Samfunn
EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt
Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr.
– I den offentlige debatten i etterkant, har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.
Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk.
– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.
Nylige artikler
Sveinung Rotevatn blir daglig leder i Bellona – går av som Venstre-nestleder
Kompetansekrisen: Et regnestykke som ikke går opp
Helsemyndigheter: Å merke ultraprosessert mat vil øke forvirringen
Regjeringen om Temu-toll: Gjør løpende vurderinger
Halverte sykefraværet med verktøy
Mest leste artikler
Hvordan Hemsedal kommune halverte sykefraværet med STAMIs verktøy
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF varsler flere søksmål for overtidsbetaling til deltidsansatte sykepleiere
Lise Lyngsnes Randeberg: Unge arbeidstakere i advokatbransjen jobber ulovlig mye
Iteras erfaringer med kriseledelse under Ukraina-krigen
Økende arbeidsledighet blant unge: Er arbeidslivet tilpasset Gen Z?