Samfunn
EU-parlamentet har vedtatt unionens gigantiske gjenreisingsfond
Et overveldende flertall i EU-parlamentet har stemt for gjenreisingsfondet som er sentralt i unionens økonomiske plan for å komme ut av koronakrisen.
Vedtaket åpner for at medlemslandene endelig kan få tilgang til 672,5 milliarder euro i lån og tilskudd for å få økonomien på fote igjen etter pandemien. Det tilsvarer 6.887 milliarder – eller 6,9 billioner – kroner med dagens kurs. De 27 medlemslandene må fortsatt gi sitt formelle samtykke, men det er ikke ventet noen større hindre på veien dit.
Medlemslandene har nå frist til 30. april med å legge fram en plan for hvordan de skal bruke midlene fra fondet til å stimulere økonomien. Planene må deretter godkjennes av EU-kommisjonen og medlemslandene. For å støtte opp om den grønne og digitale omstillingen i EU, må planene ha som mål at 37 prosent av pengene skal brukes på klima- og miljørelaterte tiltak, mens minst 20 prosent skal brukes på digitale tiltak.
Alle landene, så nær som tre, har sendt inn utkast til planer eller deler av planene sine, forteller en høyt plassert tjenestemann. Mange må gjøre omfattende endringer før forslagene kan godkjennes.
Fondet kan brukes på tiltak fra februar i år fram til august 2026. For å finansiere fondet skal EU-kommisjonen ta opp lån på vegne av fellesskapet. Nedbetalingen skal i hovedsak skje fra den neste budsjettsyklusen, som starter i 2028.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?