Etterretninger nr 21, 2009

FORSKNING

Ny test skal gi søskenbarn friske barn

En milliard mennesker lever i samfunn hvor ekteskap mellom nære slektninger er en norm. Det øker risikoen for at barn blir født med alvorlige sykdommer. Israelske forskere skal ha funnet frem til en metode som kan avsløre om barnet har gener som kan føre til sykdommer. Ved Ben Gurion-universitetet i Israel har det genetiske senteret i løpet av de siste årene kartlagt ti nye sykdommer. I noen tilfeller handler det om sykdommer som bare finnes blant beduinene i Negev-ørken, men ofte er det også genetiske sykdommer som dukker opp andre steder i verden. Beduinene er ikke alene om å ekte nære slektninger.

I år 1700 døde den spanske kongen Karl II av slekten Habsburg. Han var 38 år og hadde vært syk og svak hele sitt liv. Han etterlot seg ingen arvinger, hans to koner klaget over hans impotens og for tidlige utløsninger. Etter hans død brøt det ut en krig om makten i Spania som varte i 14 år.

Nå har spanske genetikere tatt for seg Habsburgerslekten som regjerte i Spania fra 1516 til 1700. I likhet med mange andre ledende europeiske familier valgte kongeslekten å gifte seg med hverandre. Foreldrene til Karl II var søskenbarn, og det var deres foreldre også. Genetisk sett var Karls foreldre søsken, noe forskerne mener kan forklare hans mange vanskelige sykdommer.

Tradisjonen innenfor de adelige familiene for å finne ektefeller innenfor egne rekker har holdt seg helt frem til vår tid. Kong Olav V og hans hustru, Märtha, var søskenbarn. De skandinaviske kongehusene er innvevd i hverandre og med den britiske kongefamilien. Prins Carl, Haakon VII, forlovet seg, og giftet seg senere med den britiske prinsesse Maud høsten 1895. De to hadde kjent hverandre lenge, for som fetter og kusine møttes de hos sin felles danske bestefar, Christian IX, hvert år under oppveksten. Mauds far var prinsen av Wales, fra 1901 kong Edvard VII av Storbritannia, hennes mor den danske prinsesse Alexandra. Danskene, som har sine forbindelser til kusiner og britiske prinsesser, fikk et av sine familiedramaer i form av en sinnsyk konge og en ung og ensom dronning. Årene fra 1768 til 1772 er kalt ”Struensees tid”. Kong Christian VII fikk diagnosen schizofren, og han giftet seg med sin kusine, den britiske Caroline Mathilde. Ekteskapet, den syke kongen, og livlegen Struensees inntreden på slottet er begynnelsen på Frederik VIs regjeringstid - som den siste dansk-norske unionskonge. Christian ble også offisielt utlagt som far til prinsesse Louise Augusta (1771–1843), men det er mest sannsynlig at hun var datter av dronningens elsker Johann Friedrich Struensee.

I dag lever en milliard mennesker i land hvor hvert femte, og i blant mer enn halvparten av alle ekteskap inngås mellom slektninger. Vanligst er slike forbindelser i Midt-Østen, Nord-Afrika og i deler av India.

Referanse: Dagens Nyheter, Store norske leksikon, Per Olov Enquist i ”Livlegens besøk”.

KLIMA

Kan en osteklokke redde Houston?

Iherdige forskere foreslår nå å bygge en stor kuppel over hele Houston for å beskytte millionbyen mot orkaner. Det kan høres ut som et eventyr, men de mener det tilsynelatende helt alvorlig. Det var i et program på Discovery Channel at ideen om en kuppel over Houston ble lansert. Byen rammes ofte av tornadoer, skadene som Ike forvoldte i fjor kostet mer enn 50 milliarder dollar. I tillegg er det så varmt det meste av året at airconditionanleggene går for fullt for å holde temperaturen på normalnivå.

Forskerne foreslår at kuppelen, som skal beskytte mot tornadoer og overoppheting, bygges i EFTE – ethylene tetrafluoroethylen. Materialet, som fremstilles i Bremen, veier kun en prosent av hva glass gjør. Det er ekstremt slitesterkt, kan lett repareres og tåler et vindtrykk på opp til 80 meter i sekundet. Boblen skal trekkes over et bikubeformet skjellett, og den litt over 457 meter høye konstruksjonen skal oppføres ved hjelp av luftskip, da ingen kraner kan nå opp i slike høyder. I toppen av kuppelen skal det lages ventiler for lufting, og på bakken vil dørene stå åpne for trafikk, men bli lukket når en orkan nærmer seg.

Referanse: Discovery Channel, Berlingske Tidende.dk

HELSE

Mandag Morgen med spesialutgave

Neste utgave av Mandag Morgen er i sin helhet viet helse. Regjeringen har varslet at den foreløpig siste helsereformen i rekken, den såkalte samhandlingsreformen, skal lanseres før sommeren. Mandag Morgen har blant annet spurt norske kommuner om hvor forberedt de er til å ta et større ansvar for folkehelsen, slik reformen legger opp til. Helsevesenet tar en stadig større del av de offentlige budsjettene, vi får flere og flere syke og eldre mens teknologien gir oss stadig større muligheter til bedre behandling. Mandag Morgen ser nærmere på noen av dem 22. juni.

Referanse: Mandag Morgen

Næringsliv

Sosiale nettverk som CRM-system?

I løpet av få år vil sosiale nettverk ha blitt så gode at de vil være viktigere for bedriften enn egne CRM-systemer. Det mener Forrester-analytiker Jeremy Owyang. – Sosiale nettverk vil bli neste generasjons CRM-systemer. Til å begynne med vil vi se at enkelte selskaper leverer mindre informasjonsbiter til CRM-systemene, men brukerne vil være lite villige til å gi full adgang til sine data til selskaper de ikke kjenner. Til slutt vil sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter inkludere mer sofistikert kontroll av hva brukerne ønsker å dele med selskapene, argumenterer Owyang.

Gjennom dette vil sosiale nettverk vokse frem som sentra for kundeinformasjon, en slags kunderelasjonsmegler mellom selskaper og kunder. Larry Dignan i ZD Net mener Owyangs resonnementer er gode, men at nettet så langt har hatt for vane å spise mellommenn til frokost. Owyangs forslag om en kunderelasjonsmegler går dermed mot trenden på nettet.

Et annen utfordring vil være om brukerne vil tillate de sosiale nettverk å dele informasjon på denne måten, uavhengig av hvilke muligheter brukerne får for å begrense og kontrollere delingen av informasjon om dem. Owyang erkjenner denne problemstillingen og argumenterer for at de sosiale nettverkene bør benytte store ressurser på å skape et godt og sikkert miljø for utveksling av brukerinformasjon.

Referanse: ZD Net

POLITIKK

Stortinget for kjedelig for politikerne

Et klart flertall (90 prosent) av Aps stortingsrepresentanter tror dagens rødgrønne regjering fortsetter, mens kun fem prosent av dem tror Ap vil danne regjering alene etter valget, viser en undersøkelse PR-byrået Geelmuyden.Kiese har foretatt blant stortingsrepresentantene. Samtidig tror alle Sps stortingsrepresentanter at Ap kaster dem ut av regjeringen, og danner ren Ap-regjering. I Høyre tror 75 prosent av representantene på en sentrum-Høyre regjering, mens ingen av dem tror partiet vil danne regjering med Frp. I Frp tror derimot syv av ti på en regjering med Høyre, mens kun 12 prosent tror partiet vil danne regjering alene, heter det i undersøkelsen.

Samtidig viser undersøkelsen at kun 14 prosent av stortingsrepresentantene ser på Stortinget som den viktigste politiske arenaen i Norge. Nesten halvparten av representantene (46 prosent) peker på regjeringen og departementene som viktigst, mens en liten tredjedel (28 prosent) heller til at media er den viktigste politiske arenaen for tiden. Det går frem av PR-byrået Geelmuyden.Kieses ferske lobbyundersøkelse mot Stortinget. – Salig Johan Sverdrup snur seg sikkert i graven over at makten i stortingssalen så til de grader er blitt borte. Aldri før har vi fått et så klart bilde av Stortinget som uviktig i forhold til de store politiske prosessene i samfunnet, sier seniorrådgiver Gunnar Mathisen i Geelmuyden.Kiese i en pressemelding. – Jeg tror representantene kjeder seg.

Flertallsparlamentarismen fører til at de aller fleste saker avklares i regjeringen. I mange viktige saker er de tre partiene sterkt uenige, og de skjøre kompromisser som oppnås, tåler ingen omkamp i Stortinget. Sakene bankes igjennom, og sandpåstrøingen er sterkere enn noen gang.

– Opposisjonen blir nærmest tilskuere til den politiske prosessen. Regjeringspartiene på Stortinget har en viss innflytelse gjennom løpende konsultasjoner med sine folk i regjeringsapparatet, men det murres i rekkene om kadaverdisiplin og liten takhøyde, sier Mathisen.

Referanse: Geelmuyden.Kiese

FINANS

Storbritannia slipper unna ivrige europeiske bankregulatorer – nesten

EU har startet arbeidet med fremtidens kjøreregler for finansbransjen. De nye reglene er nødvendig for å kontrollere bankers grenseoverskridende operasjoner. Som omtalt i Ukebrevet nr. 20, 2009 var medlemslandene delt i to leire. På den ene siden fremholdt Storbritannia og deler av de østeuropeiske medlemslandene retten til fullstendig kontroll over egne banker uten påvirkning fra EU, på den andre siden argumenterte Tyskland og Frankrike for mer innflytelse for en fremtidig felles europeisk tilsynsmyndighet. Sjef for kredittilsynet i Norge, Bjørn Skogstad Aamo uttalte til Mandag Morgen at britisk redsel var ubegrunnet. Nå kan det se ut for at britene har vunnet det første slaget. På onsdag ble det klart at Storbritannia har sikret seg et løfte fra EU om at den felles tilsynsmyndigheten ikke vil få makt til å tvinge nasjonale myndigheter til å rekapitalisere bankene med skattebetalernes penger, den retten skal forbli på nasjonale myndigheters hender. I følge Financial Times var det prinsippet om nasjonalstatens rett til å skattlegge egne innbyggere som ble tungen på vekstskålen. Den første seieren går altså til Storbritannia, men krigen er ikke over.

Referanse: Financial Times

RELIGION

Moskeer møter motstand i Moskva

Antallet muslimer i russiske småbyer vokser raskt, og med dem antallet moskeer. Men ikke alle steder har de troende fått bygge nye gudshus. I Moskva har antallet registrerte moskeer kun økt fra fire til fem siden Sovjettiden, skriver Paul Globe i Moscow Times, selv om antallet muslimer har gått fra mindre enn 100.000 til 2,5 millioner. Også i St. Petersburg har antallet nye moskeer gått fra en til to, samtidig som muslimene i byen har gått fra 15.000 til rundt en million i tallet. Globe mener det hele er en strategi for å forhindre fremveksten av Islam i store russiske byer.

Referanse: Moscow Times

Verden i tall

35 % – Andel amerikanere mellom 18-29 år som har hatt problemer med å betale leie eller huslån det siste året.

18 % – Andel amerikanere mellom 50-64 år som har hatt problemer med å betale leie eller husleie.

36 % – Andel amerikanere mellom 18-29 år som har opplevd at noen i husholdningen har mistet jobben det siste året.

24 % – Andel amerikanere mellom 50 og 64 år som har opplevd at noen i husholdningen har mistet jobben det siste året.

57 % – Andel av amerikanere mellom 50 og 64 år som har mistet over 20 prosent av pensjonssparingen.

76 % – Andel amerikanere mellom 18 og 29 år som forventer at deres personlige situasjon vil forbedres kraftig i løpet av det neste året.

42 % – Andel amerikanere mellom 50 og 64 år som forventer at deres personlige situasjon vil forbedres kraftig i løpet av det neste året.

Referanse: Pew Research