Europas skattehull

Nå flykter enorme mengder kapital til skatteparadis utenfor EUs «skattepakke», som Kanaløyene, Bahamas og Cayman Islands.Offisielt er Monacos BNP hemmelig, men de fleste anslag sier at landet er blant verdens absolutt rikeste land, sammen med blant annet Luxembourg og Norge. Bankfilialene ligger tett i tett i den bratte byåsen, mellom drøssevis av små leiligheter og poste restante-postbokser. I Monaco har rikfolk fra hele verden kunnet ha en adresse og en bankkonto, og dermed slippe inntekts- og formuesskatt.SVARTE HULLFrihet fra formuesskatt hadde faktisk eksistert i Monaco siden 1869, den gangen Europas kongelige hadde det som lekeplass. Men siden har landene rundt Monaco kjempet for å tette «hullet». DeGaulle sørget allerede i 1962 for at franskmenn ikke kunne slippe skatt i Monaco. Og nå kan det være kroken på døren også for andre. I fjor, samme år som skatteparadisets grunnlegger døde, ble «Frankrikeregelen» i Monaco utvidet til alle borgere i EU. For 1. juli 2005 trådte EUs renteskatt-direktiv i kraft for Monaco. EU har samtidig sluttet lignende avtaler med Sveits, Andorra, Monaco, Liechtenstein og San Marino.EU-RENTE PÅ FORMUEEU-kommisjonen har de siste årene jobbet for å presse Monaco samt alle de andre skatteenklavene i Europa til å betale skatt på renteinntektene til alle EU-borgere. Avtalen er en del av EUs store skattepakke, for at skattenivået og skattepolitikken skal være lik over hele området.Etter at den siste av avtalene var på plass, lanserte EU-kommisjonæren for skatt, Laszlo Kovacs, parolen om at selv om EU-traktaten sikrer fri flyt av kapital, så skal ikke det føre til en legalisering av skatteflukt. Det er med den målsettingen EU nå presser flere og flere skatteparadiser.KARIBISK EU - KANALØYEREU-kommisjonen selv kan bare forhandle med andre selvstendige stater, mens uavhengige territorier må landene selv forhandle med. Holland har sluttet en avtale med De nederlandske Antillene, Storbritannia har satt en «selskapsstopp» på Gibraltar - en klippe med omegn som har rundt 8000 firmaer registrert - og inngått avtaler med de britiske kanaløyene og Isle of Man. I praksis betyr avtalen at EU-borgere nå må betale skatt til sitt hjemland av renter de får fra penger de plasserer i skatteparadis.SVARTE KONTIDen nye renteskatten som avtalen krever er foreløpig lav, et såkalt «Luxembourgnivå» rundt 20 prosent. Med årene skal skatten harmoniseres til det generelle nivået på ca. 30 prosent. «Skattepakken» sørger også for full opplysningsplikt, slik at landene får vite hvor og hva deres borgere plasserer i andre land som er under pakken.De ivrigste motstanderne av denne informasjonsutvekslingen er Sveits, kjent for sine «svarte konti», og EUs egne lavskatt-stater, Østerrike, Belgia og Luxembourg, som har samme modell som Sveits. De fire landene er foreløpig unntatt informasjonsplikt og får beholde sin bankhemmelighet inntil Monaco og de andre småstatene, samt USA, utveksler informasjon.MÅ UT I LYSETI den lange overgangsfasen kan norske og nordiske rikfolk fortsatt spare svart på europeiske konti. Den danske skattejus-ekspert, SF-er og Ligningsrådsmedlem Christen Amby var i utgangspunktet svært skeptisk til hvor effektiv EUs nye avtale er i bekjempelse av skatteflukt så lenge noen land får beholde sin hemmelighetsrett. - Det grunnleggende problemet med skatteflukt er at bankene har interesse av å beskytte kundens interesse og holde hans nasjonalitet hemmelig, sier Amby, og mener en kunde skal være stor idiot for å gå inn i en sveitsisk bank i dag og si «Jeg er borger av EU, så jeg vil at dere skal betale skatt for meg». Luxembourg og Sveits er fortsatt «skattehull», mener han.