Samfunn
EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt
Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr.
– I den offentlige debatten i etterkant, har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.
Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk.
– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.
Nylige artikler
Sjefer som skaper forvirring
Politzek: I dagens Russland blir 14-åringer sendt til Sibir
Lederens dilemma – forventninger, ansvar og omsorg ved sykemelding
Konkurs veientreprenør skylder 1,9 milliarder kroner
Antall lavtlønte med en heltidsjobb øker
Mest leste artikler
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Varslinger i kommuner: Kostbare undersøkelser uten resultater