Samfunn
Eurogruppen hyller «historisk» avtale for Hellas
Finansministrene i eurogruppen har blitt enige om å gi Hellas 15 milliarder euro i avskjedsgave når de går ut av kriseprogrammet i august.
Torsdag var finansministrene i eurogruppen samlet i Luxembourg for å diskutere seg fram til enighet om de siste elementene i avtalen. Seks timer etter at forhandlingene startet, hadde partene kommet til enighet.
– Nå er vi her. Vi har klart å levere en myk landing for denne lange og vanskelige justeringen, sier lederen i eurogruppen, Mario Centeno.
Hellas har vært igjennom et åtte år langt kriseprogram, der landet har fått lån på hele 274 milliarder euro.
Landet får nå også en ti år lang forfallsutsettelse på visse lån, i tillegg til andre lettelser.
Positiv
EUs finanskommissær Pierre Moscovici mener den «eksepsjonelle» avtalen er med på å skrive historie.
– Den greske krisen er over i kveld, sa han etter at avtalen var landet.
I bytte mot lånet fra EU har Hellas gjennomført svært upopulære sparetiltak, deriblant en massiv nedbygging av offentlig sektor, omfattende privatiseringer og reform av pensjon, trygd og helsevesen.
Men tiltakene har båret frukter, mener Moscovici.
Den greske finansministeren Evklid Tsakalotos sier Hellas er fornøyd.
– Men denne regjeringen glemmer ikke og vil aldri glemme hva det greske folket har måttet gå gjennom i løpet av disse åtte årene. Vi må sørge for at folket ser konkrete resultater som følge av denne gode avtalen, legger han til.
Lover gjeldssletting
Når grekerne går av kriseprogrammet, må de selv finne en måte å fylle statskassen på. Men hjelpen fra partnerne i EU vil være til god hjelp.
EU har tidligere anslått at Hellas ville trenge en siste utbetaling på minst 11,7 milliarder euro, altså 3,3 milliarder mindre enn det de får.
Den endelige summen utgjør en buffer på 24,1 milliarder euro og vil dekke landets økonomiske behov i 22 måneder framover.
Utvidet overvåking
Disse grepene er ment å berolige markedene, slik at det ikke oppstår ny uro når krisehjelpen avsluttes.
Samtidig vil EU fortsette å holde et vaktsomt blikk på landet. Det skal blant annet skje gjennom et vedtak om «utvidet overvåking» fra EU-kommisjonens side. Det innebærer kvartalsvis rapportering og regelmessige besøk i Hellas for å kontrollere utviklingen. EU-kommisjonen forbeholder seg også retten til å kunne be Hellas om å justere kursen underveis.
En del av hjelpen vil etter alt å dømme bli holdt igjen til EU ser at Hellas har fullført de reformene landet har lovt å gjennomføre. Dette vil trolig pågå i fire år, fram til 2022. Men omfanget vil være begrenset, understreker en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene.
Nylige artikler
Hva Itera har lært om kriseledelse under krigen i Ukraina
Her er Støres plan for Norge de neste årene
Ung, ivrig og utslitt?
Vedum stenger døra for MDG i oljepolitikken
Far og sønn sto bak masseskytingen i Australia som kostet 15 liv
Mest leste artikler
Økende arbeidsledighet blant unge: Er arbeidslivet tilpasset Gen Z?
Slakter eget slagord
Historisk vedtak: FN-konvensjon for funksjonshemmede innlemmes i norsk lov
Frank Gran om omkamper i kunnskapsorganisasjoner: Forståelse og ledelse
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF varsler flere søksmål for overtidsbetaling til deltidsansatte sykepleiere