- Få vet at alle store danske banker, som Jyske og Nordea, har egen filial i Luxembourg uten opplysningsplikt, legger han til.Tror ikke på norsk juksSlike filialer har flere norske banker også. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) bekrefter at slike filialer finnes, men mener ikke de gir mer rom for skattejuks enn noe annet.- Norske borgere kan ha konti i utlandet, men de er pliktige til å rapportere om dem og betale norsk skatt av renteinntektene uansett hvor pengene står, sier Preben Røe i FNH.NORDEA I LUXEMBURGNorge følger i praksis de samme regler som EU-land flest, men er ikke formelt sett bundet av direktivet, for EØS-avtalen dekker ikke skatt. Å skjule penger i utlandet er altså fortsatt forbudt, så vel i Norge som i EU, men det er noe enklere i land med bank-hemmelighold, populært kalt de svarte konti. Talsmann for Nordeas Luxembourgfilial Anders Edlund, som sitter i Sverige, sier til Økonomisk Rapport at Nordea Luxembourg S:A er laget for kunder som flytter utenlands med sine banktjenester.HEMMELIGHOLD HEMMELIG- Filialen vår i Luxembourg bidrar ikke til skatteflukt, men det er klart informasjon om skatteregler i ulike land er en viktig del av rådgivningen vår til internasjonale klienter. Vi følger lokale regler, og i land som har bankhemmelighold leverer vi ikke automatisk skatteopplysninger.Edlund håper likevel direktivet vil fjerne alle fordommer om at filialen hans driver med skatteflukt, og hva verre måtte være, hvitvasking. Han understreker at Sveits og Luxembourg, nettopp på grunn av hemmeligholdet, har noen av verdens strengeste regler for hvitvasking, slik at ulovlige penger ikke skal flyte inn og bli lovlige fordi de er hemmeligholdt.LIECHENSTEIN-KNEPETIfølge danske Amby eksisterer det en slags spesialisering mellom skatteparadisene. Sveits er et internasjonalt deponeringsland, mens Andorra og San Marino er «lokale» deponeringsland. Monaco er først og fremst en plass man flytter til for å bo, ikke skatte, mens Liechtenstein er et sted der man oppretter selskaper og fond.- Et enkelt triks for å slippe den nye loven er for eksempel å opprette et fond i Liechtenstein - som ikke kan sjekkes - og deretter opprette en konto i det liechtensteinske firmaets navn i Sveits, sier Amby.Skattejuristen mener myndighetene jobber så sakte mot bankenes kreativitet at både banker og forbrytere rekker å tilpasse seg virkeligheten fortere enn EU «rekker å ta den inn», og at direktivet slik det forelå ikke var nok til å stanse skatteflukt.- Det er et skritt i riktig retning, men det er langt fra nok, sa Ambye til ØR i fjor sommer da renteskatt ble innført i de fem ministatene og Sveits, men uten å fjerne hemmeligholdelsesretten.I år er han mer positiv, ettersom flere og flere skatteparadiser og områder faller inn under direktivet, blant annet de britiske kanaløyene.UNNSLIPPERSosiolog Oskar Engdahl ved Gøteborg universitet ga i 2004 ut boka «Skatteparadis» og har fulgt utviklingen i skatteparadisene. Han er langt mer optimist enn Amby på mulighetene til å tette hull. Han observerer at lavskatte-territorier som til 2004-2005 lå utenfor EUs skatte-jurisdiksjon har opplevd en massiv tilstrømming av kapital etter at direktivet ble innført i selve EU. Som eksempler på offshore skatteparadiser som har «tjent på» flukten fra skatten i EU nevner han Isle of Man, Jersey og Guernsey.Isle of Man gikk opp fra sine vanlige tre-fire milliarder pund for få år siden til 15 milliarder i 2005. Lignende