EU-lederne henter fram stetoskopene

I forkant av det uformelle toppmøtet mellom stats- og regjeringssjefene har EUs president Donald Tusk gjort det klart at EU trenger en «realistisk» analyse av årsakene til flertallet for å gå ut av EU i folkeavstemningen i Storbritannia.

– Vi har ikke kommet til Bratislava for å trøste hverandre, sa han kvelden før toppmøtet.

– Det eneste som gir mening, er å ha en sober og brutalt ærlig vurdering av situasjonen, sa Tusk.

Oppblåste forventninger

Frykten er likevel at toppmøtet i Bratislava nettopp skal kulminere i en bekvem diagnose.

Det som ikke sies, er ofte like interessant som det som sies, og faren er at stats- og regjeringssjefene i de 27 medlemslandene som blir igjen i EU når Storbritannia går ut, underspiller splittelsen i unionen fordi de heller vil snakke om de sakene de er enige om.

Jan Techau, utenrikspolitisk analytiker ved American Academy i Berlin, mener EU-toppene har blåst opp forventningene til hva som skal komme ut av møtet.

– De har lagt listen ganske høyt, og jeg er ikke helt sikker på om de vil klare å levere, sier han til NTB.

En elefant i rommet

Techaus spådom er at det vil bli mest snakk om tiltak mot terror og innvandring, to felt der det er bred enighet blant medlemslandene om at det må gjøres mer.

Elefanten i rommet, mener han, er euroen. Den vil ingen snakke om.

– Det er den vanskeligste saken på dagsordenen deres, konstaterer Techau.

Han mener uværet ikke vil treffe land før etter valgene i Frankrike og Tyskland neste år, men at det ubønnhørlig brygger opp til storm om euroen. Grunnen er at man i dag har en pengeunion uten en tilstrekkelig samkjørt økonomisk politikk. Det er ikke bærekraftig på sikt, mener Techau.

– Enten får man på plass en budsjettunion, eller så mister man til slutt euroen. I dag høres begge deler ut som en skrekkfilm, for ingen ønsker mer integrering, og ingen ønsker å miste euroen. Men du kan ikke ha det ene uten det andre.

Må levere

EU-forsker Lise Rye ved NTNU mener på sin side det er viktig at EU-toppene framhever sikring av yttergrensene og terrorbekjempelse som de viktigste sakene akkurat nå.

– Det er helt i takt med det innbyggerne i EU i siste Eurobarometer har identifisert som sine fremste bekymringer. Hvis EU skal utvikle seg videre, og hvis EU ikke skal rakne ytterligere, må de vise at de kan levere på saker som er viktige for innbyggerne, sier hun

EU er ikke noe mål i seg selv, påpeker Rye.

– EU blir bare så mye eller så lite som medlemsstatene vil at det skal være, sier hun.

Eksistensiell krise

Da EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker var i EU-parlamentet onsdag denne uka for å holde sin årlige tale om unionens tilstand, sa han at han aldri før hadde sett så lite enighet og så lite samarbeid mellom medlemslandene som nå.

Ifølge ham er medlemslandene i ferd med å gli fra hverandre.

– La oss alle være veldig ærlige i vår diagnose. Vårt EU er, iallfall delvis, i en eksistensiell krise, sa Juncker.

Etter talen skrev tidligere EU-president Herman Van Rompuy et lite haikudikt til avisa Politico der han oppsummerte sine tanker før toppmøtet:

«En husmannssommer

Men Europa fortsatt i stormen

Tjuesju tøffinger»