Samfunn
EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt
Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr.
– I den offentlige debatten i etterkant, har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.
Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk.
– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen