EU varsler felles regler for virksomhetsstyring

Etter at Storbritannia, Danmark og Sverige har lagt frem sine anbefalinger om god virksomhetsstyring eller «corporate governance», arbeider næringslivets organisasjoner i Norge med en norsk standard. Anbefalingen vil være klar innen utgangen av 2003. Mens arbeidet i Norge bygger på at regler for virksomhetsstyring skal være frivillig, varsler Europakommisjonen at det er nødvendig å lovfeste visse minimumsregler for å sikre felles gjennomføring i hele EU.

«Det er ikke behov for ytterligere lovgivning, minimumskrav er dekket inn av lovregulering allerede,» sier advokat Ingebjørg Harto i NHO, som har virksomhetsstyring som arbeidsfelt.

«Vi vil ikke uten videre kopiere internasjonale anbefalinger som foreløpig bare er på forslagsstadiet. Grunnen er at vi ikke vet i hvilken grad forslagene blir endret innen de blir endelig vedtatt. Vi vil sette oss inn i anbefalinger eller forslag til lovreguleringer internasjonalt, men forholde oss fritt til hvilke elementer i disse som vi mener bør inngå i en norsk anbefaling,» sier Lasse Ruud, leder for Verdipapirfondenes Forening. Ruud er leder for utvalget som er nedsatt av næringslivets organisasjoner for å utarbeide nasjonale standarder for virksomhetsstyring i Norge.

Arbeidet med corporate governance (CG), som gjerne oversettes med «god eierstyring» eller «god virksomhetsstyring», ble drevet frem på 1990-tallet. Det har tiltatt ytterligere i styrke og omfang som følge av de store skandalene i selskaper som Enron, WorldCom og Ahold. I ulike land er det produsert en rekke rapporter og anbefalinger for å

forebygge slett virksomhetsstyring. I Europa har etterlevelse av standarder for CG til nå vært basert på frivillighet, mens USA har tatt skritt for å lovfeste regler gjennom den såkalte Sarbines Oxley-loven fra 2002. Den krever at bedriftene har interne kontrollsystemer som skal sikre at de gir fullsendig og korrekt informasjon (se figur).

Felles regler i EU

Europakommisjonen sendte 21. mai i år ut en såkalt kommunikasjon til Ministerrådet og Europaparlamentet om selskapslovgivning og corporate governance. Tanken bak utspillet fra Kommisjonen er å sikre et minimum av felles regler for virksomhetsstyring på tvers av landegrensene i EU. Noen regler vil bli innført ved lov, mens andre vil være henstillinger. Dersom henstillingene ikke blir fulgt opp, kan også de senere bli lovfestet. Gjennom EØS-avtalen vil disse reglene også gjelde i Norge.

Kommisjonen vil ha større åpenhet i virksomhetene, styrets uavhengighet og selvstendighet skal styrkes, aksjonærenes mulighet til å bruke sine rettigheter skal bedres, og ledelsen skal gjøres personlig ansvarlig for sine disposisjoner i større grad enn i dag (se tekstboks). Et av de mer oppsiktsvekkende forslagene er at toppledere skal kunne holdes personlig ansvarlig for virksomheten. Samtidig skal det være mulig å svarteliste en toppleder i hele EU hvis vedkommende har gitt misvisende eller feilaktig informasjon. Mens noen av forslagene skal komme innen kort tid (2003-2005), er andre varslet fra 2006 og utover.

Et sentralt punkt for Kommisjonen er at alle barrierer for det indre marked skal fjernes. I forhold til corporate governance er det viktig at aksjonærer i ulike land skal ha lik mulighet til å utøve sine rettigheter, for eksempel gjennom å avgi fjernstemme og ha tilgang til opplysninger elektronisk. Ensartede regler om corporate governance antas å ville bedre rammebetingelsene for investeringer og kapitalflyt innen EU-området. Videre antas det at reglene vil styrke investorenes tillit til kapitalmarkedene i EU som helhet, og dermed bidra til økt kapitaltilgang for europeiske virksomheter. I tillegg vil utvidelsen med ti nye EU-land gjøre et lovregulert felles minimum enda mer påkrevet.

Innføringen av lovbestemte minimumsregler gjenspeiler Kommisjonens holdning om at det ikke er tilstrekkelig med uforpliktende anbefalinger for å sikre god praksis. Dette går på tvers av holdningen til markedsaktører både internasjonalt og i Norge. Disse har hele tiden ment at kapitalmarkedet selv vil fremtvinge god corporate governance hos børsselskapene, og derfor har de også holdt fast på prinsippet om frivillighet.

Samtidig viser utspillet at Kommisjonen har gått bort fra tanken om å opprette en fullstendig og felles standard for corporate governance for hele EU. Allerede finnes det overlappende

standarder i en rekke land, og dessuten er EU-landenes lovverk altfor ulike og forankret i så forskjellige tradisjoner at det ikke er grunnlag for en felles standard. Derfor vil man i større grad stimulere arbeidet med nasjonale standarder og sikre at de er i tråd med intensjonene i de reglene som er felles.

«Internasjonalt er det utvilsomt store ulikheter innen selskapslovgivningen, imidlertid er det forbausende små avvik mellom corporate governance-standarder som er utarbeidet i ulike land», sier Lasse Ruud.

Riktignok er ikke Kommisjonens utspill garantert gjennomslag i EUs organer. Utspillet går rett inn i kjernen av konflikten mellom dem som ønsker en stadig sterkere og mer ensartet union og dem som ønsker en løsere binding med hovedvekt på nasjonalstatens suverenitet. Likevel er Kommisjonen fast bestemt på å få forslagene gjennomført, og utspillet bærer tydelig bud om at også Norge må være forberedt på at internasjonale krav til corporate governance kan komme til å gå vesentlig lenger enn hva som foreløpig er presentert i Norge.

Norske standarder

Fra norsk side jobbes det i disse dager med å utvikle nasjonale standarder for virksomhetsstyring. I forrige uke leverte Næringslivets Aksjemarkedsutvalg (NAU) flere anbefalinger om hvordan bedriftenes ledelse, styre og eiere bør opptre i forhold til hverandre i henhold til god virksomhetsstyring. Tidligere har Oslo Børs, Norges Finansanalytikerforbund, Verdipapirfondenes Forening og Eierforum lagt frem sine anbefalinger. Myndighetene har selv satt opp ti punkter som staten skal følge som eier og aksjonær. Et arbeidsutvalg skal levere forslag til en nasjonal standard for virksomhetsstyring 30. november.

Arbeidsutvalget baserer seg ifølge NHO-representant Ingebjørg Harto i stor grad på NAUs rapport, siden den er skrevet av representanter for bedriftene. NAU fremhever i rapporten fire hovedpunkter for god praksis, basert på en undersøkelse om hva markedsaktørene mener er viktig.

• Likebehandling av aksjonærer: Særlig i forhold til informasjon, transaksjoner mellom nærstående og styrevalg. Det bør være fri omsettelighet og like rettigheter for alle aksjer og aksjonærer.

• Styret: Valg av styre, riktig sammensetning, hvordan styret fungerer og hvordan det honoreres, er sentralt. Selskaper bør ha en egen valgkomité som bør jobbe med å holde kontakten med de ulike interessegruppene i selskapet.

• Uavhengighet: Balansere krav til uavhengighet mellom styre og ledelse, med hovedvekt på forhold som fører til økt verdiskaping. Det bør være åpenhet om styremedlemmers forhold til selskapet og dets ledelse.

• Statens rolle: Staten har selv nedfelt ti punkter hvor det offentlige skal etterstrebe godt eierskap. Dette gjelder blant annet statens forhold til medaksjonærer og generalforsamling og målet med statens eierskap. Staten bør som eier søke å være mest mulig forutsigbar og bør opptre på samme grunnlag som øvrige aksjonærer.

Mye tyder på at anbefalingene fra arbeidsutvalget vil være basert på selvjustis og ikke ny lovgivning. Det er eierne selv som skal ta ansvar for å etterleve kravene til god praksis. «Det er ikke behov for ytterligere lovregulering. Selvregulering vil være mer fleksibelt. Minimumskravene finnes allerede ved aksjelov, regnskaps- og revisorlov, verdipapirlov, osv.,» sier Ingebjørg Harto.

Danmark fikk en egen nasjonal standard i 2001, da det såkalte Nørby-utvalget konkretiserte hvilken praksis for virksomhetsstyring danske bedrifter bør ha. Styrets sammensetning og oppgaver, graden av åpenhet og interessentenes rolle i selskapet ble berørt. I løpet av høsten kommer det danske utvalget med en oppdatert rapport. Det første Nørby-utvalget foreslo ikke lovendringer, men anbefalinger med sikte på selvregulering. Etter det Mandag Morgen kjenner til, vil de oppdaterte anbefalingene være noe mer konkrete.

Etterlevelse av god corporate governance vil ifølge NAU-rapporten styrke markedets tillit til bedriftene. Initiativet til en ny nasjonal standard er tatt av Oslo Børs, som også vil at de børsnoterte selskapene skal gjøre rede for sine prinsipper

for corporate governance i årsrapporten. Oslo Børs sendte høsten 2002 ut et sirkulære hvor børsnoterte selskaper ble bedt om å omtale virksomhetsstyring for inneværende år. Børsen argumenterer for at de som etterlever kravet, vil se en høyere pris på selskapets aksje som følge av økt tillit til selskapet.

Aksjonærforeningen sitter også i arbeidsutvalget som skal utforme nasjonale standarder.

«Vi ønsker at selskapene i sin årsrapport skal si hvordan ledelsen forplikter seg til corporate governance. Det vil være ønskelig at også de selskapene som ikke ønsker å opplyse om dette, sier hvorfor de ønsker å holde tilbake denne informasjonen,» sier Knut T. Traaseth, administrerende direktør i Aksjonærforeningen.

Traaseth viser til at stadig flere børsnoterte selskaper omtaler virksomhetsstyring i årsrapporten. Børsdirektør Svein Arild Andersen sa på et seminar i forbindelse med fremleggelsen av forrige ukes NAU-rapport at de største børsnoterte selskapene i Norge tar corporate governance på alvor. En fersk undersøkelse gjennomført av Cap Gemini Ernst & Young viser imidlertid at Norge henger langt etter våre naboer i Finland og Danmark når det gjelder åpenhet om selskaper. Bare svenske bedrifter gir mindre informasjon om hvilke retningslinjer bedriften styres etter.

«Vi vil ikke kreve denne type rapportering gjennom lovverk. Investorene kan derimot kreve det selv som aksjonærer. Eierne vil kunne sette krav til sine investeringer», sier Andersen.

Ubesvarte spørsmål

På bakgrunn av spørsmål som ble diskutert på seminaret sist uke og samtaler med en rekke kilder, har Mandag Morgen oppsummert noen av utfordringene arbeidsutvalget som skal lage de norske standardene for CG har foran seg. Noen av disse er også knyttet til særnorske forhold som vil komme tydeligere frem i takt med internasjonaliseringen av norsk næringsliv.

• Formål: I Norge fokuseres det så langt kun på forholdet mellom aksjonærer, styre og ledelse. Internasjonalt, blant annet gjennom OECD og det danske Nørby-utvalget, er det en klar tendens til å utvide rammen for CG til også å gjelde virksomhetens forhold til øvrige interessenter, som ansatte, forbrukergrupper, lokalsamfunn, etc.

• Uavhengighet: Alle er enige om behovet for uavhengige styremedlemmer, men hva betyr det i praksis i et lite land der det ofte hevdes at alle kjenner alle? Det vil i mange tilfeller være vanskelig å unngå inhabilitet og kryssende interesser blant selskapenes styrerepresentanter og ledelse.

• Statens eierskap: Det er vanskelig for utenlandske investorer å forstå hvordan staten kan eie nærmere 50 prosent av samlet aksjeverdi på Oslo Børs, uten å komme i konflikt med seg selv som offentlig myndighet. Mandag Morgens kilder nevner som eksempel den aktuelle

situasjonen i Røkke-systemet: Næringsminister Ansgar Gabrielsens anmodning til kreditorene kunne også oppfattes som et signal til DnB, der staten er en dominerende aksjonær. Hvordan kan det skapes trygghet for at statens ti regler for godt eierskap også vil bli fulgt av stortingsflertallet, når aktuelle saker spisser seg til?

• Bedriftsdemokrati: De færreste land har lovregler om ansattes styrerepresentasjon som i Norge, og bedriftsforsamlingen er en særnorsk ordning som utenlandske aksjonærer ikke forstår poenget med. Vil det bli arbeidet for å få støtte i EU/EØS til vår ordning med ansattes styrerepresentasjon? Vil kravet om likebehandling av norske og utenlandske aksjonærer bety at bedriftsforsamlingen blir avskaffet?

• Mangfold: I Norge har både næringsministeren og NHO satt søkelys på kvinnerepresentasjon i selskapenes styrer. Ansgar Gabrielsen har varslet lovregulering hvis dette trekker ut i tid. Vil dette bli integrert i regler for god virksomhetsstyring, og hvordan henger det eventuelt sammen med arbeidet for en sterkere harmonisering av regelverket i EU/EØS?

Referanser

• Næringslivets Aksjemarkedsutvalg: Anbefalinger om Corporate Governance, 2003.

• Europakommisjonens forslag: «COM (2003) 284 final», 2003.

Europakommisjonens minimumsregler

• Opplysningsplikt: Det skal avgis en årlig CG-erklæring med beskrivelse av blant annet generalforsamlingens betydning, stemmerettsregler, valg av styret, aksjonærenes rettigheter og hvilke muligheter aksjonærene har for å utøve disse rettighetene.

• Aksjonærbehandling: Rettighetene skal tydelig gjøres rede for, og alle aksjonærer skal sikres lik mulighet til å utøve disse rettighetene. Via elektronisk formidling skal alle aksjonærer (inkludert utenlandske) ha lik tilgang på relevante opplysninger, like muligheter for å stemme in absentia og delta på generalforsamling. Siktemålet er likestilling av samtlige aksjer, det vil si avskaffelse av aksjeklassene.

• Ledelsen: Forholdet mellom ledelsens lønn og prestasjoner skal redegjøres for i årsberetningen. Selskapet skal klart og tydelig redegjøre for ledelsens ansvar og forholdet til styret. Aksjonærer med en viss andel av aksjene kan beordre undersøkelse av interne saker. Ledere skal holdes personlig ansvarlig for feiltrinn med forutsigbare og alvorlige konsekvenser, hvor ledelsen har handlet mot bedre vitende. Ledere diskvalifiseres i hele EU-området hvis de gir feilaktig eller villedende informasjon.

• Styrets stilling: Styrets ansvar skal etter hvert utvides og lovfestes. Det skal redegjøres for styrets uavhengighet i forhold til ledelsen og sterke aksjonærgrupper, og avvik fra retningslinjer vil måtte begrunnes.