Samfunn
EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt
Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr.
– I den offentlige debatten i etterkant, har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.
Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk.
– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling