EU-krav kan sette fart i norsk fornybar energi - Konsesjonskø og lokal motstand truer fremdriften

Vindforholdene på norskekysten er spesielt egnet til vindkraft. Regnet og fjellene er som skapt for utbygging av små vannkraftverk som tar hensyn til naturen. Problemet er ikke naturforholdene, problemet er de administrative, politiske og økonomiske forholdene.

Produsentene klager over dårlige støtteordninger, lange konsesjons-køer og lokal motstand. EUs nye klimapakke som ble lansert i januar, kan imidlertid sette fart på utviklingen av ny fornybar energi i Norge. Målet til EU er å øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket fra 8 til 20 prosent innen 2020.

Regjeringen anser det nye direktivet som EØS-relevant, men det er fortsatt usikkert hvor mye Norge må bidra med. Mange mener at EUs prinsipp for «byrdefordeling» også vil gjelde for Norge hvis vi adopterer EU-direktivet.

Det betyr at Norge må øke sin produksjon av kraft fra fornybare kilder, selv om Norge allerede - på grunn av vannkraften - dekker nærmere 50 prosent av forbruket med fornybar energi. Prinsippet i EU er at desto rikere landet er, desto større del av byrden må landet ta.

Olje- og energidepartementet analyserer nå hvor stort Norges bidrag vil bli etter EUs beregningsmetoder. Men statssekretær Guri Størvold vil ikke komme med noe tall ennå.

Mandag Morgens analyse viser at dersom energiforbruket er som i dag og Norge skal bidra til EU-målet i samme grad som Sverige, må Norge øke produksjonen av fornybar energi til 30 terrawatt-timer(TWh) per år. Det er åtte ganger mer enn kraftproduksjonen ved gasskraftverket på Kårstø. Bellona har regnet seg frem til liknende tall.

* Klarer Norge å redusere energiforbruket, blir behovet for produksjonsøkning mindre. Motsatt hvis forbruket øker.

* Tar en hensyn til størrelsen på bruttonasjonalproduktet per innbygger, slik EU-kommisjonen foreslår, vil det norske bidraget bli enda større. Da kan kravet om norsk fornybar energiproduksjon komme opp i 40 TWh innen 2020.

En slik økning er en stor utfordring for Norge som lenge har vært en sinke i satsingen på ny fornybar energi. Produsenter og utbyggere har lenge klaget over elendige økonomiske støtteordninger sammenliknet med andre europeiske land. Nå forhandler Norge om et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Mange mener en slik ordning vil gjøre det lønnsomt å bygge ut fornybar produksjon.

Det er imidlertid ikke bare de økonomiske rammevilkårene som må bli bedre, påpeker Erlend Broli, avdelingssjef i Statkraft. Konsesjonsbehand-lingen går altfor tregt. Statkraft møter mer lokal og regional velvilje i Sverige enn i Norge. Der Norge er preget av uklare mål og virkemidler, har svenskene ambisiøse mål for fornybar energi, og da spesielt på vindkraft. Vindkraftprosjekter tilsvarende en produksjon til 7.000 vindmøller er i dag registrert hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statssekretær Størvold i Olje og energidepartementet erkjenner at grønne sertifikater ikke er noe trylleformular. Hun sier til Mandag Morgen at regjeringen nå vil effektivisere konsesjonsbehandlingen slik at flere prosjekter kan bli realisert.

«Det har vært en vindkraftpause i Norge. Den pausen er nå avblåst,» sier Størvold som erkjenner hun har dårlig tid. De to siste årene er det ikke blitt bygget en eneste vindmølle i Norge. Før påske blir det dermed en ny runde med investeringsstøtte til vindkraft. Det skal minimum brukes en halv milliard. Men det kan bli mer, sier Størvold. Det er en overgangsordning til et sertifikatmarkedet kommer på plass.

«Vi skal gi nok støtte til at vindkraftprosjekter i Norge blir realisert, men uten å kaste penger etter aktørene.» Regjeringen vil også vurdere den omstridte skatteskjerpelsen på småkraftverk, en annen viktig fornybar energikilde, i forbindelse med revidert statsbudsjett.

Målet er klart: Norge skal bli bedre enn EU når det gjelder utbygging av fornybar energiproduksjon, og Norge skal bli en stor eksportør av fornybar kraft til Europa (se figur 1)

«EU trenger hjelp for å nå sine mål om å øke andelen fornybart energiforbruk. Og vi skal hjelpe dem,» sier Størvold.

Mandag Morgens analyse viser:

* Ny vår for fornybar energi: EUs nye klimapakke vil radikalt forandre det europeiske energikartet. Norge skal bli storeksportør av miljøvennlig kraft.

* Stor lokal motstand: Ingen kraftproduksjon er fri for miljøulemper. Norsk miljøbevegelse er splittet i synet på fornybar energi.

* Lange køer og byråkrati: Det er for mange myndighetsetater som skal høres i den norske konsesjonsbehandlingen, mener kritikerne som heller drar til Sverige med sine vindmøller.

Et taktskifte for fornybar energi

Det nye EU-direktivet for fornybar energi vil føre til økt etterspørsel og et taktskifte for utbyggingen av ny fornybar energi i Europa. Kommisjonen har beregnet at cirka en tredel av strømforbruket må komme fra fornybare energikilder i 2020 for at målet skal nås - i dag er andelen 15 prosent.

Selv om Norge ikke trenger mer kraft, gjør altså Europa det. Hvis Norge eksporterer 30 TWh ren vind- og vannkraft per år kan det redusere CO2-utslippene med 30 millioner tonn per år, såfremt det erstatter kullkraft på kontinentet, viser Mandag Morgens beregninger.

Det tilsvarer nesten 70 prosent av all CO2 som slippes ut i Norge. Ikke nok med at det bidrar til å motvirke klimaforandringene – det vil i tillegg gi store eksportinntekter.

Den raskeste veien for øke tilgangen på fornybar energi i Norge går gjennom energieffektivisering, biobasert varme eller vann- og vindkraft på land. EU-direktivet omhandler også transport, men det har foreløpig vært vanskelig å redusere energiforbruket i transportsektoren.

Såkalte havmøller og andre umodne teknologier ligger lenger frem i tid. EU-målet i 2020 betyr derfor en storsatsing på utbygging av vindkraft på land, småkraftverk og utbygging og oppgradering av eksisterende vannkraft. I tillegg må en del av elektrisiteten som i dag brukes til oppvarming, erstattes av biobasert varme.

Ved å redusere strømforbruket frigjøres ren strøm som kan eksporteres til EU hvor den kan erstatte forurensende kullkraft.

Men den frigjorte strømmen kan også brukes i Norge til oppladning av el-biler og plug-in hybridbiler og til elektrifisering av nye installasjoner på sokkelen som i dag drives av forurensende kraftverk. Slik vil økt produksjon av fornybar energi kunne erstatte olje- og gassbruk både i transportsektoren og på sokkelen.

Kraftrikdom versus naturrikdom

Grønn kraftproduksjon reduserer CO2-utslippene. Men naturinngrepene vokser i takt med utbyggingen. Det gjør fornybar energiproduksjon til et dilemma for myndigheter og for miljøorganisasjoner som både vil bevare naturen og forebygge klimaforandringer.

«Det finnes ikke konfliktfri kraftproduksjon. Uansett hvor det bygges ut vil det alltid være en miljøulempe,» sier Broli i Statkraft. Han er klar på at dersom myndighetene vil bygge ut mer fornybar energiproduksjon, må en være villig til å bygge ut også der det er kontroversielt.

Statssekretær Størvold sier det er en rekke gode prosjekter som ikke har møtt sterk lokal motstand som kan bygges ut, men erkjenner at all kraftproduksjon setter spor. Det er ikke til å komme unna.

Det er flere grunner til at vindkraft- og andre fornybare energiprosjekter ikke blir realisert. Cocktailen som skal friste utbyggerne til å sette spaden i jorda er for svak; det mangler gode økonomiske støtteordninger, det er for få konsesjonsbehandlere, men for mange myndighetsetater inblandet, og ikke minst er det mye sterk, lokal motstand. Naboprotester har stoppet en rekke vindkraftprosjekter.

I dag står det knappe 164 vindmøller langs Norges kyst. Statistikken viser at vindkraft er kilden til mindre enn 1 TWh elektrisitet per år i Norge. Det er lite sammenliknet med andre land.

I vindmøllelandet Danmark er det også ofte naboprotester som utsetter eller stopper vindkraftutbygging. Danskene har derfor foreslått en ordning som skal kompensere for fall i verdien på eiendommen til naboer av vindkraftverk.

Det er imidlertid ingenting å si på interessen for å bygge ut vindkraft i Norge. Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) flommer over av søknader. De registrerte vindkraftprosjektene har et teoretisk potensial på over 60 TWh per år. Det tilsvarer over 7.000 vindmøller.

Utbyggingen av småkraftverk er en annen viktig kilde til fornybar energi hvis Norge skal speede opp produksjonen. (Se figur 2.) Ifølge Småkraftforeningen er potensialet på 10-15 TWh innen 10-15 år. I fjor ga NVE rekordmange konsesjoner til småkraftverk.

Ifølge klimaforliket skal det satses videre på utbygging av slike småkraftverk. Men bare tanken på å temme elver og fossefall får det til å rykke kraftig i ryggmargsrefleksen til friluftsglade nordmenn, som har sett en rekke naturperler forsvinne i rør i årenes løp. Selv om kraftverkene er små, sliter vannkraftverkene med opinionen.

Leder av Småkraftforeningen, Bjørn Lauritzen, mener miljøproblemene er betydelig overdrevet. «Det er ikke slik at norsk natur skal teppebombes med småkraftverk. Maksimalt 5-6 prosent av norske fossefall skal bygges ut,» sier Lauritzen.

For å realisere et utbyggingspotensial på 10 TWh må det bygges mellom2000 og 3000 nye småkraftverk. I dag er det 600 småkraftverk i Norge.

Miljøbevegelsen er splittet i synet på både vannkraft og vindkraft. Bellona ivrer for en utbygging av både vann og vind. Forutsetningen er at det skjer på en miljømessig skånsom måte.

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet sier det er rom for å bygge ut en del vindkraft, men at det ikke må gå på bekostning av viktige naturverdier. Når det gjelder småkraftverk, er han enda mer skeptisk. Han frykter for det biologiske mangfoldet. Norge har allerede regulert to av tre større vassdrag, og sju av de ti høyeste fossene er lagt i rør. «Norsk natur har lidd nok,» sier Haltbrekken. Naturvernforbundet mener utbyggingen av mindre vassdrag har gått for langt. Terskelen for å få konsesjon er for lav.

Haltbrekken påpeker at det norske strømforbruket øker mindre enn antatt, og at Norge fortsatt har et betydelig kraftoverskudd. Naturvernforbundet vil heller ha en massiv satsing på energieffektivisering. De har gjort beregninger som viser at Norge kan redusere forbruket med 15 TWh innen 2020 bare på energieffektivisering og enkle grep som bedre isolering, sparepærer og andre tiltak.

Strammer skattegrepet

Naturvernforbundet støttet også regjeringen da de skjerpet beskatningen på småkraftverk i høst. Regjeringen senket frigrensen for såkalt grunnrentebeskatning av småkraftverk fra 5 MW til 1,35 MW, slik at flere småkraftverk må betale slik skatt. Begrunnelsen var at de ville likestille beskatningen av store og mindre vannkraftverk.

