EU-satsing i tynn tråd

Da EU vedtok å bevilge 17,5 milliarder euro til forskning og teknologisk utvikling gjennom det sjette rammeprogram, var det den største satsing på forskning og utvikling i europeisk historie. Pengene skal brukes opp frem til 2006, og de første bevilgningene er allerede gjort.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge fullt ut på linje med EUs medlemsland, og en rekke forskningsinstitusjoner og bedrifter i Norge deltar i programmet. Således er dette også den største internasjonale forsknings- og teknologisatsingen Norge har deltatt i noensinne.

Strategien bak den voldsomme dreiningen i EUs pengebruk over i forskning og teknologisk utvikling er meget klar; EU skal slå ut USA og bli den ledende kunnskapsbaserte økonomien i verden. Dette skal la seg gjennomføre ved å føre den kunnskapsbaserte industrien et langt stykke forover. Strategien ble lagt og vedtatt på toppmøtet i Lisboa for tre år siden, mens alle økonomiske piler fortsatt pekte oppover.

FORSKNINGSEUROPA

Det var ikke bare det enorme pengebeløpet som var nytt, bevilgningen utgjorde en økning på 17,5 prosent fra det forrige rammeprogrammet. Nytt var også at EU i sin nye offensiv satte klare mål med programmene og tidsfrister for gjennomføringen av dem.

EU-landene bruker i øyeblikket i gjennomsnitt 1,9 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning. Både USA og Japan ligger langt foran i offentlig satsing på forskning og utvikling, med henholdsvis 2,7 og 2,9 prosent av BNP.

Det nye EU-målet ble satt svært offensivt, med 3 prosent av BNP til forskning i gjennomsnitt for EU-landene innen 2010. Det er spesielt offensivt med tanke på EU-utvidelsen neste år, med deltakelse fra land som i dag er svært lite forskningsrettede.

EUs nye mål har blitt litt av et tankekors for Norge. Mens våre skandinaviske naboland Sverige og Finland ligger på topp på EU-skalaen med henholdsvis 3,78 prosent og 3,37 prosent (2002-tall) av BNP brukt til forskning, plasserer Norge seg bakerst i køen sammen med Hellas med 1,7 prosent av BNP.

Norge ligger også bakerst i køen innen OECD-landene. OECD har et gjennomsnitt på 2,2 prosent av BNP til forskning. Bondevik-regjeringen har satt seg som mål at Norge skal komme opp på OECD-nivå innen 2005.

Hvordan skal så EUs mål oppnås? Selv om det enkelte EUs medlemsland bidrar med midler til det felles rammeprogrammet, bevilges størstedelen (95 prosent) av midlene til forskning og utvikling gjennom nasjonale programmer. De vedtas på nasjonalt plan, men EU henstiller nå det enkelte land om å øke forskningsbudsjettene sine.

NÆRINGSLIVETs NØKKELROLLE

EU-strategien forutsetter også at næringslivet i medlemslandene stiller opp i større grad enn i dag. Målet er at europeiske bedrifter bevilger to tredjedeler av kostnadene til storsatsingen.

Også dette målet kan bli litt av en nøtt for Norge. I dag utgjør ikke norsk næringslivs forskningsinnsats mer enn knappe halvparten av den nasjonale forskningsinnsatsen. Innføringen av Skatte-FUNN ordningen, som gir forskningsrettede bedrifter rett til lavere skatt, skal bidra til å øke innsatsen.

På oppfølgingsmøtet i Barcelona i fjor vår ble strategien spisset ytterligere. Til tross for at de økonomiske pilene ikke lenger pekte oppover og himmelen ikke lenger var like blå, ble det satt nye klare mål for hva man ville med denne satsingen.

Det ble satt klare mål når det gjaldt industriell vekst i Europa som følge av den store satsingen. Sysselsettingen burde få et dytt fremover, og man så for seg at utviklingen ville føre til 18 millioner nye arbeidsplasser i EU. Videre ble det lagt en strategi for å binde den europeiske økonomien tettere sammen gjennom et mer samkjørt transportnett og gjennom samkjøring av bredbåndutbyggingen.

Etter intense debatter der det bransjemessige påtrykket var stort, har EU også vedtatt en prioriteringsliste for hvilke områder det skal satses på. Det er:

1) Bioteknologi (særlig rettet mot helse), genomforskning
2) informasjonsteknologi
3) nanoteknologi
4) luft- og romfart
5) matsikkerhet
6) klima- og miljøforskning
7) innbyggere og styringsformer i et kunnskapsbasert samfunn.

- Når det gjelder lobbyinnsatsen som ble utøvet, kan jeg underskrive på at den var stor. Det sier Eryl Margaret Mc Nally, medlem av forskningskomiteen til EU-parlamentet.

Mc Nally sier særlig påtrykket fra finske IT-selskaper var stort og at IT ble oversolgt. Til tross for at bioteknologi og helsevitenskap ble prioritert på topp, er det IT-forskning som har fått de største bevilgningene. Også trykket fra storindustrien rundt utviklingen av romfart og våpenindustri var stort, ifølge Mc Nally.

- For mange av oss ble det et dilemma, sier hun.

Innen de forskjellige hovedområdene utarbeides det nå store programmer på tvers av landegrensene, der også Norge er med. Utviklingen mot et mer føderalt EU har dermed også nådd forskningen og den kunnskapsbaserte industrien.

Strategien innebærer at nasjonale forskningsprogrammer skal åpnes for internasjonal deltakelse, dvs. at utenlandske forskere kan søke om midler i norske forskningsprosjekter. Nasjonale forskningsmiljøer skal knyttes opp mot europeiske nettverk, forskerutdanningen skal standardiseres, og terskler for dagens forskermobilitet skal fjernes.

For Norge innebærer dette at norsk forskning gjøres mer internasjonalt kjent og at norske forskningsmiljøer gjøres mer attraktive. Det er Norges Forskningsråd som samkjører den norske strategien. Det er satt ned en egen EU-komite, det er oppnevnt egne kontaktpersoner tilknyttet de forskjellige satsingsområdene til EU, og det legges fortløpende ut informasjon om programmer og søknadsmuligheter på forskningsrådets hjemmesider, www.forskningsradet.no/fag/eu.

LAND TREKKER SEG

Hvorvidt de ambisiøse målene vil nås gjenstår å se. Rett etter at rammeprogrammet ble vedtatt, snudde den økonomiske oppgangen. EU-toppmøtet i Brussel denne våren vil opprettholde målene om at forskningsinnsatsen vil føre til en vekst i økonomien og økt sysselsetting.

- Men EU er nå inne i en kritisk fase når det gjelder gjennomføringen av Lisboa-strategien, sier forskningsråd Gard Titlestad ved den norske EU-delegasjonen.

Flere av de store medlemslandene har varslet at de i øyeblikket ikke har råd til å følge opp målene vedrørende avsetninger til forskning.