Samfunn
Eurogruppen hyller «historisk» avtale for Hellas
Finansministrene i eurogruppen har blitt enige om å gi Hellas 15 milliarder euro i avskjedsgave når de går ut av kriseprogrammet i august.
Torsdag var finansministrene i eurogruppen samlet i Luxembourg for å diskutere seg fram til enighet om de siste elementene i avtalen. Seks timer etter at forhandlingene startet, hadde partene kommet til enighet.
– Nå er vi her. Vi har klart å levere en myk landing for denne lange og vanskelige justeringen, sier lederen i eurogruppen, Mario Centeno.
Hellas har vært igjennom et åtte år langt kriseprogram, der landet har fått lån på hele 274 milliarder euro.
Landet får nå også en ti år lang forfallsutsettelse på visse lån, i tillegg til andre lettelser.
Positiv
EUs finanskommissær Pierre Moscovici mener den «eksepsjonelle» avtalen er med på å skrive historie.
– Den greske krisen er over i kveld, sa han etter at avtalen var landet.
I bytte mot lånet fra EU har Hellas gjennomført svært upopulære sparetiltak, deriblant en massiv nedbygging av offentlig sektor, omfattende privatiseringer og reform av pensjon, trygd og helsevesen.
Men tiltakene har båret frukter, mener Moscovici.
Den greske finansministeren Evklid Tsakalotos sier Hellas er fornøyd.
– Men denne regjeringen glemmer ikke og vil aldri glemme hva det greske folket har måttet gå gjennom i løpet av disse åtte årene. Vi må sørge for at folket ser konkrete resultater som følge av denne gode avtalen, legger han til.
Lover gjeldssletting
Når grekerne går av kriseprogrammet, må de selv finne en måte å fylle statskassen på. Men hjelpen fra partnerne i EU vil være til god hjelp.
EU har tidligere anslått at Hellas ville trenge en siste utbetaling på minst 11,7 milliarder euro, altså 3,3 milliarder mindre enn det de får.
Den endelige summen utgjør en buffer på 24,1 milliarder euro og vil dekke landets økonomiske behov i 22 måneder framover.
Utvidet overvåking
Disse grepene er ment å berolige markedene, slik at det ikke oppstår ny uro når krisehjelpen avsluttes.
Samtidig vil EU fortsette å holde et vaktsomt blikk på landet. Det skal blant annet skje gjennom et vedtak om «utvidet overvåking» fra EU-kommisjonens side. Det innebærer kvartalsvis rapportering og regelmessige besøk i Hellas for å kontrollere utviklingen. EU-kommisjonen forbeholder seg også retten til å kunne be Hellas om å justere kursen underveis.
En del av hjelpen vil etter alt å dømme bli holdt igjen til EU ser at Hellas har fullført de reformene landet har lovt å gjennomføre. Dette vil trolig pågå i fire år, fram til 2022. Men omfanget vil være begrenset, understreker en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene.
Nylige artikler
Staten sløser – men hvem er syndebukken?
Dette er G7-lederne enige om
Høyre vil ha mer hemmelighold rundt jobbsøkere
Spørsmål om kuttet i drivstoffavgiften opp i Stortinget
8 av 10 innkjøpere i offentlig sektor mener eksterne konsulenter bidrar med spisskompetanse de selv ikke har tilgang på
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt