EUs indre marked skal moderniseres - Nasjonale barrierer stopper bedrifter fra andre EU-land

EUs indre marked fungerer ikke som det skal. Bedrifter opplever stadig mange barrierer når de forsøker å komme inn på andre nasjonale markeder innenfor EU-området, og handelen på tvers av grensene er langt mindre enn den burde være. Den tradisjonelle metoden med Europakommisjonen som vakthund, fungerer ikke godt nok.

Det erkjenner EU-kommisjonen i et forslag til en revisjon av det indre marked, som ble presentert i forrige uke. Det mest oppsiktsvekkende ved forslaget er at Kommisjonen vil ha en markant endring av strategien for å sikre og utvikle det indre marked. De europeiske forbrukerne skal mobiliseres til å kreve større valgfrihet i markedet. Det samme skal bedriftene, som i større grad enn tidligere selv skal bekjempe de nasjonale barrierene som holder dem utenfor nabolandene.

Dermed innrømmer Kommisjonen at byråkratene i Brussel ikke har krefter og makt til å sikre at visjonen om det indre marked også gjennomføres i praksis. «Det er en fundamental endring vi lanserer her. Det er en ny tilgang til håndteringen av det indre marked. Det vil få en ganske dyptgående effekter for den måten vi regulerer markedet på,» sier Henrik Mørch, som er kontorsjef i EU-kommisjonens Generaldirektorat for Det Indre Marked. Spesielt på to områder har Kommisjonen registrert at tingene ikke fungerer så godt og effektivt som det burde gjøre:

* Mange barrierer: Etter 15 år med Det indre marked er det fortsatt en del hindringer som begrenser bedriftenes aktiviteter over grensene. 28 prosent av europeiske bedrifter opplever forskjellige former for barrierer når de forsøker å slå gjennom på nye, europeiske markeder.

* Manglende aktivitet: Noen områder har ikke utviklet den grenseoverskridende handel som tilsiktet. Det gjelder eksempelvis finansielle tjenester, hvor forbrukerne stadig har nasjonale forsikringer, pensjonsordninger og bankaktiviteter. På disse områdene trenger Det indre marked en ekstra dytt for å komme i gang.

Nye forhold

Det indre marked er et av EUs viktigste varemerker, både som begrep og symbol. I praksis har dette utvidede markedet gitt betydelige fordeler for både europeiske borgere og bedrifter. I forbindelse med forslaget til den kommende revisjonen har Europakommisjonen gjort opp status over det nåværende arbeidet og blant annet presentert beregninger som viser at markedets eksistens har økt velferden for borgerne i Europa. I 2006 er den økte velferden beregnet til 518 euro per EU-borger. Det indre marked har medført en ekstra økonomisk vekst på 2,15 prosent av BNP og i løpet av 15 år ført til etableringen av 2,75 millioner nye arbeidsplasser i Europa.

I den samme perioden har den øvrige verden imidlertid også forandret seg dramatisk. I 1992 dominerte de tre stormaktene Europa, USA og Japan økonomien. I dag har globaliseringen gitt land som Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og Russland økt innflytelse.

Da Det indre marked ble skapt i 1992, hadde EF-samarbeidet 12 medlemsland. I dag er EU en union med 27 medlemsland og ca 500 millioner innbyggere. I 1992 handlet Det indre marked stort sett om fri flyt av varer. I dag utgjør tjenesteytelser den største del av den økonomisk aktiviteten. Det er disse omfattende forandringene, i både EU og omverden, som er bakgrunnen for Europa-kommisjonens nye utspill.

«Vår oppfatning er at Det indre marked er nødt til å omstille seg. Det er en annen verden i dag enn for 15 år siden. I dag raser globaliseringen av sted i 200 kilometer i timen. Samtidig består EU av flere land med flere ulike interesser enn tidligere. Det betyr at det er vanskeligere og tar lengre tid å treffe beslutninger i EU. Og lovgivningen klarer ikke følge med utviklingen,» sier Henrik Mørch.

Forbruker-mobilisering

I dag betrakter EU forbrukere i Det indre marked som en gruppe som må beskyttes. Men ifølge den nye strategien skal de i stedet gjøres til aktører, og med Europa-kommisjonens hjelp bli sterkere medspillere for bedriftene.

Finanssektoren er et område Europakommisjonen setter fokus på i forslaget som kom tirsdag i forrige uke. Det inneholder et antall initiativer når det gjelder kjøp av finansielle tjenester. EU-kommisjonen vil blant annet gjøre det lettere for forbrukerne å skifte bank og forsikringsselskap. Men i tillegg til større frihet vil Kommisjonen også skape en rekke instrumenter for å stimulere forbrukerne til å kjøpe finansielle tjenester på tvers av grensene.

I dag kan en bileier i prinsippet forsikre sin bil i utlandet, og det er mulig å tegne en pensjonsordning hos et utenlandsk selskap. Men i praksis er det stort sett ingen av Europas 500 millioner borgere som benytter seg av disse mulighetene. Så selv om det på papiret er et indre marked for finansielle tjenester, eksisterer det ikke i praksis.

