luftforsvaret skal være dimensjonert etter «nasjonale føringer,» må det kunne opptre i nært samarbeid med våre allierte. Integrering med allierte styrker, kompetanse og støtteapparat får betydning for størrelsen på den fremtidige norske kampflystyrken. Antall kampfly er ikke fastlagt. Dermed kan Forsvaret i dag heller ikke si hva fornyelsen av jagerflystyrken vil koste, fastslår Archer.

Mandag Morgens analyse sist uke viste at det er stor usikkerhet knyttet til både pris på investeringen, tid for utprøving og levering. Forsvaret kan komme til å måtte justere ned antallet fly fordi hvert enkelt fly blir dyrere enn antatt.

Forsvaret fastholder at «erstatning for den eksisterende kampflystrukturen rettes inn mot en anskaffelse som starter innfasing av nytt kampflysystem innen 2015.»

Spørsmålene rundt anskaffelse av nye jagerfly har hittil mest vært debattert i lukkede miljøer, slik Mandag Morgen skrev sist uke. Også Archer mener dette er uheldig, og etterlyser en «bred og faglig debatt som belyser alle sider av en anskaffelse.»