Samfunn
EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt
Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr.
– I den offentlige debatten i etterkant, har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.
Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk.
– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.
Nylige artikler
Støre om beredskap i Norden: – Vi lever på en illusjon
Toppdiplomat foreslår løsninger for å unngå Nato-skilsmisse
Når omsorg møter prestasjonskrav – et paradoks i arbeidslivet vi snakker for lite om
Sparket sjef i ny sjefjobb?
– For meg handler ikke LinkedIn om synlighet for synlighetens skyld
Mest leste artikler
Jobb & karriere: Hvordan vite om du skal bli i jobben eller gå videre som leder
Konsekvenser av innleie-innstramminger i bygg- og anleggsbransjen
Hvordan unngå å overbelaste dine mest motiverte ansatte
Trine Larsen om å forberede seg på sorte svaner: Uforutsigbarhet i dagens verden
Kristine Eilertsen: Hvordan kunstig intelligens endrer styreansvar og virksomhetsstrategier