Småkraftforeningen mener det blir helt feil å skjære alle kraftverkene under en kam. Småkraftverkene er på langt nær like lønnsomme som de store vannkraftverkene. 2006 var det første året hvor småkraftverkene gikk med et lite overskudd. Frem til da var kraftprisen for lav og de fleste småkraftverkene gikk med underskudd, ifølge Lauritzen.

«Småkraftverk må produsere kraft om våren når vannstanden er høy nok på grunn av snøsmelting. De kan ikke, som de store kraftverkene med magasiner, spare til vinteren når strømprisene er høye,» sier Lauritzen.

Majoriteten av de planlagte kraftverkene er av en slik størrelse av de blir rammet av skatteskjerpelsen. Småkraftforeningen har beregnet at 25-50 prosent av de planlagte småkraftverkene ikke vil bli realisert med de nye skattereglene.

Resultatet er at småkraftverkene vil redusere produksjonen for å unngå skatten, mener Lauritzen. «Det gjør at det blir produsert mindre CO2-fri kraft per naturinngrep. For de litt større småkraftverkene på 5-6 MW vil det derimot ikke lønne seg å ta ned produksjonen.”

Finansdepartementet begrunner også skatteendringen med at utbyggerne tilpasser seg dagens fritaksgrense og bevisst bygger ut lavere kapasitet enn mulig. Derfor ble frigrensen senket.

Lauritzen i Småkraftforeningen håper «fornuften seirer». Mye tyder på at regjeringspartiene er på glid i saken. Sterke krefter i Senterpartiet har minimalt til overs for denne skatteskjerpelsen.

Lang kø hindrer utvikling

Norge skal sette fart i utbyggingen av fornybar energi i Norge – uansett hva det nye EU-direktivet vil kreve, ifølge Størvold. Men papirmølla maler tregt.

Det står 370 konsesjonssøknader om småkraftverk i kø. I fjor behandlet NVE 68 søknader. Den lange saksbehandlingen gjør at det tar hele fem år å behandle ferdig en søknad.

«Det går altfor tregt,» sier Lauritzen i Småkraftforeningen, «NVE har blitt en propp i systemet.»

Statkraft har erfaringer fra både Sverige og Norge, og mener det er en nivåforskjell mellom de landene når det gjelder rammevilkårene for utbygging av ny fornybar energiproduksjon. Selv om Norge og Sverige skulle bli enige om et felles sertifikatmarked for fornybar energi (se Mandag Morgen nr. 3, 2008), kan de fleste vindmøllene bli bygget i Sverige og ikke i Norge - hvis det ikke ryddes opp i de norske forholdene. Denne svenskeeffekten vil - paradoksalt nok - slå til tross for at Norge har bedre vindforhold enn Sverige.

Broli peker på lokal motstand mot prosjektene, men også et omfattende byråkrati som bremseklosser. I Norge er det fylkesvise planer, i tillegg er det en rekke myndighetsinstanser som skal høres. Dessuten må strømnettet må forbedres og utbygges, ifølge Statkraft. Den fornybare kraften produseres nemlig ikke i forbrukernes nabolag. Derfor er det et skrikende behov for mer satsing på strømnettet, slik Broli ser det.

Statssekretær Størvold kaller Norge europamester i fornybar energi på grunn av all vannkraftproduksjonen. Men kritikerne, blant andre den tidligere svenske statsministeren Göran Person som er prisbelønt for sitt miljøengasjement, er av en annen oppfatning: «Utenom vannkraften er ikke den norske satsingen på fornybare energi noe å skryte av».

Tekstboks

Tankesmie om fornybar energi

Tirsdag 11. mars arrangerer Mandag Morgen i regi av samarbeidsprosjektet Klimagevinst heldags tankesmie om utfordringene og muligheten for økt fornybar energiproduksjon i Norge. Abonnenter av Mandag Morgen kan gratis laste ned Mandag Morgens kunnskapsnotat om fornybar energi i Norge via nettstedet http://www.klimagevinst.no/.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Stig Nøra

stig@mandagmorgen.no