«Det betyr at det ikke er noen konkurranse over grensene som bidrar til å senke prisene,» forklarer Henrik Mørch.

Men Kommisjonen kan ikke gripe direkte inn i dette markedet, og derfor vil den i stedet presentere et nytt våpen – et såkalt consumer scoreboard, en slags forbrukerovervåking av markedet. Dette organet kan, for eksempel, publisere en årlig oversikt over hva en bilforsikring koster i hvert av de 27 medlemslandene, eller hva en livsforsikring koster. Slike oversikter vil være yndet stoff i mediene, og de vil automatisk føre til at journalister stiller kritiske spørsmål ved de dyreste forsikringene, pensjonsordningene og banktjenestene. Hvis det samtidig blir lettere å skifte bank eller forsikringsselskap, og det etableres tverrnasjonale klageordninger for forbrukerne, håper Europa-kommisjonen at det samlet sett vil medføre at EU-borgerne gradvis begynner å kjøpe sine finansielle tjenester på tvers av grensene.

Europa-kommisjonen har tidligere brukt samme metode på bilbransjen. Etter at en liste over bilpriser i de enkelte medlemslandene ble offentliggjort, økte handelen med biler på tvers av grensene i det indre marked betydelig.

Aktivt næringsliv

Det andre avgjørende punktet i Europa-kommisjonens nye forslag er en annerledes prioritering av kampen mot barrierene i det indre marked. Kommisjonen har gitt opp detaljstyringen.

«I et EU med 27 medlemsland kan ikke Kommisjonen styre for å få et indre marked til å fungere. Ta for eksempel spørsmålet om gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner. Det området berører 130 forskjellige forskrifter i Tyskland alene. Kommisjonen har ikke ressurser til å sjekke om Tyskland har gjennomført reglene i hver eneste forskrift,» sier Henrik Mørch.

Derfor skal embetsmennene i Brussel fremover kun fokusere på de helt store sakene. I stedet skal de europeiske bedriftene selv mobiliseres til å være mer aktive i kampen mot barrierene de selv møter.

«Vi hører fra medlemmene at bedriftene stadig møter barrierer. Håndhevelsen av EU-reglene er det største problemet i dag, og det er den nasjonale håndhevelsen i medlemslandene som er problemet,» sier sjefkonsulent i Dansk Industri, Henrik Schramm Rasmussen.

En undersøkelse har vist at 28 prosent av de europeiske bedriftene opplever forskjellige typer barrierer når de forsøker å komme inn på et nytt marked i andre EU-land.

Brorparten av bedriftene som opplever barrierer, velger å tilpasse sine produkter, slik at de kan selges på det nye markedet. En mindre del av bedriftene velger å klage, mens 6 prosent ender med å gi opp markedet på grunn av barrierene.

I dag er praksis oftest slik at bedrifter klager direkte til Kommisjonen, som deretter tar kontakt med det innklagete medlemslandet og undersøker om barrieren er i strid med EU-reglene.

Men for et par år siden opprettet Europa-kommisjonen et spesielt nettverk - Solvit - som i fremtiden skal brukes langt mer aktivt for å løse en del av problemene. Solvit er et nettverk av nasjonale myndigheter i de 27 medlemslandene. Hvis, for eksempel, en dansk bedrift møter en hindring på vei inn i det tyske markedet, kan den kontakte Nærings - og Boligstyret, som deretter tar kontakt med sin tyske motpart. De to myndighetene tar så i felleskap stilling til om det er snakk om en barriere som strider mot prinsippene i det indre marked.

Alle barrierer er nemlig ikke ulovlige. Medlemslandene kan vedta nasjonale, tekniske forskrifter på forskjellige områder. Det kan et land gjøre på områder som ikke er «harmonisert» av EU, og det begrunnes med spesielle forhold i det gjeldende land. Noen land benytter den ordningen ofte - andre land mindre. Tyskland bruker ordningen mest (se figur).

Fordelene for bedriftene med å gå via Solvit er betydelige. En lang rekke problemer er ikke særlig kompliserte, og kan løses mye raskere gjennom Solvit, enn hvis en bedrift skulle klage til Kommisjonen, som deretter skulle overveie om den vil true med å trekke et land for EU-domstolen. Men samtidig advarer næringslivet mot at Kommisjonen helt forlater banen og overlater alt til Solvit-sentrene.

«Desentralisering kan være utmerket, men vi er også litt bekymret, for nasjonale myndigheter er ikke flinke til å holde øye med seg selv, og vi ser en del proteksjonistiske strømninger i Europa for øyeblikket. Eksempelvis hos Sarkozy i Frankrike,» sier Henrik Schramm Rasmussen fra Dansk Industri.

«Naturligvis er det risiko. Men erfaringen viser at vi ikke behøver å intervenere særlig ofte, og at medlemslandene faktisk evner å løse problemene innbyrdes,» sier Henrik Mørch ved Generaldirektoratet for Det indre marked.