Europa til krig mot salt i maten

Oppskriften på et bedre kosthold kan starte hjemme på kjøkkenet, men la deg for all del ikke lure av det uskyldige hvite pulveret som tilfører matlagingen din smak og variasjon. Det er nemlig påvist at det er en klar sammenheng mellom høyt saltinntak og høyt blodtrykk, noe som øker faren for hjerteinfarkt, hjertesvikt, slag og nyreskader. Den engelske organisasjonen Consensus Action on Salt and Health (CASH) rapporterer at mer enn 70.000 hjerteinfarkt og slag er en direkte følge av for høyt saltinntak. Den anbefalte daglige mengde er ikke mer enn en liten teskje, men de fleste voksne får i seg mer enn det dobbelte. Over 70 prosent av det saltet vi får i oss, kommer fra ferdigmaten vi kjøper.

Saltet er ikke bare en smakstilsetter, det har også en funksjon når det gjelder holdbarhet, vannbindingsevne og mattrygghet. Dermed er et lavere saltinnhold en utfordring for næringsmiddelindustrien. Salt i kosten kommer for det meste fra mer eller mindre ferdige produkter som for eksempel frossenpizza og panneretter. Men også produkter som brød, ost, kjøttpålegg, fiskeretter og frokostblandinger er med på å øke inntaket av salt. Ifølge Helsedirektoratet viser undersøkelser fra Danmark, England og USA at husholdningssaltet bidrar med 10 til 15 prosent av det totale saltinntaket. Samtidig vises det til at det kan være store forskjeller fra person til person hvor mye salt man strør på maten.

Øk presset på industrien

Mindre salt gir bedre helse, og tidligere i sommer vedtok rådet av helseministre i EU en resolusjon som oppfordrer medlemslandene til å styrke og utvikle en nasjonal ernæringspolitikk som reduserer inntaket av salt. Ifølge den norske EU-delegasjonen bør slike tiltak inneholde aktive oppfordringer til matvareindustrien om å redusere bruken av saltinnholdet i alle produkter.

– Kommisjonen oppfordres til å identifisere laveste saltinnhold til enhver tid i viktige matvarer i Europa som et verktøy for å fremvise hva som er teknisk mulig i de ulike kategoriene av produkter, sier Heidi Langaas, helse- og mattrygghetsråd i den norske EU-delegasjonen.

Ifølge forskning medvirker det høye saltinntaket i Europa til økt blodtrykk og hjertesykdommer. Gjennomsnittlig ligger det europeiske saltinntaket mellom 8 og 11 gram per dag istedenfor de anbefalte 4–5 gram. Europeisk statistikk fra 2008 viser at dødsfall som følge av hjertesykdom utgjør nær halvparten av alle dødsfall i Europa, eller omtrent to millioner dødsfall.

– Myndighetene må ta ansvar og komme på banen i kampen mot høyt blodtrykk. En av de måtene de kan gjøre det på, er å øke presset på matindustrien. Det er for mye salt i maten, sier professor Sverre Kjeldsen ved Ullevål universitetssykehus. Han forteller at i England tar myndighetene det høye saltinnholdet i maten på alvor. Både myndigheter og fagfolk ser fall i blodtrykket når saltmengden reduseres. Dette bør også norske myndigheter gripe fatt i, sier Kjeldsen. Han mener vi må bli langt flinkere til å kontrollere blodtrykket slik at det ikke legges unødig byrde på pasienter, familier og samfunn.

Mens våre naboland har gått til kamp mot for mye salt i maten, er det i Norge ikke noe krav om merking av saltinnholdet i matvarer. Dermed blir det en vanskelig øvelse å velge mat med lavt saltinnhold. Verdens helseorganisasjon, WHO, vil også ha bedre merking av mat med lite eller ikke noe salt, slik at sunne valg blir enkle valg.

Finland har valgt å lage egne regler for saltinnhold i matvarer, mens norske produsenter selv kan angi innholdet av salt eller natrium på frivillig basis. Svenskene er i gang med sitt eget saltprogram (2007 – 2011). Målet er å halvere befolkningens gjennomsnittlige saltinntak fra 10 – 12 gram per dag til 5 – 6 gram per dag. Engelske helsemyndigheter har siden 2003 ført en kampanje for å senke saltinntaket i befolkningen. Det har ført til at matvarebransjen har forpliktet seg til å senke saltinnholdet i en rekke matvarer.

Norske myndigheter har ikke pålagt norske produsenter å merke matvarer med saltinnhold, men mener at den såkalte nøkkelhullmerkingen øker både produsentenes og forbrukernes interesse for sunnere mat.

Ferdig pizza er et av produktene som inneholder mye salt. Men de unge velger fortsatt frossenpizza, og Grandiosa er blant favorittene. Produsenten, Stabburet, er på sin side opptatt av å nøkkelhullmerke produktene slik at pizzaen blant annet ikke skal inneholde for mye salt.

– Grandiosa Classic har et innhold på 1,1 gram salt pr. 100 gram pizza, og vår nye Grandiosa med biff og løk ligger på samme nivå. Begge disse er innenfor myndighetenes krav til nøkkelhullsmerkede pizzaer. Vi er opptatt av å holde saltnivået i våre pizzaer så lavt som mulig, samtidig er smaken veldig viktig for folk. Der råvarene er salte, som for pepperonipizzaen, blir naturlig nok saltnivået noe høyere, sier Inger Marie F. Ingdahl, informasjonssjef i Stabburet.

Hun opplyser at Stabburet er positiv til et forslag som skal gi mindre salt i maten, og sier de er opptatt av saltinnhold i mat.

– Vi ønsker å bidra til lavere saltinntak i befolkningen, men det er mange hensyn å ta. Stabburet deltar i prosjektet «Lavsalt-produkter» i Norge for å bygge mer kompetanse om hva redusert saltinnhold gjør med kvalitet og holdbarhet, og mattrygghet. Salt handler ikke bare om smak. Vi er opptatt av saltinnholdet i utviklingen av nye produkter, og i forbedring av eksisterende produkter der saltinnholdet er en viktig faktor.

Det er nå over ett år siden nøkkelhullordningen ble innført som felles nordisk merkeordning (17. juni 2009). Myndighetene i Sverige, Danmark og Norge står bak ordningen. Både i Danmark og Norge stiger antall produkter sterkt, og forbrukerne i alle tre land ønsker seg flere produkter med Nøkkelhullet. Det viser en undersøkelse YouGov har gjennomført i samarbeid med Nordisk Ministerråd blant dem som har ansvar for å handle inn mat i husholdningene.

Kjennskapen til Nøkkelhullet er god i alle tre landene. I Danmark kjenner nå 83 prosent av de innkjøpsansvarlige til merket. I Norge er tallet 89 prosent og i Sverige, som har brukt Nøkkelhullet i 20 år, kjenner 98 prosent til merket. Den samme undersøkelsen spør også om hva den enkelte legger vekt på når det handler matvarer. Der viser det seg at saltinnholdet ikke er blant de faktorer forbrukerne er opptatt av. Pris, sukkerinnhold og fett, er mye viktigere (se figur).

Mindre salt, bedre helse

– Å få mennesker til å spise litt mindre salt, vil ha stor innvirkning på blodtrykket, sier professor Ingrid Os ved Ullevål universitetssykehus. Samtidig som blodtrykket senkes, reduseres også risikoen for hjerteinfarkt.

Blodtrykket øker med alderen. Det ser man i de fleste samfunn. Kvinners blodtrykk øker mer enn menns. Naturmennesker og nonner i kloster er unntak, de beholder i større grad et jevnt blodtrykk gjennom livet. Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan medvirke til at blodtrykket øker.

Livsstilsråd med vekt på slanking, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk.

Verdens helseorganisasjon har definert høyt blodtrykk som den hyppigste dødsårsaken i verden. Ifølge WHO skyldes mer enn 18 prosent av alle dødsfall i verden høyt blodtrykk, og i 2025 kan det bety mer enn 1,5 milliarder dødsfall. Dersom ikke myndighetene tar «The Silent Killer», saltet, på alvor.