strømmer med penger går til karibiske øyer som Cayman Islands, og til Afrika og Asia, blant annet Singapore.BAHAMAS-ØYENEPå Cayman Islands utenfor Cuba har for eksempel mengden penger på konti svulmet dramatisk opp i 2004 og 2005 og nådde ved årsslutt i fjor 1200 milliarder dollar, samtidig med at EU-skattehull-tetting ble avtalt og satt i verk. Det er det høyste antallet dollar på konti noensinne, og denne fantasi-aktige summen står på rundt 300 banker i et land som er 264 kvadratkilometer stort, med 40.000 innbyggere og et av verdens laveste BNP per innbygger.På Bahamas har beholdningen steget fra 90 milliarder i 2001 til 850 milliarder dollar i 2005. Antallet fond har gått opp fra 1500 i 1999 til over 6000 i 2005. 98 prosent av disse fondene er fond som ikke dekkes av EUs direktiv.TROR EU HJELPERMengden deponerte midler i lavskatt-land er ifølge Engdahl større enn noen gang, og veksten er størst i de fond som er unntatt det aktuelle EU-direktivet om renteskatt. Han tror EUs nye regler har fått effekt, selv om det ikke ser sånn ut på overflaten.- Mengden med penger som flyttes til skatteparadis som ikke omfattes av EUs avtale kan på den ene side tolkes som at direktivet ikke lykkes, sier han, men fortsetter:- Å tro at strømmen skulle bli mindre ville være naivt. Bare det at dette direktivet kom på plass i seg selv er historisk og noe av en politisk sensasjon. Det har gjort det de facto vanskeligere å skatteflykte enn før, og flukten fra gamle til nye skatteparadis beviser at EUs lovgivning rent faktisk og helt tydelig kan påvirke aktørene på finansmarkedet, og at mer dermed kan utrettes om det er politisk vilje til det.Gjennom OECD forsøker EU-landene også å presse skatteparadiser utenfor europeisk jurisdiksjon, som Bahamas, USA og Singapore.TRILLIONER MED DOLLARHvor store beløp som står i skattely vet ingen. Ifølge Amby er det for England, Tyskland og Storbritannia snakk om summer som vil kunne merkes på statsbudsjettet dersom de ble hentet inn. I Storbritannia alene regner FN-rådgiverorganisasjonen Global Policy Forum med at skatteflukt utgjør beløp på mellom 250 millioner og 1000 milliard kroner. På verdensbasis figurerer «gjettetall» om at svarte bankkonti skjuler så mye som 5000 milliarder dollar, men ingen har eksakte tall. Et anslag fra Tax Justice Network er på mellom 11.000 og 12.000 milliarder US dollar. Det er 45 ganger Norges BNP i 2004.Tidligere finansminister Per Kleppe anslår at problemet er aller størst i u-land, der 50 prosent av rike privatpersoner har plassert kapital i skatteparadiser, og Midtøsten, rundt 70 prosent.LITE NORSKEFor Norge vet ingen tallet, selv om mange fortellinger er fortalt om shippingmilliarder som syltes ned offshore i skatteparadiser i mer tropiske farvann. Men skatteadvokat Johan K. Engelschøien i Haavind advokatbyrå og skatteadvokat og ekspert på utenlandsflytting Einar Harboe tror neppe det finnes norske skatteflyktninger av betydning å snakke om i dag. Det skyldes blant annet at Norge er såpass gjennomsiktig at det blir vanskelig å gjemme penger.- Jeg tror flytting fra Norge til lavskatteland skjer svært sjelden. Det skal visstnok være noen norske i Monaco, og kanskje noe shippingmidler i Singapore, men stort sett er dette et ikke-alternativ for nordmenn. Nordmenn flytter stort sett til utlandet for arbeid, ikke skattefordeler, sier Harboe til Økonomisk Rapport.Det eneste unntaket han kan tenke seg, er nordmenn som har så tyngende formuesskatt at det svarer seg å flytte utenlands, og i den grad denne gruppen flytter utenlands, pleier det å være til England.